Kan det være at folk begynner å miste troen på "offtake-avtalene"?
Hvor langt unna hverandre står man i disse offtake avtalene?
Hvor lang tid tar det å lage slike avtaler? Hvor store forhandlinger kan man forvente seg?
Og hva skjer eventuelt om man ikke får noen offtake-avtaler?

For meg virker det som noen prøver å holde den nede

Skazy: er det offtake for litium du tenker på? Det er mangel på langsiktige litiumavtaler. Mellom anna VW mangler dette og mange andre selskap er ute etter å sikre seg dette så eg er ikkje ikkje bekymra. Break even for keliber er på under 6000 dollar tonnet så tviler på at det er noko problem å få offtake når prisen på litium karbonat er på over 12000dollar tonnet.

For lithium er det neppe noe problem med offtake, som _HH_ sier, der er det vel et spill for å få best mulig avtale, og det er sikkert mange interessenter når man ser på markedet og batterifabrikker etc. Mer spennende er det om man kan lande offtake for rutil-prosjektet. Det hadde vært en høydare siden det ville gi solid kredibilitet til det prosjektet. Der har de dialoger i gang, men det er jo umulig å si hvor lang tid dette tar, eller om prosjektet er modent nok, etter PFS.

Ja, offtake på litium burde gå bra. Og kanskje det er et tegn på styrke at ting tar tid. Ledelsen selger seg ikke ut "for knapper og glansbilder".
Og rutil burde vel egentlig ha gode forutsetninger.
Granat har vel egentlig fått en slags avtale allerede, all den tid Barton har sikret seg deltagelse i prosjektet.

For Keliber er det antageligvis lurt å vente med å clinche en offtake-avtale til rett før børsnotering, det vil gi et skikkelig løft. For NOM kan det være med på å bremse kursen i mellomtiden. Nå er det vel et berettiget håp om at IPO for Keliber kommer godt før NOM skal hente mer penger.