Tipper det er fordi mange av hans lesere føler det sanme som Hegnar.

Selv i disse Coronatider, hvor det rapporteres om høye dødsfall i enkelte land pga antibiotikaresistens som kan spores tilbake til bla. løssluppen bruk av antibiotika i dyreproduksjonen pga. pressede marginer, klarer ikke enkelte å se verdien av norsk landbruk. Utrolig!

Edit, klipp fra db.no:

Årsaken er den ekstreme bruken av antibiotika. Dette fører til at bakterier blir resistente.

I primærmedisinen i Italia deles det ut nesten dobbelt så mye antibiotika som i Norge.

Enda verre er det i kjøttproduksjonen. Tonnevis av antibiotika går rett inn i 10 millioner svin i landet årlig. Her er 70 prosent av E.coli-bakteriene resistente.

Italia er det landet i Europa der flest, nesten 11.000, dør av resistente bakterier årlig. Tilsvarende tall for Norge er 69.

– Italia sliter enormt med resistente bakterier på sine sykehus. Disse kan angripe pasienter som ligger til behandling i respirator for korona, og slik øke dødstallene, sier Martiniussen.

Vi er tryggere i Norge
Norge har langt mindre problemer med resistens og intensivpasienter her vil dermed ikke få samme utfordringer.

«Her hjemme skal vi nå være svært takknemlige for at vi har et helsevesen som sparer antibiotika til vi virkelig trenger det, og bønder som knapt bruker antibiotika på dyra sine i det hele tatt», skriver kronikkforfatteren.

Hegnar har tidligere skrevet om overproduksjonen i landbruket.Enorme mengder sauekjøtt på fryselager,griseproduksjon,melkeproduksjon osv.
Du kan vell ikke mene at næringen må ta dette inn over seg og ikke bare sende regningen til forbrukerne.
De skal være selvstendig næringsdrivende ,men skal melke skattebetalerne ,når regnestykket går opp

Det er ikke sikkert det er bøndene som holder så høy pris. Bøndene står vel for cirka 25-30% av kostnadene på maten, resten er videreforedling og butikkene.

Kiloprisen på poteter for bøndene er vel på 1-2 kroner kiloen. 4 kroner om de er griseheldige. Dere kan jo sammenligne det med prisen dere betaler i butikken. Der er mye kjøtt som har svært lav pris om dere som kunder skulle betalt det bonden får betalt. En del ukurant kjøtt får ikke bonden betalt for i det hele tatt, alt går til slakteren/butikken.

Faktisk så er det kjedene til dagligvarebutikkene som tar ut den største profitten. Staten tar vel inn mer i moms på matvarene enn de gir subsidier til bøndene.

Bøndene eier via sine organisasjoner flere av disse verdikjedene

Han liker vel bare å spise kylling med klorin, genprodusert mais, og tusen-øyer dressing. Mange som gjør det. Ellers var han en middels håndballspiller, ikke så vellykket forretningsmann - før han begynte å skrive (mest sladder) om andre vellykkede forretningsfolk (kapital), og så synes han det er gøy å kjøre hurtigruta. Lite kunnskap om særlig mye annet.

«Nå, under coronakrisen, får ikke nordmenn kjøpt billig i Sverige en gang.» skriver han som liksom burde forstå hvorfor krona er devaluert. Og hvor mye handler han i Sverige? Fyren begynner åpenbart å bli dement. Beklager.

Jeg har lurt på det samme. Han har i minst 20 år vært opptatt av å kritisere høye matvarepriser, mens nordmenn egentlig er blant dem som bruker minst på mat i verden. På 60-tallet brukte hver husholdning i snitt rundt 40% av inntektene på mat, nå bruker man 10%.
Det er paradoksalt at en ellers frittalende og modig person som Hegnar velger å angripe en så marginal gruppe som bøndene, da det som trådstarter også skriver er andre poster som koster samfunnet beløp i helt andre størrelsesordener. Er det politisk korrekthet og frykten for å bli stemplet som rasist?
Jeg har vokst opp på bygda med en far som bonde. Mitt klare inntrykk er at bønder jobber langt mer enn en vanlig arbeidstaker i feks offentlig sektor. Slik sett oppleves kritikken ekstra urettferdig. Det er også fristende å nevne alle de spekulantene og pengeflytterne som er tilknyttet finanssektoren. Hva slags verdiskapning fører de til for landet? Jeg snakker da ikke om gründere og folk som har bygd seg opp sin egen formue.

For å snu litt på det: Mener du at det er en menneskerett å leve på Statens, dvs. resten av samfunnets, bekostning? Uten utdannelse, og med en snittlønn på 600.00 tjener bøndene over gjennomsnittsbefolkningen, i tillegg til at de påfører resten av samfunnet massive merkostnader med alle tollene og importavgiftene bøndene har skreket seg til opp gjennom årene. Resten av landet opplever å bli holdt som gissel av landbruksmafiaen fordi bøndene skal tviholde på romantiske forestillinger om forgagne tider. Om noe, kunne Hegnar tatt enda hardere i.

Jeg mener ikke at det er en samfunnsrett å leve på statens bekostning. Men husk at:
1) En meget stor del av befolkningen lever på statens bekostning: Alle i offentlig sektor, mange som er tilknyttet offentlig sektor som feks konsulenter, alle som går på ulike former for trygder osv. Man kan jo også diskutere hvorvidt deler av oljebransjen har fått sine høye snittlønninger på statens (eller folkets eiendoms) bekostning.
2) Jeg vet at en del bønder drar opp snittinntektene ved å ha gården som en binæring. Det vi ønsker er jo heltidsbonden. Men hvorfor vil stadig færre være det? Jeg tror det handler om lange arbeidsdager, lite helgefri og lav inntekt.
3) Norge er ikke et jordbruksland, det holder å fly over landet for å se det. Derfor er det dyrere å produsere mat. Vet ikke hva du mener, men jeg tror det er viktig med en viss grad av selvforsyning og matvareberedskap.

Du har noen gode poenger, og jeg fikk litt vondt av å skrive forrige innlegg etter å ha lest ditt innlegg først. Det finnes utvilsomt mange hederlige og hardarbeidene bønder i Norge. Men generelt synes jeg det er en kravsmentalitet som ikke ligner noenting, og som man knapt ser andre steder enn hos nye landsmenn. Det er denne uforsonlige krevingen med påfølgende oppstyr og streiker ved manglende gjennomslag som er problematisk. Bøndende har tilsynelatende bestemt på egenhånd at det er slik det skal være - i praksis importforbud på en rekke varer og dyr norsk mat - uten å vise interesse for debatt med samfunnet ellers. For de fleste oppfattes dette som om egeninteressen til noen få kommer foran samfunnets interesser.

Trygve Hegnar er og har alltid vært en " skapbonde " han later som han

hater bønder , men egentlig er han bare en bitter sur sjalu dust

som tror han kan si og gjøre som han vil ( miniutgave av Donald Trump )

Han snakker om subsidiene til bøndene, men har aldri nevnt subsidene

alle avisene i Norge mottar hvert år. Trygve Hegnar er og har vært en eneste

stor vits og klovn som merkelig nok har blitt rik, gudene vet hvordan !!


Bybonden

God nyansering. Jeg åpner for at jeg med min bakgrunn er noe subjektiv. Likevel, klarer ikke å se at bøndenes lønnskamp skiller seg veldig fra andre fagforeningens kamp for mer penger. Jeg har forøvrig vært positiv til FrPs ønske om større bruk, selv om det mest sannsynlig vil gå ut over bosetning og mindre gårdsbruk.

Norge har verdens dyreste mat og verdens dyreste aviser. Avisene er t.o.m. fritatt moms. Finner du en avis utenfor N. som koster 50 kr i løssalg så er du flink.

Trygve ser ikke ut som han har så mye greie på jordbruk. Han skriver at bonden må ha hjelp til å så. Du trenger ikke en haug med folk for å så. Det er enmannsjobb. Bonden setter seg på traktoren med såmaskina bak og sår i vei. Alene.

Hva med å undersøke hvor disse 40 milliardene i u.hjelp går til. Mistenker at mesteparten går i lommene til heksedoktorer, høvdinger og byråkrater nedi der. Og så var det disse hersens subsidiene til Hurtigiuta, da.
For å skryte litt: Trygve er åpenbart en flink finansmann.

Ingen er så sur som Gamle Gretne Gubber.

Det er sant, men gamle gretne gubber som Trygve Hegnar har ofte mye sunn fornuft i bunn. For selv om jeg er uenig med ham i hva som er den reelle årsaken for landbrukspolitikken her til lands, er vi skjønt enige i at subsidie-regimet slik det virker ikke er tjenlig for verken oss som samfunn eller den lille bonden som ønsker å leve et givende liv på landsbygda.

Og så er det kostnader og regelverk. Veterinærer er ikke gratis. Det er billigere for bonden å sende sauen på slakteriet i stedet for å ta den ut av produksjonen og slakte den selv.

Vi er oppdratt til å bli rimelig kravstore som konsumenter. Alt må være rent og pent, i vante former og ferdig preparert og oppstykket. Oppdragelsen består i at det må to til for å ha tak over hodet. Skal man produsere neste generasjon i tillegg, pluss litt selvrealisering, er det ikke tid til å holde på med lavbudsjettert kosthold som i tillegg er sunt.

Skal bare ta et bleieskift før jeg stikker ut på dumpsterdiving. Kredittkortene er aktiverte men ligger ubrukt, liksom? Nei, hamsterhjulet som det monetære regimet og den finansdrevne økonomien i alle aspekter medfører er en av de viktigste årsakene for at regjering etter regjering ikke ser noen annen løsning på problemet enn å fortsette med subsidier av landbruket.

Noen her tar opp subsidiene av både Hurtigruta og mediebransjen. Det er mange bransjer som i større eller mindre grad lever på subsidier som følge av den fiskale budsjettpolitikken og pengepolitikken som ligger i bunn. Jeg tror vi er i slutten av en monetær fase med John Maynard Keynes innflytelse som den viktigste siste 100 år.

Margareth Thatcher og Ronald Reagan var begge influert av The Chicago School og kanskje Milton Friedman som sin fremste økonomiske stjerne. De forsøkte å gjøre noe med problemene men forstod i utgangspunktet mindre enn de trodde. Noe av den samme fella jeg mener de mest liberale i Frp gjør ved å trykke Ayn Rand helt og holdent til brystet.

Det er en gylden middelvei her, som også Bretton Woods-avtalen tilkjennegav. Men ikke minst var det erfaringene fra den store depresjonen og avsløringene av hvordan det finansielle systemet fungerte som førte til innstramninger som kom den jevne mann og kvinne til gode for en stund. Og den erkjennelsen het The Glass-Steagall Act, som satte et nærmest vanntett skott mellom sparebankene og finansindustrien.

Penger - og måten de kommer inn i eksistens på - er ut fra hva jeg kan forstå viktigere enn de kravstore bøndene Trygve skuler på.

Bare furten for at han ikke får noe pressestøtte

Maten i Norge ville nok blitt billigere hvis vi har fått industrtijordbruk som det finnes av mye i utlandet. Naut og svin i tusentalls på samme gårdsbruk. Det er klart at slike store flokker blir mer eksponert for sykdommer enn de blir i fjøs i Norge med kanskje bare 30 mjølkekyr på båsen.
Ulempen med slik store besetninger er at det blir tatt i bruk antibiotika for å forebygge sykdommer. Men når det først blir sykdommer må hele bølingen slaktes og brennes.

"Det er ikke sikkert det er bøndene som holder så høy pris. Bøndene står vel for cirka 25-30% av kostnadene på maten, resten er videreforedling og butikkene."

--------------

Dette er helt korrekt, det er de store matvarekjedene som tar den store fortjenesten, de fleste bøndene sitter igjen med smuler og en inntekt byfolka aldri hadde akseptert for så mye arbeidsinnsats, samt at det alltid er en risiko ved avlinger som kan slå feil. Dessuten er det mange som ikke tenker på at hver bonde sysselsetter et utrolig stort antall byråkrater i både kommune, fylke og stat, det er så gjennomregulert at det er til å bli kvalm av.

Legger inn en link til en meget god artikkel. Et av de beste sitatene er;
"– Det er veldig lett å hevde at
bøndene tjener veldig lite, for
det er ingen som har oversikt
over hva som faktisk foregår.
NHH-professor Rolf Jens Brunstad"

http://www.umb.no/statisk/ior/kapital_15_mai.pdf

Må bare si jeg syns lederen til Hegnar var godt innenfor og på sin plass. Bøndene burde komme tilbake til de dager hvor de faktisk var selvstendig næringsdrivende i motsetning til i dag hvor majoriteten (med hederlige unntak) opptrer som statsansatte og mener de skal i lønnsforhandlinger med staten hvert år. Fjern reguleringer, oppfordre til kreativitet (som gårdsutsalg av cider), bygg ned subsidieordningen og få tilbake de gode, gammeldagse bøndene som var selvstendig næringsdrivende og opptrådte som det.

Du mener nok "tilbake til lutfattige bønder" og ikke til selvstendige næringsdrivende. Mener du det fjåsete innlegget til denne NHH professoren er en god artikkel????Det er jo mistenkelig i sin helhet og ligger på et kunnskapsløst nivå som ingen i dag vil vedstå seg. Tror ikke mange av de som er født etter ca 1960 har så mye historisk forståelse av hvor viktig landbruket har vært i dårlige tider med matmangel og arbeidsløshet. En hoverende og sutrende Hegnar, har nok blitt noe klokere med denne pandemien, får vi litt uår rundt omkring i verden i år, vil landbruket være mye mer verdt, en alt gull vi kan bære frem. Hegnar har i all sin visdom i mange år, ment at vi ikke trenger et landbruk her i landet, tro hva han mener når mange land ikke vil eksportere av sine avlinger til et trengende Norge? Da er det jo bare å sette poter vi ikke ville hatt, eller hente mel fra våre beredskaplager som vi ikke har hatt råd til på mange år. Alt dette i Hegnars sin visdoms stil. Vi har ca 10tusen milliarder vi da kunne brukt til å unngå stor sultedød i Norge,men hva hjelper det, når ingen har noe å selge?. En kan jo spørre, hva er visdom og hva er fornuft???? En hver som er tvil om vi trenger et landbruk, emigrer til i et land med konstant hungersnød og lær. Landbruksforståelse er ikke for nybegynnere og en god del professorer.

I hele den vestlige verden er det massevis av folk som mener det beste er å importere billig mat fra utlandet, men en kan jo tenke seg hvior billig det hadde blitt hvis alle skulle holdt på sånn.
Å kritisere bonden som får den desidert minste delen av summen kunden i butikk betaler i disse tider hvor alle land får en prøve på hvordan de egentlig kan klare seg selv er bare for dumt.

At du mener professorer som forsker på landbruk og som omtaler seg om subsider på denne måten med "Landbruksforståelse er ikke for nybegynnere og en god del professorer." er jo like talentløst og latterlig som når du nekter å innse at Nord-Norgebanen er ekstremt dyr for norske skattebetalere og et underskuddsforetak i milliardklassen som blir evigvarende....

Vi har eksempler på driftige bønder som prøver å lage verdensklasseost, som prøver å utfordre Tine og ikke minst lage kanonbra eplecider som sliter med dagens strikte regime, som passer bedre i et land med planøkonomi.

Bønder som selvstendige nringsdrivende kan tjene penger som fiskere i Norge om de slutter å late som de er statsansatte og viser initiativ. Subsidiene bør heller kuttes og endres til innovasjonsstøtte og merkevarebygging a la parmaskinke.

Og denne "selvforsyningsgraden" av mat bør virkelig endres til å inkludere fisk. Selvforsyningsgraden vår er faktisk på mange hundre prosent, og om nøden er stor nok skal selv jeg klare å spise fisk i stedet for biff. Utrolig hvordan bøndene har klart å påvirke den debatten og beregningen.

Corona er godt for en ting, og det er at vi sannsynligvis må prioritere hardere statens utgifter etterpå, og det håper jeg inkluderer landbrukssubsidioene....

Det er mange som kommer til å få seg en alvorlig realitetsorientering i løpet av årene som kommer, professorer og finansfolk inkludert.

Det er vel høye matpriser Hegnar misliker. Ang Vedum: Legg merke til hvor mye kultur det er i et stabbur men tilsvarende lite i et naust.

haha. Godt poeng ang kultur.

Et annet poeng er jo at når folketrygden ble innført var det bøndene (velstående landeiere) som var de største motstanderne, siden de ikke ville ha høyere skatter/avgifter....

La oss få tilbake de bøndene som var motstandere av folketrygden og som tenkte på seg selv som selvstendig næringsdrivende og ikke statsansatte...

Selvforsyningsgraden er IKKE flere hundre %.
En smarting har funnet ut at bare dyret er foret opp på en norsk adresse, ja da er det 100% norsk.
Hvor mye av fiskeforet er på norske råvarer?
Er en kylling eller laks norsk, dersom alt den har spist er importert og den som steller dyrene polsk?

Mange av de sterkeste kritikerne til norsk matproduksjon glemmer den virkelige minimumsfaktor: dyrket areal, spesielt jord egnet for korn og grønnsaker.
På Jæren, det sentrale østlandsområdet og noen bygder i Trøndelag er det tomt for areal for lenge siden ifht dyretall. I de områdene som har plass til flere store bruk er det enten mangel på miljø, industri til produktene eller så er det så mye rovdyr at ingen gidder å plukke kadaver hele sommeren når de heller kan sitte på et kontor i nærmeste småby.
I år 2000 var det 21.000 melkebønder i Norge. I år blir det under 7.000. 2 av 3 har lagt ned, men den siste tredel produsenter har holdt volumet oppe til meieriene. Allikevel blir det framstilt som at de ikke rasjonaliserer?

Jo, forsyningsgraden er flere hundre prosent.

Etter olje er fisk vår største eksportnæring. En ting er laks, men det er nok torsk, sei, kveite ++ som ikke bruker noe importerte varer til å kjøre vår selvforsyningsgrad opp til flere hundre prosent. Og som sagt, jeg kan spise fisk heller enn biff om det skulle være "skikkelig krise". Det tror jeg de fleste andre også kan leve med... Ergo er ulønnsomme bønder faktisk ikke nødvendige for å opprettholde en selvforsyningsgrad i en krisesituasjon.

Kanskje forskjellen på bønder og fiskere er så enkel at bøndene må så før de kan høste ?

Artig at du drar fram subsidiene. I sin tid ble de innført for å regulere ned prisen på mat for forbrukerne.
Idag kjører nordmenn Mercedes og Tesla til Kiwi.
Franskmennene sykler til delikatessebutikken😉
Det er en voldsom (U)kultur på at mat SKAL være billig, mens alt annet skal være jålete. Må si jeg er veldig spent på hvor mange kafeer/lunsjsteder som overlever denne sykdommen.

tja, om du tar oppdrettsindustrien, så sår vel de før de høster?

Og nordmenn kjøper parmaskinke og tror den er bedre enn vossafår etc og betaler mye mere for den... Så hvorfor klarer ikke norske bønder å få premiumpriser når italienske klarer det med merkevarebygging?

Den eneste som kan svare deg er en ekspert i kaudervelsk, med andre ord, en professor. Du finner dem - en masse - sammen med de som forstår seg på dette med å studere blåhval med mikroskop.

Og, Jæims Bånn.

Har du smakt norsk biff fra NRF? NRF er melkekyr avlet frem for å maksimere melkeproduksjonen. Med kjøtt/biff som biprodukt. Den beste biffen jeg har smakt fikk jeg i Sao Paolo. Perfekt biff fra fe som er ment å bli spist som kjøtt og ikke som melkekyr. Det "dårlig norsk"-kjøttet som vi får i matbutikkene bytter jeg gjerne mot noen first-price nakkekoteletter av svin... Mørere og bedre om du tilbereder det riktig

Snakk om å sette inn frisører og "influensere" til å bli med å høste inn avlingene. Vært styggmorosamt om disse "influenserne" hadde blitt med i innhøstingen. Da kunne de fått svaret render under neglene og træler i nevene. Og de ville luktet diesel, silo og sveitte. Kanskje ikke alle som har overlevd.

Hva faen er dette for noe tull. Jeg har aldri sett maken! Jeg har aldri sittet i en traktor før. At en bonde tjener en anstendig lønn skulle bare mangle! 600.000 er antakelig småpenger i forhold til hvilket vedlikehold osv som er nødvendig. For meg høres det lite ut. Kanskje noen bønder her på forumet kan komme med et ærlig regnestykke? At noen har fasiliteter og mulighet til å produsere mat her i landet, er viktig!

https://finansavisen.no/nyheter/landbruk/2020/05/08/7526238/hegnar-om-bondene-de-hadde-et-oppgjor-som-er-bare-helt-komisk

Etter 1:07, sier han «jeg følger ganske nøye med på det», hvorfor i all verden gjør han det?

Sikker på at den biffen ikke var mørnet mer enn den du kjøper her. Det er mye strengere regler for dette her i Norge. Prøv å kjøpe kjøttet noen dager før du skal spise det og legg det i kjøleskapet. Eller pass på å kjøpe det rett før siste « forbruksdag» Da kan du få en aha opplevelse.

Importert kjøtt fra Brasil eller Argentina kjøper jeg i hvert fall aldri her i Norge av prinsipp. Hva jeg får på restaurant er litt vanskeligere å ha oversikt over derimot.

EDIT. Skal innrømme at skal du ha kjøtt fra aller høyeste kvalitet bør det være fra en kjøttrase, men det betyr ikke at imørnet kjøtt fra NRF er dårlig. Langt derifra.

He-he. For ikke å snakke om finanseliten.

Det var nok en del tull ja. Han bommet mye da han uttalte seg om årsverk. Først innrømmet han at bøndene har ca. 350-380 tusen i inntekt ( dette er pr. årsverk). Så sa han at de også tjente på utleie av bygninger, snømåking etc. i tillegg, -slik at inntekten ble nærmere 600 tusen pr. årsverk. Men da glemte han arbeidstiden bonden brukte på den andre jobben. Den måtte vel også ta noe tid ? Amatør !