Samferdselsminister Knut Arild Hareide planla det neppe, men tidspunktet for å stille krav til Norwegians långivere kan muligens ikke bli bedre. Spørsmålet er om dominoeffekten statens pakke skaper vil skylle ut dagens aksjonærer.

Flyselskapet Norwegian står med ryggen mot veggen. Både finansielt og operasjonelt. Flyene går ikke, kassen er så godt som tom og gjelden enorm. Da er tiden inne for å kaste et kjøttbein til de glefsende kreditorene. Faktisk kan samferdselsminister Knut Arild Hareide ha vært så treffsikker at han kastet kjøttbeinet akkurat så kort at kreditorene forvandles fra tannflekkende kamphunder til pyntelige pudler for å få en del av godbiten.

Hvis Norwegians eiere og långivere stiller opp, vil Hareide gi flyselskapet i alt tre milliarder kroner i statlige lånegarantier. I tillegg vil han at staten skal kjøpe et visst omfang av flytjenester fra Norwegian. Statlig garanterte inntekter, altså. Men da må flyselskapets långivere, og implisitt også eierne, stille opp.

Det akutte i situasjonen tydeliggjøres av at staten tilbyr 300 millioner kroner umiddelbart. At det er behov for 300 millioner med en gang kan vanskelig tolkes på noen annen måte enn at Norwegians kasse er tom. Selskapet er nok rensket for kontanter. Staten hoster opp garantier for 1,2 milliarder kroner til, når og hvis kreditorene går med på å frafalle renter og utsette avdrag i tre måneder. Resten kommer, når og hvis, Norwegian klarer å forbedre soliditeten sin til et såkalt «tilfredsstillende nivå».

Når Hareide først har sagt A, må man forvente at han også er villig til å si B. Ved å gi Widerøe og SAS garantier, uten de samme harde betingelsene, har han i noen grad stilt Norwegian, eller det vil si Norwegians långivere og eiere, opp mot veggen. Og da særlig eierne av to obligasjonslån og et konvertibelt obligasjonslån selskapet tok opp i fjor høst.

Obligasjonseierne har sikkerhet i landingstillatelser på Gatwick. De er normalt sett verdifulle, men ikke nå. Og det vil nok bli en høyst uforutsigbar juridisk hengemyr obligasjonseierne må gjennom for få noen verdier ut av sikkerheten. Det konvertible obligasjonslånet har garantier fra Norwegian-selskapet AAA som eier flyene i Norwegian-flåten. Uten garantiene fra staten, forsvinner AAAs inntekter. Og da er jo den garantien av ganske så tvilsom verdi.

To viktige kreditorgrupper, som også er de långiverne som har de høyeste rentene i låneavtalene, er nå satt opp med ryggen mot veggen. De øvrige långiverne har jo pant i flyene. Norwegians flåte er moderne og får nok en verdi, bare virussituasjonen roer seg.

Det beste for Norwegian nå er om Hareides betingelser tvinger eierne av det konvertible obligasjonslånet og de to obligasjonslånene til å omgjøre sine krav til aksjer. Da vil de også gi et, ikke uvesentlig, bidrag til å forbedre Norwegians soliditet, slik at selskapet innfrir Hareides betingelser for at hele garantipakken på tre milliarder kroner utløses.

Med utgangspunkt i Norwegians foreløpige rapport for fjerde kvartal, vil det innebære at godt over 4,5 milliarder kroner i gjeld omgjøres til egenkapital. Det innebærer mer enn en fordobling av Norwegians egenkapital, målt ved siste årsskifte.

Utfordringen er at underskuddet til Norwegian sikkert vil bli temmelig massivt i første kvartal og andre kvartal og tære kraftig på den bokførte egenkapitalen. Per tidspunkt har imidlertid Norwegian intet å selge. Det er ingen som kjøper fly nå. Og skulle noen ville kjøpe flyene, stikker nok de pantsikrede långiverne av med det meste, om ikke alt, av kjøpesummen.

For Norwegians aksjonærer er alt dette forferdelig dårlig nytt. Ingen må tro at obligasjonseierne vil gi ved dørene, om de går med på å omgjøre obligasjonene til aksjer. Aksjonærene blir sittende igjen med så godt som ingenting. Omgjøringen av obligasjonsgjeld til aksjer vil ikke skje til torsdagens børskurs på 11,45 kroner. Kommaet vil bli flyttet et par hakk til venstre, for å si det slik.

Og kanskje må Norwegian forsøke å gjøre en emisjon som vanner ut og legger større byrder på flyselskapets trofaste eiere. Det må være bittert. For konsernsjef Jacob Schram har nok rett i at Norwegian sto foran tidenes sommer, da coronaviruset kom og ødela alt.

På den annen side. Det er ikke alle flyselskaper i verden som kommer til å klare seg gjennom krisen. Med staten som hjelpende hånd, kan Norwegian klare det. Så når kommaet i aksjekursen har flyttet seg et par hakk til venstre, kan det kanskje være verdt å snuse på aksjen igjen. Hvis det første tallet etter kommaet er lavt nok, vel å merke.

For Norwegian-aksjonærene nytter det ikke å bli sint på hverken konsernsjef Jacob Schram eller finansdirektør Geir Karlsen. Deres jobb er å redde flyselskapet, de ansatte, leverandørene og kreditorene. Aksjonærene kommer, og skal komme, i siste rekke.