Vestlige journalister tør ikke dra inn i Libya, selv ikke Sidsel
Sidsel Wold, så rapportert så pent om når dette "demokratiet" som også Norge var med, i å få bombet inn i Libya?
https://www.derimot.no/russisk-tv-rapporterer-fra-libya/
https://midtifleisen.wordpress.com/2020/02/14/russisk-tv-rapporterer-fra-libya/
https://www.derimot.no/russisk-tv-rapporterer-fra-libya/
https://midtifleisen.wordpress.com/2020/02/14/russisk-tv-rapporterer-fra-libya/
Store deler av Berhard-Henri Lévys liv har vært krig. Som arving av en stor formue i Paris startet playboyen og kjendisfilosofen karrieren som krigsreporter i Bangladesh under frigjøringskrigen mot Pakistan i 1971. Siden har han rapportert fra krigene i Bosnia, Afghanistan og Georgia.
I 2011 gikk han fra å rapportere om krig til å selv drive fram en krig. I mars 2011 snek han seg inn i Benghazi for å møte lederne av det begynnende opprøret mot Muammar al-Gaddafi. Fra den libyske opprørshovedstaden drev han kjendisdiplomati for intervensjon og fikk Frankrikes president Nicolas Sarkozy med på å angripe Gaddafi.
Han feiret Natos bombing av Libyas diktator og omtalte intervensjonen som den første krigen uten egeninteresse. Men visste han at den franske etterretningstjenesten DSGE allerede hadde vært i Benghazi og at franske myndigheter allerede støttet opprørerne i det skjulte – i bytte mot Libyas oljerikdom den dagen Gaddafi falt?
https://www.klassekampen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20151112/ARTICLE/151119988&template=printart
I mars 2011 dro en kontroversiell skikkelse av den franske intelligentsia, en filosof og forfatter som har ganske interessante politiske kontakter rundt om i verden med tanke på det faktum at han er en intellektuell, Bernard-Henri Lévy, til Benghazi og møtt Gaddafi-motstandere.
Da han ble spurt om hvorfor han hadde gjort det, sa han: "Det var menneskerettigheter, at en massakre ble forhindret, og bla bla bla - men jeg ville også at de skulle se en jøde forsvare befrierne mot et diktatur, for å vise brorskap .Jeg ville at muslimene skulle se at en franskmann, en vestlending og en jøde kunne være på deres side. "
Da Bernard-Henri Lévy kom tilbake fra Benghazi til Paris, møtte han umiddelbart den franske presidenten Nicolas Sarkozy og sa at velten av Gaddafi var den eneste løsningen i Libya. Det var overraskende at Sarkozy og Lévy, som hadde motsatte synspunkter, var enige om det, og Lévy plutselig ble Sarkozys utsendte. Lévy brakte den libyske opposisjonen sammen med daværende amerikanske utenriksminister Hillary Clinton. Obama var fortsatt nølende, men Clinton forsto raskt situasjonen.
Da Gaddafi sendte et stort konvoi over opposisjonen i Benghazi, begynte franske fly bombardement, med Storbritannia og USA like etter. Noen 112 Tomahawks ble lansert fra Middelhavet, og koalisjonens kampanje fortsatte i syv måneder. Lévy var ganske fornøyd med intervensjonen og sa at "NATO-oppdraget, så vidt jeg er opptatt av, var som det måtte være."
I sin dokumentar "The Oath of Tobruk" gikk han i detalj om hvordan han overtalte en konservativ president i sin rolle i NATOs intervensjon og FNs sikkerhetsråds resolusjon fra 1973 og som venstresidens. Selv om alle i Frankrike kjenner hans spillbytterrolle i Libya-intervensjonen, var ikke verden og er fortsatt ikke klar over det.
På den annen side var nok Sarkozy på jakt etter en grunn, et omslag, en unnskyldning for å gripe inn i Libya, og Lévy som en "veldig berømt intellektuell" gjorde jobben hans lett. Frankrike anerkjente National Transition Council (NTC) og overbeviste andre om å gripe inn i Libya for å styrte Gaddafi.
Fram til da hadde Lévy spilt rollen som menneskerettighetsforkjemper veldig bra. I juni 2011, da han dro til Israel og møtte den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu, ble hans intensjon bak kulissene imidlertid avslørt. Han ga et løfte til Netanyahu og kunngjorde det. Filosofen sa til Agence France-Presse (AFP) at i et 90-minutters møte med Netanyahu ville den nye regjeringen i Libya ha et godt forhold til Israel når Gaddafi ble styrtet.
Selv om disse ordene gjorde Israel veldig glad, forårsaket det stort sinne i arabiske gater. Selv om NTC benektet det, brukte Gaddafi denne påstanden til slutten. Dette var også en unik mulighet for UAE, Saudi Arabia og Gulf-landene til å snu retningen til den arabiske våren. Begge begynte å jobbe på Libya og Egypt ved å anklage det muslimske brorskapet for å samarbeide med Israel. Selv om Mustafa Abdul Jelil, som sto i spissen for NTC, holdt en seierstale etter velten av Gaddafi i oktober 2011, og lovet et land med islamske regler for å snu den falske oppfatningen i den arabiske verden; denne gangen ble situasjonen mer komplisert. Han gjorde de vestlige landene mistenksomme overfor opposisjonen.
François Hollande, som ble valgt til president i Frankrike i mars 2012, ville ikke høre på den militante skribenten Lévy, som den forrige presidenten, men arven etter Lévy fikk vestlige land til å endre mening om Syria, og de var uenige om å styrte Bashar Assad . Han gjorde det også lettere for Russland å gi åpen støtte til Assad.
https://www.dailysabah.com/columns/merve-sebnem-oruc/2020/01/22/did-bernard-henri-lvy-bring-the-civil-war-to-libya
Lévy, en tilhenger av Emmanuel Macron, den nåværende presidenten i Frankrike, har forlatt scenen, men historien vil aldri glemme hans rolle i blodutgytelsen i Libya.
_______________________________________________________________
En liten, ekkel dekadent kødd av en pappagutt som har påført verden så mye lidelser at han kan nesten settes i bås sammen med Hitler, Stalin og Mao.
Et skadedyr.
I 2011 gikk han fra å rapportere om krig til å selv drive fram en krig. I mars 2011 snek han seg inn i Benghazi for å møte lederne av det begynnende opprøret mot Muammar al-Gaddafi. Fra den libyske opprørshovedstaden drev han kjendisdiplomati for intervensjon og fikk Frankrikes president Nicolas Sarkozy med på å angripe Gaddafi.
Han feiret Natos bombing av Libyas diktator og omtalte intervensjonen som den første krigen uten egeninteresse. Men visste han at den franske etterretningstjenesten DSGE allerede hadde vært i Benghazi og at franske myndigheter allerede støttet opprørerne i det skjulte – i bytte mot Libyas oljerikdom den dagen Gaddafi falt?
https://www.klassekampen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20151112/ARTICLE/151119988&template=printart
I mars 2011 dro en kontroversiell skikkelse av den franske intelligentsia, en filosof og forfatter som har ganske interessante politiske kontakter rundt om i verden med tanke på det faktum at han er en intellektuell, Bernard-Henri Lévy, til Benghazi og møtt Gaddafi-motstandere.
Da han ble spurt om hvorfor han hadde gjort det, sa han: "Det var menneskerettigheter, at en massakre ble forhindret, og bla bla bla - men jeg ville også at de skulle se en jøde forsvare befrierne mot et diktatur, for å vise brorskap .Jeg ville at muslimene skulle se at en franskmann, en vestlending og en jøde kunne være på deres side. "
Da Bernard-Henri Lévy kom tilbake fra Benghazi til Paris, møtte han umiddelbart den franske presidenten Nicolas Sarkozy og sa at velten av Gaddafi var den eneste løsningen i Libya. Det var overraskende at Sarkozy og Lévy, som hadde motsatte synspunkter, var enige om det, og Lévy plutselig ble Sarkozys utsendte. Lévy brakte den libyske opposisjonen sammen med daværende amerikanske utenriksminister Hillary Clinton. Obama var fortsatt nølende, men Clinton forsto raskt situasjonen.
Da Gaddafi sendte et stort konvoi over opposisjonen i Benghazi, begynte franske fly bombardement, med Storbritannia og USA like etter. Noen 112 Tomahawks ble lansert fra Middelhavet, og koalisjonens kampanje fortsatte i syv måneder. Lévy var ganske fornøyd med intervensjonen og sa at "NATO-oppdraget, så vidt jeg er opptatt av, var som det måtte være."
I sin dokumentar "The Oath of Tobruk" gikk han i detalj om hvordan han overtalte en konservativ president i sin rolle i NATOs intervensjon og FNs sikkerhetsråds resolusjon fra 1973 og som venstresidens. Selv om alle i Frankrike kjenner hans spillbytterrolle i Libya-intervensjonen, var ikke verden og er fortsatt ikke klar over det.
På den annen side var nok Sarkozy på jakt etter en grunn, et omslag, en unnskyldning for å gripe inn i Libya, og Lévy som en "veldig berømt intellektuell" gjorde jobben hans lett. Frankrike anerkjente National Transition Council (NTC) og overbeviste andre om å gripe inn i Libya for å styrte Gaddafi.
Fram til da hadde Lévy spilt rollen som menneskerettighetsforkjemper veldig bra. I juni 2011, da han dro til Israel og møtte den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu, ble hans intensjon bak kulissene imidlertid avslørt. Han ga et løfte til Netanyahu og kunngjorde det. Filosofen sa til Agence France-Presse (AFP) at i et 90-minutters møte med Netanyahu ville den nye regjeringen i Libya ha et godt forhold til Israel når Gaddafi ble styrtet.
Selv om disse ordene gjorde Israel veldig glad, forårsaket det stort sinne i arabiske gater. Selv om NTC benektet det, brukte Gaddafi denne påstanden til slutten. Dette var også en unik mulighet for UAE, Saudi Arabia og Gulf-landene til å snu retningen til den arabiske våren. Begge begynte å jobbe på Libya og Egypt ved å anklage det muslimske brorskapet for å samarbeide med Israel. Selv om Mustafa Abdul Jelil, som sto i spissen for NTC, holdt en seierstale etter velten av Gaddafi i oktober 2011, og lovet et land med islamske regler for å snu den falske oppfatningen i den arabiske verden; denne gangen ble situasjonen mer komplisert. Han gjorde de vestlige landene mistenksomme overfor opposisjonen.
François Hollande, som ble valgt til president i Frankrike i mars 2012, ville ikke høre på den militante skribenten Lévy, som den forrige presidenten, men arven etter Lévy fikk vestlige land til å endre mening om Syria, og de var uenige om å styrte Bashar Assad . Han gjorde det også lettere for Russland å gi åpen støtte til Assad.
https://www.dailysabah.com/columns/merve-sebnem-oruc/2020/01/22/did-bernard-henri-lvy-bring-the-civil-war-to-libya
Lévy, en tilhenger av Emmanuel Macron, den nåværende presidenten i Frankrike, har forlatt scenen, men historien vil aldri glemme hans rolle i blodutgytelsen i Libya.
_______________________________________________________________
En liten, ekkel dekadent kødd av en pappagutt som har påført verden så mye lidelser at han kan nesten settes i bås sammen med Hitler, Stalin og Mao.
Et skadedyr.
Etter å ha bistått Killary Clinton/Obama og skapt et helvete på jord i Libya, sier og skriver NATO-sekretær Jens Stoltenberg. Jeg ville gjort det samme i dag. Og jeg knuser gjerne Libya igjen?
Det norsk folk betalte bomber og granater dengang. (En bombe kostet ikke mer enn en stk. sykehjemsplass her hjemme i Norge sa Jens- Alle traff blink sa forsvarssjef Sundt pent antrukket i sommer uniform.) De gjør det engang til, for det vil Ine Marie Søreide fra partiet Høgre besørge, med bistand fra FRP forsvarsminister viss navn ikke verd å gjengi.
https://steigan.no/2018/10/nato-leder-jens-stoltenberg-knuser-gjerne-libya-igjen/
Jens hadde gjort det samme om igjen. Bart Eide skrøt av Libyarapporten til Petersen. Den bør utgis i toalettrull form.
https://steigan.no/2018/09/libya-utredningen-og-medienes-ansvar/
Trump Capo http://monsanto.no/index.php/no/privatiseringsbolgen/272-trumps-capo
https://www.derimot.no/kosovos-statminister-jeg-tjener-usa-balkankrigenes-hensikt-gi-usa-militaert-fotfeste/
Det norsk folk betalte bomber og granater dengang. (En bombe kostet ikke mer enn en stk. sykehjemsplass her hjemme i Norge sa Jens- Alle traff blink sa forsvarssjef Sundt pent antrukket i sommer uniform.) De gjør det engang til, for det vil Ine Marie Søreide fra partiet Høgre besørge, med bistand fra FRP forsvarsminister viss navn ikke verd å gjengi.
https://steigan.no/2018/10/nato-leder-jens-stoltenberg-knuser-gjerne-libya-igjen/
Jens hadde gjort det samme om igjen. Bart Eide skrøt av Libyarapporten til Petersen. Den bør utgis i toalettrull form.
https://steigan.no/2018/09/libya-utredningen-og-medienes-ansvar/
Trump Capo http://monsanto.no/index.php/no/privatiseringsbolgen/272-trumps-capo
https://www.derimot.no/kosovos-statminister-jeg-tjener-usa-balkankrigenes-hensikt-gi-usa-militaert-fotfeste/
Libya gått fra å være et land som tiltrakk seg investorer fra hele verden til en stat som eksporterer migranter, inkludert sine egne innbyggere – 55 % av befolkningen har utvandret og søkt asyl rundt om i verden.
En stat som hadde noen av de beste ekspertene innen jus og konstitusjonell rett i verden, som var i stand til å utforme en ny og moderne grunnlov, er nå blitt en stat som styres av 1500 militser. Og endelig, fra å være en stat der tyveri ble ansett for å være noe merkelig og uvanlig, til en stat der lemlestede menneskekropper og råtnende lik ble lesset av i gatene og langs veiene, noe som ble en rutine hver morgen og en normal foreteelse over hele landet.
https://www.hannenabintuherland.com/mideast/eksklusivt-memorandum-om-libya-ved-dr-saif-al-islam-gaddafi-falske-pastander-la-til-grunn-for-libya-krigen-2011-herland-report/
En stat som hadde noen av de beste ekspertene innen jus og konstitusjonell rett i verden, som var i stand til å utforme en ny og moderne grunnlov, er nå blitt en stat som styres av 1500 militser. Og endelig, fra å være en stat der tyveri ble ansett for å være noe merkelig og uvanlig, til en stat der lemlestede menneskekropper og råtnende lik ble lesset av i gatene og langs veiene, noe som ble en rutine hver morgen og en normal foreteelse over hele landet.
https://www.hannenabintuherland.com/mideast/eksklusivt-memorandum-om-libya-ved-dr-saif-al-islam-gaddafi-falske-pastander-la-til-grunn-for-libya-krigen-2011-herland-report/
Trine Skei Grande traff atmosfæren i Norges nasjonalforsamling da hun sa, hun så på krigen som en unik mulighet til å vise verden hvilke verdier «vi» står for. KrFs representant nåværende nestleder Dagrun Eriksen støttet entusiastisk opp om bombingen med en analyse av Libya som for alltid vil fortjene en sentral plass i historien om norske tenkemåter: «Den arabiske verden trenger nå en reformasjon der man ikke bare skifter ut tyranni med folkestyre, men der man også skifter ut vilkårlig maktmisbruk med respekt for menneskerettigheter, skifter ut kvinneundertrykkelse med likeverd og likestilling, skifter ut fordommer med utdanning, skifter ut korrupsjon med en rettsstat.»
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Den-politiske-eliten-ante-ikke-hva-de-gjorde-da-de-gikk-inn-for-a-sende-F-16-fly-til-Libya--Terje-Tvedt-8166038.html
https://www.idunn.no/nnt/2015/03/tausheten_om_libya
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Den-politiske-eliten-ante-ikke-hva-de-gjorde-da-de-gikk-inn-for-a-sende-F-16-fly-til-Libya--Terje-Tvedt-8166038.html
https://www.idunn.no/nnt/2015/03/tausheten_om_libya
Redigert 17.04.2020 kl 05:58
Du må logge inn for å svare
Stoltenberg oppsummerte: «Vi» står sammen med verdenssamfunnet.
Vi merker oss at operasjonene blir hilst velkommen blant folk i den arabiske verden (…) – og det i en historisk tid der befolkningen i land etter land i regionen reiser seg mot eneveldige ledere og krever respekt for demokrati og universelle menneskerettigheter.
Men «vi» sto jo definitivt ikke sammen med verdenssamfunnet. I Sikkerhetsrådet var Kina og Russland imot, og store land som India og Tyskland var skeptiske. Den arabiske verden hilste ikke operasjonene velkomne. Tvert imot: Den arabiske liga fordømte bombingen. Den afrikanske union fordømte aksjonen, og krevde i stedet forhandlinger med Gaddafi. Opprørerne reiste seg ikke til kamp for «universelle menneskerettigheter». Mange av dem hadde aldri hatt det på sin agenda, rett og slett fordi de var islamister. Allerede på dette tidspunktet visste alle som fulgte med og som hadde minimal kunnskap om Libyas korte fortid som stat, at det var altfor enkelt å si at opprørerne krevde «respekt for demokrati».
Vi merker oss at operasjonene blir hilst velkommen blant folk i den arabiske verden (…) – og det i en historisk tid der befolkningen i land etter land i regionen reiser seg mot eneveldige ledere og krever respekt for demokrati og universelle menneskerettigheter.
Men «vi» sto jo definitivt ikke sammen med verdenssamfunnet. I Sikkerhetsrådet var Kina og Russland imot, og store land som India og Tyskland var skeptiske. Den arabiske verden hilste ikke operasjonene velkomne. Tvert imot: Den arabiske liga fordømte bombingen. Den afrikanske union fordømte aksjonen, og krevde i stedet forhandlinger med Gaddafi. Opprørerne reiste seg ikke til kamp for «universelle menneskerettigheter». Mange av dem hadde aldri hatt det på sin agenda, rett og slett fordi de var islamister. Allerede på dette tidspunktet visste alle som fulgte med og som hadde minimal kunnskap om Libyas korte fortid som stat, at det var altfor enkelt å si at opprørerne krevde «respekt for demokrati».
Sidsel Wold, fy pokker. NRK bør sende reprise der hun rapporterte når Libya ble "menneskerett og demokratibombet" tilbake til steinalderen. Et syn ikke for guder, men idioter.