Derfor tar koronaviruset så mange liv i Italia
Erik Martiniussen
Journalist og forfatter av boken Krigen mot bakteriene
En dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia.
6000 mennesker har dødd av koronasmitte i Italia på bare to måneder. Den høye dødsraten har skapt bekymring over en hel verden, ikke minst her hjemme da NRK brukte dem i et debattprogram for å skape et verst tenkelig scenario for Norge.
Mange har påpekt at Italia har et høyt aldersgjennomsnitt, og at dette kan være en av årsakene til de høye dødstallene. Men det er langt fra hele forklaringen.
I tillegg til at epidemien kom overraskende på myndighetene, har Italias underliggende antibiotikakrise sannsynligvis forverret situasjonen dramatisk. En dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia.
Årsaken er at mange som nå smittes av korona (sars-cov-2) i Italia, antagelig ikke dør av selve viruset, men heller av sekundære bakterielle infeksjoner forårsaket av resistente mikrober. Hvordan kan dette henge sammen?
Bakteriene angriper
Det er en kjent sak at luftveisinfeksjoner av virus generelt svekker immunforsvaret, slik at bakterier lettere kan angripe. Dette er vanlig også for virus som forårsaker influensa eller forkjølelse. Mellom 10 og 30 prosent av pasienter som legges inn på sykehus med en virusbasert luftveisinfeksjon, får siden en sekundær bakteriell infeksjon, viser tall fra det britiske antibiotikasenteret.
Covid-19 skiller seg imidlertid fra vanlig sesonginfluensa ved at flere av pasientene utvikler lungebetennelse. Alvorlige tilfeller behandles med kunstig oksygentilførsel for å hjelpe pasientens immunforsvar med å slå viruset tilbake.
For å sikre at slike intensivpasienter ikke får en sekundær bakteriell infeksjon, tilføres ofte antibiotika som en del av behandlingen. Antibiotika har som kjent ingen virkning på koronaviruset sars-cov-2, men vil slå ut eventuelle bakterier som ser sitt snitt til å angripe mens pasienten ligger i respirator.
Men hvor vanlig er dette for sars-cov-2?
Halvparten døde
I en studie publisert i anerkjente The Lancet denne måneden fant forskere at over halvparten av pasientene som døde av viruset i Wuhan i Kina, hadde pådratt seg en sekundær bakteriell infeksjon før de døde.
Studien tyder på at sekundære bakterieinfeksjoner spiller en avgjørende rolle i dødeligheten for covid-19, selv om det trengs mer dokumentasjon.
Årsaken er at en bakterieinfeksjon vil kunne angripe viktige stamceller i luftveiene som er nødvendige for at lungevevet skal kunne fornye seg.
Selv med en aggressiv, virusbasert lungebetennelse er det oftest mulig å bli frisk igjen, gjerne med hjelp av oksygentilførsel, så lenge stamcellene i lungene kan reparere skadene igjen. Men dør stamcellene, er man ferdig.
Heldigvis vil en enkel antibiotikakur holde bakteriene tilbake. Da kan immunforsvaret konsentrere seg om å bekjempe virusinfeksjonen, og pasienten blir forhåpentlig frisk igjen.
I Norge vil det være rimelig enkelt å behandle en sekundær bakteriell lungeinfeksjon med antibiotika, noe som vil kunne slå positivt ut på dødsraten for korona. Slik er det ikke i Italia.
Resistente bakterier
Italia er det landet i Europa der flest mennesker dør av resistente bakterier. Årlig dør nesten 11.000 pasienter i Italia av resistente mikrober. Tilsvarende tall for Norge er 69.
De siste dataene fra det europeiske smittevernbyrået (ECDC) viser at 30 prosent av alle bakterieinfeksjoner i Italia forårsaket av E.coli, var resistente mot tredjegenerasjons cefalosporiner, et svært viktig antibiotikum.
Tilsvarende tall for klebsiella-infeksjoner viste at 26,8 prosent bakteriene var resistente mot karbapenem, et såkalt sisteskanse antibiotikum. Ifølge ECDC er flere resistente bakterier nå endemiske på italienske sykehus, noe som betyr at de mer eller mindre har kolonisert sykehusene permanent.
les mer her : https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/awEP27/derfor-tar-koronaviruset-saa-mange-liv-i-italia-erik-martiniussen
Det ser ut til at USA har begynt å forsdtå alvoret med overforbruk av atibiotika.Heldigvis.
-----------
Nye regler ga stor reduksjon i antibiotikabruk i USA
En ny rapport melder om 43 prosent reduksjon i bruk av medisinsk viktige antibiotika i amerikansk kjøttproduksjonen de siste to årene.
Thomas Schanche kommunikasjonsrådgiver
UiT Norges arktiske universitet
Publisert søndag 06. januar 2019 - 04:30
Antibiotikaresistens er på topplisten over trusler mot folkehelsen i verden.
Overforbruk av antibiotika leder til antibiotikaresistens og nærmere 80 prosent av verdens antibiotikaforbruk går til matproduksjon.
I USA var det som i de fleste land utenfor EU, mulig for bønder å kjøpe antibiotika over disk.
I januar 2017 ble det i USA innført et nytt direktiv som krevde at kun veterinærer kunne skrive resepter eller selv gi antibiotika fra listen over medisinsk viktige antibiotika som også brukes av pasienter i Norge og resten av verden.
En ny rapport viser nå at effekten av dette direktivet har vært større enn forventet.
FDA måtte holde tilbake rapporten for å regne over resultatene nok en gang, men tallene er riktige.
Svært overraskende tall
Rapporten viser en nedgang på 33 prosent på bruk av medisinsk viktige antibiotika på matproduserende husdyr på ett år, og 43 prosent på to år.
Dette gir en årlig reduksjon på 2 796 128 kilo av viktige antibiotika, som ville utgjort det totale norske antibiotikaforbruket for mennesker og dyr i over 50 år.
Professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Ørjan Olsvik, applauderer resultatene fra USA.
– Dette er en viktig nyhet i global sammenheng. Tallene fra USA viser at det er mulig å gjennomføre tiltak som gir effekt. Rapporten vil gi en signaleffekt til matprodusenter, myndigheter og forbrukere over hele verden, sier Olsvik.
Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT. (Foto: UiT)
Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT. (Foto: UiT)
Internasjonalt problem
Antibiotikaresistens er allerede i dag et gigantisk problem, forklarer professoren.
– I Europa dør det årlig 33 000 mennesker på grunn av antibiotikaresistens. Særlig barn under ett år er utsatte. Dette gjelder spesielt i Sør-Europa, der bruken av antibiotika på folk og husdyr har vært mer slepphendt enn i nord. Selv med strenge EU-regler, bruker man i Spania 300 milligram antibiotika for å produsere ett kilo kjøtt. I USA brukte man to tredjedeler av dette, før de nye reglene trådte i kraft, sier professoren.
Resistente bakterier kjenner ingen landegrenser, påpeker Olsvik.
– Om man havner på et gresk sykehus etter en mopedulykke, tar man med seg floraen av resistente bakterier fra sykehuset med seg hjem. Det samme skjer om man har oppholdt seg i for eksempel India eller Pakistan over lengre tid, der resistente bakterier er del av den vanlige floraen. Enda større risiko er det med medisinsk turisme som blir stadig mer utbredt, sier han.
Les også:
Nedgang i antibiotikabruken for både folk og fe
Felles kamp mot overforbruk
Kampen for å redusere bruken av antibiotika må vi alle ta, sier professoren.
– Det blir ikke funnet nye antibiotika – og de vi har, skal også brukes på behandling av våre etterkommere. Myndighetene spiller en viktig rolle, men også matprodusenter og forbrukere kan gjøre sitt, sier Olsvik.
– I Norge har vi nærmest fjernet antibiotikabruken i oppdrettsnæringen gjennom å gi fisken vaksiner, mere boltreplass og bedre fôr. I USA blir norsk laks av og til merket som antibiotikafri, og oppnår dermed bedre priser. Gjennom vår forbrukermakt kan vi presse produsenter til å redusere bruken av antibiotika, sier Olsvik.
https://forskning.no/husdyr-medisiner-partner/nye-regler-ga-stor-reduksjon-i-antibiotikabruk-i-usa/1276062
-----------
Nye regler ga stor reduksjon i antibiotikabruk i USA
En ny rapport melder om 43 prosent reduksjon i bruk av medisinsk viktige antibiotika i amerikansk kjøttproduksjonen de siste to årene.
Thomas Schanche kommunikasjonsrådgiver
UiT Norges arktiske universitet
Publisert søndag 06. januar 2019 - 04:30
Antibiotikaresistens er på topplisten over trusler mot folkehelsen i verden.
Overforbruk av antibiotika leder til antibiotikaresistens og nærmere 80 prosent av verdens antibiotikaforbruk går til matproduksjon.
I USA var det som i de fleste land utenfor EU, mulig for bønder å kjøpe antibiotika over disk.
I januar 2017 ble det i USA innført et nytt direktiv som krevde at kun veterinærer kunne skrive resepter eller selv gi antibiotika fra listen over medisinsk viktige antibiotika som også brukes av pasienter i Norge og resten av verden.
En ny rapport viser nå at effekten av dette direktivet har vært større enn forventet.
FDA måtte holde tilbake rapporten for å regne over resultatene nok en gang, men tallene er riktige.
Svært overraskende tall
Rapporten viser en nedgang på 33 prosent på bruk av medisinsk viktige antibiotika på matproduserende husdyr på ett år, og 43 prosent på to år.
Dette gir en årlig reduksjon på 2 796 128 kilo av viktige antibiotika, som ville utgjort det totale norske antibiotikaforbruket for mennesker og dyr i over 50 år.
Professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Ørjan Olsvik, applauderer resultatene fra USA.
– Dette er en viktig nyhet i global sammenheng. Tallene fra USA viser at det er mulig å gjennomføre tiltak som gir effekt. Rapporten vil gi en signaleffekt til matprodusenter, myndigheter og forbrukere over hele verden, sier Olsvik.
Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT. (Foto: UiT)
Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT. (Foto: UiT)
Internasjonalt problem
Antibiotikaresistens er allerede i dag et gigantisk problem, forklarer professoren.
– I Europa dør det årlig 33 000 mennesker på grunn av antibiotikaresistens. Særlig barn under ett år er utsatte. Dette gjelder spesielt i Sør-Europa, der bruken av antibiotika på folk og husdyr har vært mer slepphendt enn i nord. Selv med strenge EU-regler, bruker man i Spania 300 milligram antibiotika for å produsere ett kilo kjøtt. I USA brukte man to tredjedeler av dette, før de nye reglene trådte i kraft, sier professoren.
Resistente bakterier kjenner ingen landegrenser, påpeker Olsvik.
– Om man havner på et gresk sykehus etter en mopedulykke, tar man med seg floraen av resistente bakterier fra sykehuset med seg hjem. Det samme skjer om man har oppholdt seg i for eksempel India eller Pakistan over lengre tid, der resistente bakterier er del av den vanlige floraen. Enda større risiko er det med medisinsk turisme som blir stadig mer utbredt, sier han.
Les også:
Nedgang i antibiotikabruken for både folk og fe
Felles kamp mot overforbruk
Kampen for å redusere bruken av antibiotika må vi alle ta, sier professoren.
– Det blir ikke funnet nye antibiotika – og de vi har, skal også brukes på behandling av våre etterkommere. Myndighetene spiller en viktig rolle, men også matprodusenter og forbrukere kan gjøre sitt, sier Olsvik.
– I Norge har vi nærmest fjernet antibiotikabruken i oppdrettsnæringen gjennom å gi fisken vaksiner, mere boltreplass og bedre fôr. I USA blir norsk laks av og til merket som antibiotikafri, og oppnår dermed bedre priser. Gjennom vår forbrukermakt kan vi presse produsenter til å redusere bruken av antibiotika, sier Olsvik.
https://forskning.no/husdyr-medisiner-partner/nye-regler-ga-stor-reduksjon-i-antibiotikabruk-i-usa/1276062
Med USA sitt forbruk av atibiotika kan man bli mørkredd av mindre . Er det en sammenheng her ser det meget mørkt ut for USA og Trump.
Antibiotikabruken i matproduksjon er redusert i hele EU, med enkelte unntak, skriver European Medicines Agency i sin siste rapport. Norge troner øverst på listen over land med lavt antibiotikaforbruk i besetninger med matproduserende dyr. I norsk husdyrhold brukes det lite eller ingenting av de kritisk viktige typene antibiotika. Dette fører til lav antibiotikaresistens i den norske husdyrpopulasjonen, sammenlignet med resten av EU.
https://norsvin.no/norge-bruker-lite-antibiotika/
Antibiotikaforbruksrapporter for norske sykehus
Antibiotikaforbruksrapporter for perioden 2012-2018 for alle norske helseforetak/private ideelle sykehus finner du i oversikten til høyre på siden.
Rapporter over forbruk av antibiotika pr 2. tertial 2019 er tilgjengelig her: Antibiotikarapporter 2. tertial 2019
Samlet forbruk i norske sykehus av et utvalg bredspektrede antibiotika (penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. generasjon cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner) har blitt redusert fra 17,61 DDD/100 liggedøgn i 2012 til 15,45 DDD/100 liggedøgn i 2018, en reduksjon som tilsvarer 12,2 %. Målet i regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens er at forbruket av disse midlene skal reduseres med 30% innen utgangen av 2020, sammenlignet med forbruket i 2012.
https://www.antibiotika.no/antibiotikaforbruksrapporter-for-norske-sykehus/
https://norsvin.no/norge-bruker-lite-antibiotika/
Antibiotikaforbruksrapporter for norske sykehus
Antibiotikaforbruksrapporter for perioden 2012-2018 for alle norske helseforetak/private ideelle sykehus finner du i oversikten til høyre på siden.
Rapporter over forbruk av antibiotika pr 2. tertial 2019 er tilgjengelig her: Antibiotikarapporter 2. tertial 2019
Samlet forbruk i norske sykehus av et utvalg bredspektrede antibiotika (penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. generasjon cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner) har blitt redusert fra 17,61 DDD/100 liggedøgn i 2012 til 15,45 DDD/100 liggedøgn i 2018, en reduksjon som tilsvarer 12,2 %. Målet i regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens er at forbruket av disse midlene skal reduseres med 30% innen utgangen av 2020, sammenlignet med forbruket i 2012.
https://www.antibiotika.no/antibiotikaforbruksrapporter-for-norske-sykehus/
Norge er veldig restriktiv i bruken av antibotika. Det gjelder i landbruk og på mennesesker . Derfor er vi MYE bedre rustet en resten av europa .
Vi bruker fremdeles allt for mye atibiotika men det trender nedove . Heldigvis !
Vi bruker fremdeles allt for mye atibiotika men det trender nedove . Heldigvis !
Hvordan kan det være så stor forskjell mellom Italia og Norge?