Grunnen til at det ble en finanskrise, var at mange holdt kjeft om problemene helt til siste time før det sprakk, hver gang en bank gikk konk.

Denne krisen vi er inne i nå, er åpen. Bankene er likvide og støttes av myndighetene. Når til og med Trump innrømmer at viruset er et problem, da har vi kommet langt.

Det er kraftig turbulens. Vi vet hva som kommer, det gjorde vi ikke i 2007 og 2008.

Dette går i sykluser.
1973-75 Hongkong krasjer fra 1700-150 poeng.
Jappetiden 1985-87 asiamarkedet krasjer. Mye halvferdige skyskrapere å se fra den tiden.
1995-97 Hongkong krasjer igjen. HK dollars går bananas.
2008-9 usa krasjer, banker og eiendom går i dass.
2020 dagens situasjon.
Alt med ca 10 års mellomrom. Så det er bare å spekulere på hva som skjer rundt 2030.
Og dersom trumpen sitter i 4 år til er vi nok om mulig på vei inn i en ny jappetid,

Krisene kan egentlig ikke sammenlignes, finanskrisen dreide seg mye om likviditet til banker, mye gikk sin gang om enn redusert bilsalg, hus ol
Nå sloss vi mot en usynlig fiende som vi enda ikke har sett slutten på, Total lock down i mange store land gir uant rekkevidde og hva sker når alt kruttet er brukt opp ?.
Aksjer stiger bare midlertidig så de store kommer seg ut så blir eventuellt småsparere som prøver å fange disse aksjene med helt til bunnen.

Nå må dere ikke glemme oljeprisen som også er og vil forbli en markedsknekk fremover.
Ikke bare korona som trekker markedet ned her.

"Aksjer stiger bare midlertidig så de store kommer seg ut så blir eventuellt småsparere som prøver å fange disse aksjene med helt til bunnen."

Jeg skjønner ikke helt denne logikken. Er det kun de store som har lov å selge på midlertidig oppgang? Hva gjør aksjen for å stige på denne måten?
Dukker det plutselig opp en uendelig mengde småsparere som tar unna alle aksjene som de store skal kvitte seg med?

MARKEDET OG ØKONOMITRENDER Peter Warren25.03.2020

Så var vi her. Midt oppe i den største verdidestruksjonen opplevd i en mannsalder. Midt inne i en situasjon og en krise som devirkeligeekspertene hadde advart om ville komme.

Krisen som ville følge dersom ikke tiltakene som ble iverksatt etter den forrige finanskrisen ble tenkt grundig igjennom.

Tiltak som vi visste ville sende risiko i nye retninger uten at det fantes mottagere.

Det er nemlig slik at dersom noen skal kunnekvitteseg med risiko, må noen andre være villige til åpåtaseg denne. Myndighetene globalt hadde etter finanskrisen i praksis fjernet bankene fra å kunne påta seg markedsrisiko uten å løse problemet med å finne noen erstatning.

Tvert imot.

Myndighetene hadde ikke bare latt markedet stå igjen uten noen form for sikkerhetsnett, de hadde i tillegg – gjennom økt regulering og byråkrati – gjort det langt vanskeligere for andre å etablere seg slik at vakuumet kunne fylles.

Begrensninger og kapitalkrav gjorde sitt til at aktører som tok opp stafettpinnen etter bankene, ikke burde bli sittende med posisjoner. Aktørene ble i stedet oppfordret til at jo kortere tid de satt med risiko, desto bedre var det.

De som stiller opp som market makere ønsker derfor å kvitte seg med risikoen umiddelbart. Man vurderer ikke lenger om noe er billig eller dyrt i forhold til en meningsfylt tidshorisont, men kun om det finnes andre man kan dumpe denne risikoen på innenfor et sekund. Fortrinnsvis med gevinst.

Som om mangel på likviditetstilbydere (market makere) ikke utgjorde nok risiko i seg selv, satt myndighetene stille og så hele risikoen i markedet øke gjennom å tillate høyere gjeldsgrad.

Mer korrekt vil være å si at flere lands sentralbanker faktiskoppfordrettil dette gjennom global pengetrykking. Pengene ble benyttet til verdipapirkjøp med blant annet den hensikt å gi markedsaktørene falsk trygghet.

For finansbransjen medførte dette en lang rekke med gullår når det gjaldt inntjening. Aktiviteten og risikoen i finansmarkedene kunne økes med gjeld uten at de selv ble pålagt å bære noe av risikoen for utfallet.

De mange advarslene ble møtt med stillhet, eller i beste fall: «Dette ønsker vi ikke å kommentere» fra myndighetenes side.

Hurtigspol frem til 2020. Økt usikkerhet og et forgjeldet finansmarked gikk brått i møte med en svekket finansiell infrastruktur.

Verdens aksjemarkeder har i gjennomsnitt nettopp vært ned over 30%, markedet for selskapsobligasjoner stengte i praksis da disse i gjennomsnitt hadde falt over 20% i verdi, tilgangen til ny kapital fra annet enn myndigheter er avstengt, råvarepriser har falt gjennom gulvet, markedssvingningene er rekordhøye og valutamarkedet er til tider helt ute av kontroll.

Behovet for likviditet har aldri vært større.

I verdens største aksjemarked er likviditeten på beste kjøper- og selgerkurs blitt redusert med 90%. Dette kan forklare en stor del av kursfallet.

I valutamarkedet har bankene økt differansen mellom sine kjøp- og salgskurser med 300-500%.

Kredittobligasjoner med høy kvalitet (investment grade) har enkelte dager falt mer i verdi enn kredittobligasjoner med laveste kvalitet (high yield).

Vi vet at sistnevnte ikke gir mening, men når pensjonsfond og andre investorer tvinges til å selge og det finnes få kjøpere, blir det blodig.

Det interessante er at det finnes kapital som er interessert i å investere, men økt byråkrati og regulering forhindrer fond som ikke allerede er skadet av situasjonen fra å etablere seg raskt nok. Dette kan gjerne ta over ett år ifølge forvaltere.

Samtidig kvier investorer seg for å gå inn i eksisterende, aktuelle fond fordi man mistenker at verdsettelsene der er altfor optimistiske.

Ingen ønsker å bruke friske penger til å betale for andres tap.

Oppsummert har vi latt grupper med særinteresser og byråkrater navigere oss inn i den situasjonen vi har idag.

Felles for disse er at de selv ikke har «skin in the game».

Lærer vi aldri?

Bankene skjøt seg selv i foten før forrige finanskrise. Det virker som den ene støttepilaren i det frie markedet stadig er under angrep. Hadde all informasjon om hva slags ide som lå bak sub-prime lånene vært kjent, hadde disse lånepakkene aldri blitt tillatt.

Det som bekymrer, er om det nok en gang er informasjon som ikke deles. Informasjon som markedene er avhengig av for å kunne ta riktige avgjørelser. Kan informasjon være manipulert?

Med en president som Trump i spissen for fake-news og ymse konspirasjonsteorier føler jeg meg ikke trygg på noe som helst..

https://www.youtube.com/watch?v=vLIa7u8tLj4

https://www.youtube.com/watch?v=T7up38Jyv0w&list=PLRgTUN1zz_ofJoMx1rB6Z0EA1OwAGDRdR

Kriser kommer plutselig, koronakrisen kommer sakte. Finanskrisen var en rekke kriser

Som en tsunami. Folk følger nysgjerrig etter vannet som trekker seg sakte tilbake, for deretter plutselig bli slukt i en flodbølge i retur.

Fra halvspøk til alvor. Se ikke bort fra at det er en rekke kriser som utløses denne gangen også.

Det kom to "kriser" samtidig denne måneden, koronakrise og oljekrise. I tillegg strever en del junkies blant oss med noe de kaller klimakrise, det er mange kriser å hanskes med for tiden.

Er ingen ekspert på aksjemarkedet, men at USA skal ha 3 dager på rad med oppgang, og spesielt med i dag med den økningen i folk som søker etter arbeidsledighetspenger, det skjønner jeg bare ikke.

Greit nok med litt «helikopterpenger», men det varer bare en liten stund, det hjelper lite når det ikke er jobber å gå tilbake til når de pengene er brukt opp.

En ting er sikkert at Usa slipper ikke Corona krisen med kun en 10% nedgang ! Jo mer de utsetter fallet jo større blir det.

Det er ingen oljekrise. Det er bare Saudi som har skrudd ned prisen. Dette har vi visst kunne skje i årevis! Hallo!

Vi kan jo kalle det hva vi vil, men for oljeprodusenter må det jo fortone seg som en krise når prisen reduseres med 50 % i løpet av et par dager, derfor oljekrise, en krise i oljebransjen, eller en oljepriskrise, om du vil.

Vi har forresten fått enda en krise, i følge rørmannen Raymond, en arbeidsledighetskrise. Det må være fryktelig å plutselig stå uten en jobb å gå til, det kreves mye sosial- og økonomisk-omstilling for den enkelte. Oslos politikere våkner nå opp til politiske realiteter, til nå har de sølt bort penger på lekeplasser, blomsterkasser og sykkelveier, kanskje de fremover må bruke bompenger på å få folk i arbeid(?)

Tror ikke folk husker hvordan det var under finanskrisen, var langt større usikkerhet da! Kan ikke sammenlignes en gang, det var total panikk. Krisepakkene satt også MYE lengre inne enn i dag. Da var det tross alt upopulære banker som skulle reddes, og det var litt politikk i bilde. Nå konkurreres det bare om størst mulig krisepakker. 2.2 trillioner USD, regn litt på det.

I dag fremstår det såkalte "dødskrysset" mer tydelig:

http://schrts.co/GtUzKXUb

”Dødskrysset” hva er nå det det? Jo det er når 50 dagers glidende snitt, MA(50), krysser 200 dagers glidende snitt MA(200) fra oversiden. Hva betyr det? jo retningen er da rett ned.

Godaften fra Realist

Bare minner om at Oslo Børs sto i 526 poeng i mai 2008 - og falt til ca 190 poeng i november 2008. - dvs falt mer enn 60%. Og finanskrisen (skapt av myndighetene i USA gjennom deregulering av US bankene gjennom hele 90 tallet - hvor det ble en menneskerett i USA at alle skulle ha egen bolig 100% finansiert osv, osv..) var forholdsvis enkel å håndtere i forhold til det vi er midt inne i nå. Så bare spenn sikkerhetsbeltet - vi har såvidt sett starten av hva som skal skje på verdens børser.

Helt riktig outsider, aksjer pr idag er ikke rimelig i historisk sammenheng, og dette kan nok sammenlignes m d for 90 år siden. Enkelte stater i usa stenger ned til juni, cnbc for en time siden, til juni ..... 2 mnd fram og det de enkelte stater har fått i overføringer er bare halvparten av hva de kommer til å tape, og olja, blir gitt bort.
Dette e bare starten ja, trenger nok sikkerhetsbelter a la det man bruker i rally....

https://www.cnbc.com/2020/03/31/jeffrey-gundlach-says-the-coronavirus-sell-off-will-worsen-again-in-april-taking-out-the-march-low.html

S$P500 har bare falt 20%. vanlig at den faller 40-60%. bunnen er ikke nådd. Nå kommer en større nedgang.

Jeg opplevde at panikken i aksjemarkedet var større i 2008. Bankfolk spydde i søppelbøtta etc. Det er egentlig litt rart, for det var «bare» en finansiell krise. At ting forløper roligere nå skyldes kanskje at tilliten til at myndigheter vil intervenere i markedet på en effektiv måte, er større nå. Hvorfor satse på en nedgang i verdipapirmarkedet når eierne av seddelpressen vil holde dem oppe? Det er ikke et veddemål jeg vil ta. Sentralbankene, med FEDi spissen, kan sågar intervenere dirkete i aksjemarkedet. Da shorter man ikke markedet. Hvorfor gjør gjør myndighetene dette? En regel: don't let the value of assets collapse. Da forsvinner sikkerhet for lån, bankene må kreve tilbakebetaling for å tilfredsstille egenkapitalkrav og markedet går i en negativ spiral som i et kort perspektiv knapt har noen bunn. Det betyr at store mengder penger forsvinner ut av samfunnsøkonomien. Vi får en kontraksjon. Deflasjon. Lavere økonomisk aktivitet med selvforsterkende effekter. Jeg mener at man relativt trygt kan investere nå. Trump lar ikke markedet gå åt skogen, og jeg tror vi skal være glade for det. Særlig vi som eier aksjer...

1 kvartal og reallokering ferdig. Forberedelse på krakk i april når USA virkelig forstår hva viruset egentlig er og at alle TRUMP milliardene inn i markedene aldri vil hjelpe menigmann med alle helikopterpengene i lengden. NY finanskrise på gang med nedgang på eiendom og banker som vil kapitulere uten hjelp fra staten. Oljepris til 10 dollar etc. Historien viser 50% nedgang uten å ha denne usynlige fienden som viruset er. Nedgangen i verdensøkonomien blir mye større enn vi kan forestille oss. Håper det går bra med menneskeheten men økonomien kommer til å slite i flere år og børsene vil stupe mere enn vi noen gang kan forestille oss.
ARMAGEDDON

Når kjøperne forsvinner, tilbakekjøp stanses, utbyttene kuttes, hva skjer da med markedsbalansen?

Vil det fremdeles være nok kjøpere til å holde kurser oppe? Virker jo som om likviditetskrisen deøvis har blitt fikset av FED, for nå.