Supre signaler fra Høyre.
Nå gjelder det bare å få se pågjennomføringsevnen.
Erna understreket jo nesten samtidig hvor viktig også miljøet er for Høyre.
Jeg trodde driftstilatelsen nærmest var som en formalitet å regne, men skal si det drar ut.

Ja det er helt vansinnig . Snart jul igjen, ingen melding. Hva fan skjer, ringer snart øvrigheten.

kurskurs 1.66nok
kapitalerhöhung über kurs
am 05.05. Zahlen zu Q1
Sollten dann auch gute NEWS kommen ??????????????

kurs 1.66nok
kapitaløkning i løpet av løpet
5. mai Tall for Q1
Da skal det være gode NYHETER ??????????????????

Javel det er lov å håpe

Ingen kommentarer fra Miljødirektoratet som gir problemer for driftskonsesjonen.

Kommentarer til søknad om driftskonsesjon etter mineralloven for Nordic Rutile AS og til innkomne høringsuttalelser
Vi viser til videomøte 26. november 2019, brev datert 7. august og 3. desember 2019 samt telefonkontakt om saken.

Bakgrunn Nordic Rutile AS har søkt Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon etter mineralloven. Søknaden har vært på høring og DMF har mottatt høringsuttalelser fra en rekke parter. I tråd med forespørsel fra DMF, kommenterer Miljødirektoratet her forhold knyttet til bestemte punkter som tas opp i uttalelsene.

Kjemikaliebruk Havforskningsinstituttet (HI), Naturvernforbundet, Norske lakseelver og Sunnfjord kommune kommenterer i sine uttalelser Nordic Rutiles planlagte kjemikaliebruk. Blant prosesskjemikaliene som er beskrevet i søknaden er det særlig bekymring knyttet til SIBX (en såkalt "samler", et xantat som skal fjerne pyritt fra rutilen). Det pekes på flere studier som beskriver toksiske effekter av SIBX. HI mener at det ikke bør gis tillatelse til utslipp av 26 tonn SIBX slik det er søkt om, men heller forsøkes samlet opp på land for destruksjon. Ved en eventuell tillatelse til utslipp av SIBX med avgang til fjorden, mener HI det må kreves omfattende overvåkning med nivåmålinger i vann, sediment og biota.

Miljødirektoratet har etter at tillatelsen ble gitt vært i en prosess med Nordic Mining angående bruken av prosesskjemikalier. Tillatelsen som ble gitt i 2015 er basert på bruk av andre kjemikalier enn de som nå er planlagt. Det ble det heller ikke gitt tillatelse til alle kjemikalier som det opprinnelig ble søkt om. På grunn av mangelfull dokumentasjon ble ikke Flotinor SM15 inkludert i tillatelsen. Nordic Mining har senere gjort endringer som innebærer bruk av andre kjemikalier, blant annet SIBX, som flere av høringsuttalelsene påpeker.

Siden bl.a. SIBX ikke er omfattet av tillatelsen, må virksomheten derfor søke om endring av tillatelsen. Miljødirektoratet har overfor bedriften påpekt hvilket dokumentasjonsbehov som kreves for SIBX, og bedriften jobber fremdeles med å fremskaffe dette. Når vi mottar søknad om endringer
i tillatelsen, vil søknaden sendes på høring til relevante høringsparter før det kan fattes vedtak i saken. Bedriften har signalisert at en søknad vil komme før sommeren.

Vi mener i utgangspunktet det er tilstrekkelig om kjemikaliebruken reguleres gjennom tillatelse etter forurensningsloven. Dersom det er aktuelt å gi føringer for oppredningsprosessen i en eventuell driftskonsesjon, vil dette potensielt kunne påvirke kjemikaliebruken. Uavhengig av dette vil aktuelle kjemikalier også måtte reguleres i tillatelse etter forurensningsloven. Begrensninger eller et eventuelt avslag på søknad om bruk av enkeltkjemikalier, for eksempel SIBX, er potensielt en utfordring bedriften må løse. Om det er realistisk å samle opp SIBX på land for destruksjon slik HI foreslår, må avklares nærmere.


Estimert restmasse Bl.a. Naturvernforbundet og Norske lakseelver anfører at reduksjon i mengden restmasse/avgang bør gi grunnlag for vurdering av alternativ deponiløsning, og at grunnlaget for tillatelsen etter forurensningsloven ikke lenger er til stede.

Mineralavfallsdirektivet er i Norge implementert gjennom avfallsforskriften kap. 17 Håndtering av mineralavfall fra mineralindustrien. I tråd med § 17-7 skal bedriften utarbeide en avfallshåndteringsplan. Dette kravet er også nedfelt i punkt 9.2 i tillatelsen som er gitt etter forurensningsloven. Her stilles det krav om at avfallshåndteringsplanen skal være godkjent av Miljødirektoratet før deponiet kan tas i bruk. I henhold til mineralavfallsdirektivet skal avfallshåndteringsplanen revideres minst hvert femte år. Direktivet stiller i artikkel 5 vilkår for avfallshåndteringsplanen. Det påpekes i direktivet at planen skal utarbeides med sikte på minimering, behandling, nyttiggjøring og deponering av mineralavfallet. I henhold til artikkel 5, punkt 2. beskrives formålet med planen, som blant annet innebærer at man skal forhindre eller begrense avfallsproduksjonen og dens skadevirkninger ved tilbakefylling av avfallet i det tomme bruddet (gruven), forutsatt at dette er teknisk og økonomisk mulig, og miljømessig forsvarlig (artikkel 5, punkt 2. a) iii).

I hvilken grad reduksjon i avfallsmengdene og tilbakefylling i dagbrudd er mulig, vil blant annet avhenge av driftsform. DMF er premissgiver for selve driften av mineraluttaket. Miljødirektoratet forutsetter at DMF ser hen til muligheter for avfallsreduksjon og tilbakefylling ved vurderingen av søknad om driftskonsesjon. DMF bør vurdere å stille krav til at det gjøres en vurdering av om tilbakefylling er mulig, og eventuelt i hvilken grad.


Kunnskapsgrunnlaget for tillatelse etter forurensningsloven HI konkluderer i sin uttalelse med at kunnskapsgrunnlaget for søknad om driftskonsesjon har klare mangler, og at den planlagte deponering ikke innebærer en bærekraftig bruk av fjorden. De baserer dette på en samlet vurdering av mulige effekter på økosystemet. Deponiet vil påvirke et betydelig areal av fjorden, og det er også knyttet stor usikkerhet til spredning av mineralpartikler fra deponiet. Også A. Kvellestad og Norges Fiskarlag peker på usikkerheter knyttet til spredning av partikler. Kvellestad og Naturvernforbundet har også kommentarer til utlekking av tungmetaller fra avgangsmassene og spredning av asbestfibre ved bryting av malm, og til spredning av mikroplast ved deponering i fjorden.


Miljødirektoratet vil påpeke at det i vurderingen som ligger til grunn for tillatelse etter forurensningsloven er tatt høyde for usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget, inkludert vurderingene av risiko for spredning av mineralpartikler. Til tross for omfattende målinger og beregninger av strømforhold og spredningspotensial for partiklene vil det være usikkerhet knyttet til disse aspektene. I tillatelsen etter forurensningsloven er det derfor stilt krav til partikkelkonsentrasjon ved deponigrensen og i vannmassene over deponiet. Vi mener at overholdelse av disse grenseverdiene vil være tilstrekkelig til at de negative effektene av deponeringen er akseptable. HI påpeker også muligheten for at kortvarige episoder, bl.a. såkalte hydrauliske sprang, vil kunne medføre økt strømhastighet og tilhørende fare for spredning av mineralpartikler. Tilsvarende vil også ras fra deponikjeglene kunne bidra til spredning. Slike effekter er klart uheldige, men med kontinuerlig overvåking av partikkelkonsentrasjonene i fjorden skal dette oppdages raskt, og pågående deponering skal stanses. Ved brudd på grenseverdiene som er satt for partikkelkonsentrasjon og for sedimentasjonsrate ved deponigrensen, må bedriften sørge for avbøtende tiltak før deponering kan fortsette.

Mulige, negative effekter på økosystemet i fjorden er grundig vurdert i vår anbefaling til Klima- og miljødepartementet som ble brukt som grunnlag for vedtak om tillatelse. Vi vil understreke at vi er fullt klar over usikkerhet med tanke på effektene på økosystemet, men at kunnskapsgrunnlaget likevel ble vurdert som godt nok for å kunne fatte vedtak om tillatelse. Med hensyn til utlekking av tungmetaller fra deponimassene er dette vurdert ved behandlingen av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Kvellestad mener at det hefter feil ved grunnlagsundersøkelsene for tungmetallutlekking. I tilsvar på dette viser Nordic Rutile nye analyser av malmen, og påpeker at bl.a. kadmium vil være på bakgrunnsnivå for naturlige sedimenter. Miljødirektoratet vil følge opp denne problemstillingen blant annet gjennom overvåkingsprogrammet det er stilt krav om i tillatelsen. Vi ser derfor ikke behov for at DMF må ta særlige hensyn til spørsmålet om metallutlekking i behandlingen av søknad om driftskonsesjon.

Med tanke på spørsmålet om spredning av asbestfibre, viser Nordic Rutile til en egen analyse gjennomført av SINTEF i 2016, og mener på den bakgrunn at mineralene ikke vil gi noen form for asbestproblematikk. Analysene viser at andelen asbestfibre ligger langt under 1 % (vektprosent). Miljødirektoratet har ingen merknader til dette, men mener at det er naturlig at DMF vurderer spørsmålsstillingen i sin behandling av søknaden. Spredning av mikroplast fra sprengning ble ikke vurdert i forbindelse med søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Vi har i ettertid undersøkt potensialet for utslipp av mikroplast fra sprengningsaktivitetene ved andre gruvevirksomheter. Mengdene mikroplast som slippes ut fra gruvevirksomhet i Norge viste seg å være begrenset, men Miljødirektoratet vurderer hvordan vi eventuelt skal følge opp dette videre.

Avfallshåndteringsplan Naturvernforbundet peker på at avfallshåndteringsplan ikke var en del av søknaden om tillatelse etter forurensningsloven, og at tillatelsen derfor ikke er gyldig. Det er riktig at søknaden ikke var vedlagt en egen avfallshåndteringsplan. I henhold til EUs mineralavfallsdirektiv, som i Norge er tatt inn i avfallsforskriftens kap. 17, skal en søknad om tillatelse til drift av avfallsanlegg for mineralavfall inneholde et forslag til avfallshåndteringsplan. Spesifikke krav til hva en avfallshåndteringsplan skal inneholde fremkommer i § 17-7. Søknaden fra Nordic Mining/Nordic
4
Rutile ble opprinnelig sendt inn før dette kravet ble implementert i avfallsforskriften. Vi vil likevel hevde at de enkelte punktene i krav til innhold i avfallshåndteringsplan er dekket av søknaden. Manglende avfallshåndteringsplan i søknadene for både Engebøprosjektet og for tilsvarende søknad ved Nussir i Repparfjorden er klaget inn til ESA (European Surveillance Authority). ESA har ennå ikke konkludert i saken. Det er uansett stilt krav i tillatelsen om at det skal foreligge en godkjent plan før oppstart. Se også punktet om estimert restmasse, ovenfor, angående krav til avfallshåndteringsplan.


Driftstid (sysselsetting) Naturvernforbundet skriver i sin uttalelse at Miljødirektoratet la stor vekt på sysselsetting som en fordel ved tiltaket. I Nordic Minings "Pre-Feasibility Study" (PFS) legges det imidlertid opp til kortere driftstid enn det som ble forespeilet i søknaden om tillatelse etter forurensningsloven.

I vedtaket om tillatelse er det tatt høyde for at det er usikkerhet knyttet til antall arbeidsplasser. Det vil ved behandling av en søknad om tillatelse etter forurensningsloven alltid være usikkerhet rundt de positive effektene (samfunnsnytten) ved et tiltak. Dette vil bl.a. avhenge av markedsforhold som det alltid vil være usikkerhet rundt. Når forurensningsmyndighetene fatter et vedtak om tillatelse vil det være basert på informasjon som er tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet. Dette vil kunne endre seg over tid, og vil også kunne medføre behov for endringer i tillatelsen. Normalt sett skal det imidlertid mye til for å trekke tilbake en tillatelse som allerede er gitt. Virksomheter må ha rimelig stabile rammevilkår å forholde seg til.

I Engebøsaken vil både de samfunnsmessige og de miljømessige sidene ved saken kunne endre seg over tid, også før eventuell oppstart av virksomheten. Driftstid og sysselsetting er forhold som er knyttet til samfunnsnytten i prosjektet, og som har endret seg sammenlignet med det som fremkom i konsekvensutredning og søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Samtidig ligger det an til at de negative miljøeffektene vil bli redusert, bl.a. gjennom reduserte avfallsmengder. Basert på informasjonen om samfunnsnytte og miljøulemper som foreligger per i dag, mener vi det ikke er grunnlag for å kreve ny søknad fra bedriften. Med de vilkår som ligger i tillatelsen mener vi at miljøkonsekvensene vil være begrenset til et nivå som kan aksepteres. Endringer som gjør at tillatelsen ikke er dekkende for virksomheten, som for eksempel endret kjemikaliebruk, må det likevel søkes om. Dersom DMF i en eventuell driftskonsesjon kan påvirke samfunnsnytten i positiv retning forutsetter vi at dette vurderes i behandlingen av søknaden.


Overvåkingsprogram Både HI og Norges Fiskarlag har kommentarer angående overvåkingsprogram, som tillatelsen gitt etter forurensningsloven stiller krav om. HI peker på behovet for undersøkelser på bl.a. laks og torsk før oppstart av gruvevirksomheten og behov for undersøkelser i en referansefjord, og at overvåkingsprogrammet bør være klart før DMF behandler søknaden om driftskonsesjon.

Det er foreløpig utarbeidet et overordnet overvåkingsprogram der detaljer er utarbeidet for overvåking av smoltutvandring, mens detaljene for øvrige deler av overvåkingen ikke er ferdigstilt. Miljødirektoratet mener det ikke er behov for at overvåkingsprogrammet er ferdig utarbeidet for at DMF skal kunne behandle søknaden om driftskonsesjon. Det er først og fremst sjødeponi og
5
sprengninger som vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet i Førdefjorden. Med tanke på en eventuell driftskonsesjon har vi under punktene estimert restmasse og avfallshåndteringsplan forutsatt at det i vurderingen av driftsopplegg legges opp til å begrense avfallsproduksjonen. I tillatelsen etter forurensningsloven er det stilt egne krav med hensyn til sprengning for å holde lydtrykknivået i fjorden på et minimum. I den grad en driftskonsesjon påvirker sprengningsplanene er det naturlig at DMF tar hensyn til dette.

Overvåkingsprogram Både HI og Norges Fiskarlag har kommentarer angående overvåkingsprogram, som tillatelsen gitt etter forurensningsloven stiller krav om. HI peker på behovet for undersøkelser på bl.a. laks og torsk før oppstart av gruvevirksomheten og behov for undersøkelser i en referansefjord, og at overvåkingsprogrammet bør være klart før DMF behandler søknaden om driftskonsesjon.

Det er foreløpig utarbeidet et overordnet overvåkingsprogram der detaljer er utarbeidet for overvåking av smoltutvandring, mens detaljene for øvrige deler av overvåkingen ikke er ferdigstilt. Miljødirektoratet mener det ikke er behov for at overvåkingsprogrammet er ferdig utarbeidet for at DMF skal kunne behandle søknaden om driftskonsesjon. Det er først og fremst sjødeponi og
5
sprengninger som vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet i Førdefjorden. Med tanke på en eventuell driftskonsesjon har vi under punktene estimert restmasse og avfallshåndteringsplan forutsatt at det i vurderingen av driftsopplegg legges opp til å begrense avfallsproduksjonen. I tillatelsen etter forurensningsloven er det stilt egne krav med hensyn til sprengning for å holde lydtrykknivået i fjorden på et minimum. I den grad en driftskonsesjon påvirker sprengningsplanene er det naturlig at DMF tar hensyn til dette.

Regulering av sprengningsarbeider Det er i tillatelsen gitt vilkår om å unngå sprengninger i perioden fra 15. mai til 15. juni for å ta hensyn til utvandring av smolt. Bl.a. Fylkesmannen i Vestland, Nausta Elveeigarlag og Norske Lakseelver påpeker at smolt kan vandre ut i en lengre periode. Dette spørsmålet er behandlet i klage på Klima- og miljødepartementets vedtak om tillatelse (av kongen i statsråd). I klageavgjørelsen ble det avgjort at virksomheten skal overvåke utvandring over to sesonger for at vilkåret knyttet til smoltutvandring skal vurderes nærmere. Nausta Elveeigarlag mener at to år er for kort tidshorisont for å ta hensyn til variasjon mellom ulike år. HI mener videre at det også bør gjennomføres en kartlegging av vandringsadferd til sjøørret i fjorden.

En sprengningsfri periode vil måtte kompenseres med økt sprengningsaktivitet i forkant, og HI påpeker at dette vil kunne påvirke fisk negativt, særlig i Redalsvika og Liavika. HI viser særlig til at torsk går inn i Redalsvika/Liavika for gyting, og anbefaler derfor at også januar-april reguleres som en sprengningsfri periode. Miljødirektoratet er enige i at negative effekter på torskens gyting i Redalsvika så langt som mulig bør unngås. På den annen side vil det være urimelig å stille krav om unngå sprengninger fra januar til midten av juni. Vi mener det er naturlig å vurdere andre avbøtende tiltak med hensyn til sprengninger. Som HI påpeker har det vært operert med ulike diametere på hullstørrelse (salvestørrelser) i opprinnelig plan (252 mm) via tilleggsundersøkelser (89 og 102 mm) til søknad om driftskonsesjon fra DMF (171 mm). HI mener salvestørrelsene av hensyn til fisk i Redalsvika/Liavika bør dimensjoneres som beskrevet i tilleggsundersøkelsene. I tillatelse etter forurensningsloven er det stilt et generelt krav om at sprengningsplaner skal utarbeides og angi "salvestørrelser, teknisk gjennomføring av sprengningen ved bruk av elektronisk tenningssystem, frekvens og tidspunkt for sprengning, slik at lydtrykknivået i fjorden og i Grytelva blir holdt på et minimum."

Miljødirektoratet anbefaler at DMF tar hensyn til dette i en eventuell driftskonsesjon, og vurderer om det er aktuelt å stille hensiktsmessige krav til sprengningene.

Avrenning Nausta Elveeigarlag mener det er behov for informasjon om hvordan virksomheten vil håndtere det forurensede vannet fra dagbruddet. HI påpeker at mineralpartikler kan spres fra dagbrudd, veier og gråbergsdeponi til Grytelva og videre til Redalsvika/Liavika. Lokaliteten er ansett som et av de viktigste gyte- og oppvekstområdene for kysttorsk i fjorden. Ålegrasenger danner gode oppvekstforhold for torsk og andre fiskearter. HI mener at en detaljert beskrivelse av rense- og kontrollanlegg for avrenning av mineralpartikler fra land bør foreligge før søknaden om driftskonsesjon behandles. I tillatelsen etter forurensningsloven har Klima- og miljødepartementet stilt krav om utarbeidelse av miljørisikoanalyse som skal gi grunnlag for dimensjonering av tiltak (grøfter/oppsamlingsløsninger) for sigevann fra landdeponi og dagbrudd. Det er i tillatelsen ikke
6
satt noen frist for en slik analyse, men den må være utarbeidet i god nok tid til at grøfter, sedimenteringsbasseng osv., kan dimensjoneres og etableres før oppstart av gruvevirksomheten.

Vurderinger etter naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vestland har lagt frem tilleggsinformasjon knyttet til naturtypelokaliteten Engebøfjellet S, som først ble beskrevet i konsekvensutredningen gjennomført av NINA i 2008. Nye vurderinger gir grunnlag for å sette verdien til A, og verdisetting til "stor", med konsekvens "stor negativ". Det pekes også på at hvit skogfrue som finnes i området er fredet. Fylkesmannen legger i sin høringsuttalelse frem mulige avbøtende tiltak. Dersom en driftskonsesjon kan legge til rette for at disse forslagene følges opp, anbefaler Miljødirektoratet at DMF tar hensyn til innspillet fra Fylkesmannen.

Lysregulering Kommunene påpeker i sine uttalelser at det må stilles krav om å unngå unødig støy og lys ved virksomheten. Støy er regulert i tillatelsen etter forurensningsloven. Miljødirektoratet har ikke stilt krav knyttet til lys, selv om lys er omfattet av forurensningsbegrepet (forurensningsloven § 6). Vi kan derfor stille nærmere krav til lysforurensning fra virksomheten.

Kryssende hensyn Flokenes Fiskefarm AS, Sjømat Norge og Askvoll Venstre skriver i sine uttalelser at det mangler vurderinger knyttet til mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd. Miljødirektoratet har stilt krav til at overvåkingsprogrammet skal ta hensyn til spørsmål om mattrygghet som følge av deponeringen. Vi ser ikke behov for at DMF følger opp dette direkte, utover kommentarene vi har lagt inn under punktene om estimert restmasse og avfallshåndteringsplan.

Nei de får holde seg til lakseoppdrett, det er mye mer miljøvennlig.

https://www.nrk.no/rogaland/sp-vedum-krever-bedre-oljetiltak-na_-erna-vil-kartlegge-mineraler-1.15012639

Kan dere legge til ticker i tråden slik at den sorteres under nom?

Veldig oppløftende svar fra mildir forresten.

Norries..... Fint hvis du i korte trekk kan konkludere.

Kort oppsummert er det veldig mange forhold NOM må ta høgde for i sin driftsplan, men det er ingen forhold som Miljødirektoratet rår over og som vil stoppe prosjektet. Mange av dei forholda som er teken opp av motstandarane er allereie vurdert, eller vil bli vurdert uavhengig av driftsplanen for Engebø. Døme på det siste er bruk av nye kjemikalier og da spesielt SIBX. Dette er ikkje relevant for dritsløyvet, men bruken av kjemikaliet må søkast om særskildt i samband med utsleppsløyvet som ein eigen prosess.

Alt ligger an til at svaret på driftsløyvet kjem når DMF har prosessert dette og implementert det i avgjerda.

Det kan sjå ut som at heile godkjenningsprosessen har stått litt på vent, i nettopp påvente av svar fra Miljødirektoratet. Det vert litt spekulasjonar frå mi side, men det er naturleg at AMR sine krav og påstandar vil bli vurdert innleiingsvis i saka, før ein går inn på realitetene (vilkåra i konsesjonen). Dette er naturleg sidan det ikkje er noko poeng å vurdere kva føringar som skal stå i konsesjonen, dersom det ikkje er aktuelt å gje noko konsesjon. Sidan saka ikkje har blitt avvist (noko som hadde vore tilfelle om AMR fekk medhald i sine påstandar), men ein no er heilt klart inne på kva som skal stå i eit eventuelt driftsløyve, kan det sjå ut som at argumentasjonen fra AMR har blitt avvist. Dette kan også tida som har gått med til sakshandsaming underbyggje. Det juridiske grunnlaget kan DMF handsame på eigahand, utan å vente på innspel frå andre. Hadde dei konkludert med at NOM ikkje har tilstrekkeleg med rettar og ikkje oppfylte dei juridiske vilkåra for å kunne få ein konsesjon, ville saka mest sannsynleg ha vore avslutta på eit tidlegare tidspunkt.

Takk, for interessante betraktninger, _HH_
Jeg har kjøpt mer, så det blir spennende fremover.

Berre hyggjeleg;)

"Siden bl.a. SIBX ikke er omfattet av tillatelsen, må virksomheten derfor søke om endring av tillatelsen. Miljødirektoratet har overfor bedriften påpekt hvilket dokumentasjonsbehov som kreves for SIBX, og bedriften jobber fremdeles med å fremskaffe dette. Når vi mottar søknad om endringer
i tillatelsen, vil søknaden sendes på høring til relevante høringsparter før det kan fattes vedtak i saken. Bedriften har signalisert at en søknad vil komme før sommeren"

Dette betyr jo at det vil ta måneder.

Enig. Hadde vært fint om noen la til Ticker på den.

Det gjelder ikke driftstillatelsen men kun endringer i utslippstillatelsen.

Var ment til investmidi kl 23.37

Så du sier at selve konsesjonen burde kunne komme nå snart ettersom det strengt tatt er over tidsfrist allerede? Eller er den fremdeles utestående i påvente av at NOM må sende en ny eller oppdatert søknad? Beklager, det har vært en slitsom dag så jeg er muligens dummere enn normalt :)

Ja.
Ingen oppdatert søknad må sendes inn.

Korrekt.

Jeg er spent på om Mandagen vil vise at Barton er ute, da tror jeg det plutselig kan bli litt mer bevegelse.

Investmidt! Ja blir meget overasket hvis vi finner Barton på topp 20 på tirsfag. Imponerende plukking av de som har fått kjøpt Bartonaksjer på billigsalg. Mellom 40-50 øre under siste emisjonskurs er i mitt hode et røverkjøp.

Det har vel vore omsatt ca 5mill aksjer denne veka og Barton hadde 5,6mill da lista vart oppdatert på mandag. Eg trur derfor dei har fleire aksjer.

HH er du insider, informasjon du kommer med finner ikke jeg på nett?

Nei sjølvsagt er eg ikkje det. Kva informasjon siktar du til?

Nordic Mining oppdaterer en liste over 20. største aksjonærer hver mandag. Den ligger på hjemmesiden deres.

Ja men ikke mye igjen, på 17. plass med 1,370,818

Debattinnlegg fra Olje og Energiminister Tina Bru, positivt for Nordic Mining med Nordic Ocean Recourses og mineralnæringen generelt.

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/8mgKXA/norge-har-nettopp-aapnet-en-ny-naering-anslaatt-verdi-1000-milliarder

https://www.nordicmining.com/operations/nordic-ocean-resources/

Det kom endelig litt større kjøpere, da blei det liv i leiren

Fortsatt langt opp til kursmål på 7

Hvem kom med dette beskjedne kursmål ?

Dette bør løfte NOM ytterligere. Satse på en statlig proteksjonisme for å sikre arbeidsplasser i en uant vekstbransje 👍 Norge er rikt på mineraler, er en heldig som aksjonær «dumper» de over en og annen gullåre også 😊

Sparebank1 Markets hadde kr 5 som target tidligere, nå kr 7 :)

Da bør du søke hjelp, finner du ikke dette, så finner du ikke veien til noe annet heller.

Skal bli interesangt å se om topp 20 har lempa inn mere aksjer eller om det er noen nye store. På forrige liste så var det vel Titan på 23 plass med litt over en mill aksjer som var ny.

Titan solgte over 300k på torsdag

Om vi ser bort fra Titan er topp50 i netto null de siste to dagene.

Dere som har fulgt godt med, har det skjedd noe på lista ?

kjøper flere i dag