En Nobeltom stol i kongeriket Norge er tildelt «ovasjoner og «stående» applaus via CNN og BBC. Dermed ble det bekreftet for all verden: At en stol er "besatt" på den himmelske freds plass mad in noway, trenger ikke å være noe mindre "tom" av den grunn.
http://www.dagbladet.no/2010/12/10/nyheter/nobels_fredspris/innenriks/liu_xiaobo/kina/14652127/?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/nobels-fredspris/jagland-maa-avlyse-kina-tur/a/10024175/

Fra 1949 til 1999 var Norge et lojalt NATO-medlem, basert på forestillingen om at NATO var en «forsvarsallianse». På disse 50 årene var norske soldater aldri involvert i offensive krigshandlinger. I 1999 skjedde et dramatisk brudd med etterkrigstidens politikk, da Norge for første gang deltok i en angrepskrig. Jugoslavia var bare startskuddet. De siste 20 årene har Norge deltatt i aktiv krigføring en rekke ganger, drept sivile og ødelagt stater. Dette i skarp kontrast til situasjonen under den kalde krigen, da Norge unnlot å delta i USAs mange kriger rundt om i verden.

Norges holdning har vært at all krigføring skal utføres innenfor FNs rammer og være basert på FNs sikkerhetsråds resolusjoner. Etter at NATO endret strategi til «out-of-area», dvs. å igangsette militære operasjoner utenfor medlemslandenes territorium, har Norge blitt et militært støttehjul for USAs krigsmaskineri og deltatt i flere ulovlige kriger.

Afghanistan

Norges krigføring i Afghanistan startet i 2001 og pågår ennå. 18 år med NATO-krig har vært en katastrofe for det afghanske folket. Glem pratet om menneskerettigheter, likestilling og utdanning for barn; dette er realpolitikk. Godal-utvalget fordømmer bruken av humanitær retorikk for å forklare Norges tilstedeværelse i Afghanistan.

Norske myndigheter har tre hovedmål for «engasjementet» i Afghanistan. Det første og viktigste er alliansedimensjonen; å støtte USA og bidra til å sikre NATOs relevans. Norge har vært en god alliert og har i stor grad oppnådd dette målet. Det andre målet er å bidra til internasjonal terrorbekjempelse, ved å hindre at Afghanistan igjen blir et arnested for terror. Dette målet er bare delvis nådd, ifølge Godal-utvalget. Det tredje hovedmålet er å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom langsiktig bistand og fredsdiplomati. Dette målet er definitivt ikke nådd.

Under bombingen i Libya ga NATO luftstøtte til de islamistiske militsene som kriget mot Gaddafi-regimet. Norske F-16 jagerfly opererte i praksis som luftvåpenet til Al Qaida-styrkene på bakken! Norske fly slapp 588 bomber i 130 bombeangrep. Til dags dato er målene for disse bombene klassifisert informasjon, og den norske offentligheten har ikke sikker kunnskap om effekten av bombingen, hvor mye infrastruktur de norske bombene ødela, eller hvor mange sivile de drepte.

Da Gaddafi ble drept og styret falt, tok de islamistiske gruppene med seg våpnene til Syria, der de fortsatte kampen mot Assad. Norge fortsatte deretter sin operasjonelle støtte til islamistiske militser, ved å trene opprørsgrupper i Jordan.

Syria

Den væpnede kampen mot Syrias regjering, det som i vestlige medier omtales som en «borgerkrig», ble drevet frem av islamistiske opprørere, og støttet av land som Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia. Den offisielle norske holdningen er å støtte de «moderate» opprørerne, men i praksis består opposisjonen mot Assad-regjeringen av islamistiske grupper, i mange tilfeller med koblinger til Al-Qaida og IS. Uroen eskalerte til en fullskala krig i 2012, der mer enn 5000 væpnede grupper var i aksjon. Da all innsats for å starte en operasjon med FN-mandat mislyktes, sendte Russland tropper for å støtte Assad-regjeringen.

Ingen amerikansk president etter den andre verdenskrig ville ha kommet gjennom Nürnberg-prosessene med æren i behold. Noam Chomsky

hva med våre 10 siste storting, med sine partiledere?

Etter mangelen på resultater i Afghanistan, og ødeleggelsen av Libya, er det vanskelig å forstå at norske journalister ikke reagerte da Norge engasjerte seg i Syria-krigen i 2016. Dette skulle normalt vært en stor nyhetssak, men norske medier var nærmest tause.

I moderne krigføring fungerer mediene som en «slagmark for propaganda», derfor kreves det mot og profesjonalitet for å konfrontere fortellingen som blir gitt av regjeringer under krigføring. Det er nærliggende å konkludere at norsk presse har sviktet i rollen som «den fjerde statsmakt».

«Vasallstat, i folkeretten en stat hvis selvstyre er begrenset pga. en annen, suveren stats overherredømme. I alminnelig språkbruk også om forhold hvor avhengigheten er politisk, militær eller økonomisk.» – definisjon i Store norske leksikon (snl.no)