NORDØSTPASSASJEN 2020
https://www.aftenposten.no/norge/i/RR0mXA/nordpolen-blir-isfri-innen-40-aar-selv-om-utslippene-kuttes-kraftig?
Jeg kjøper ikke dette. Helt smeltet kan inntre mye før 2050. Og det er for tidlig å si om store utslippsreduksjon ikke er nok.
2018 viste seilingsåpent 76 dager (6 aug - 20 okt) + 7 isbryterdager (6 + 1). Isbryterdager er det som er kurant kommersielt å isbryte.
2019 viste seilingsåpent 79 dager (30 juli - 16 okt) + 27 isbryterdager (18 + 9). Tallene i parantes er før og etter angitt tidsperiode.
Isutbredelsesminimum i 2019 i Arktis var 10,8 % mindre enn i 2018.
Det kan virke som utslippsreduksjonene som nå skjer, virker positivt inn. At ting bedrer seg noe pga. det.
Men dette har pågått kort tid, og vi har ikke fått anledning til å se effekt av dette over tid foreløbig.
Effekten av betydelige utslippsreduksjoner er det både for tidlig å si noe om, og stor usikkerhet rundt synes jeg, foreløbig.
Det er mye politikk og økonomi i å svindle om disse tingene. Fakta forfalskes, og falske påstander fremsettes.
Men etter min mening skyldes smeltingen av den arktiske sjøisen de siste 40 - 50 - 60 år, initielt ; menneskeskapte
klimaendringer. Som igjen har utløst naturskapte klimaendringer.
I størrelsesorden 1,5 mill. m2 arktisk sjøis som minimum er antagelig en viktigere milepæl enn fullstendig isfritt. Det kan være
litt is rundt polområdet igjen hvert år. Ved 1,5 mill. m2 vil Grønlandsisen begynne å smelte "for alvor".
Jeg kjøper ikke dette. Helt smeltet kan inntre mye før 2050. Og det er for tidlig å si om store utslippsreduksjon ikke er nok.
2018 viste seilingsåpent 76 dager (6 aug - 20 okt) + 7 isbryterdager (6 + 1). Isbryterdager er det som er kurant kommersielt å isbryte.
2019 viste seilingsåpent 79 dager (30 juli - 16 okt) + 27 isbryterdager (18 + 9). Tallene i parantes er før og etter angitt tidsperiode.
Isutbredelsesminimum i 2019 i Arktis var 10,8 % mindre enn i 2018.
Det kan virke som utslippsreduksjonene som nå skjer, virker positivt inn. At ting bedrer seg noe pga. det.
Men dette har pågått kort tid, og vi har ikke fått anledning til å se effekt av dette over tid foreløbig.
Effekten av betydelige utslippsreduksjoner er det både for tidlig å si noe om, og stor usikkerhet rundt synes jeg, foreløbig.
Det er mye politikk og økonomi i å svindle om disse tingene. Fakta forfalskes, og falske påstander fremsettes.
Men etter min mening skyldes smeltingen av den arktiske sjøisen de siste 40 - 50 - 60 år, initielt ; menneskeskapte
klimaendringer. Som igjen har utløst naturskapte klimaendringer.
I størrelsesorden 1,5 mill. m2 arktisk sjøis som minimum er antagelig en viktigere milepæl enn fullstendig isfritt. Det kan være
litt is rundt polområdet igjen hvert år. Ved 1,5 mill. m2 vil Grønlandsisen begynne å smelte "for alvor".
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
-
«
- 1
- 2 »
https://www.nrk.no/norge/gamle-dokumenter-under-bakken-viser-at-temperaturen-pa-svalbard-stiger-hurtigere-enn-antatt-1.15065224
Interessant, men ikke noe særlig nytt for undertegnede.
Rart man måtte bruke 6 år på å finne disse dataene. Vet ikke Meteorologisk institutt hvor gamle værdata befinner seg ?
Har de ikke funnet de frem selv forlengst ?
Det virker som Meteorologisk institutt kan bidra med mye opplysninger av historisk karakter, men gjør dette ikke.
Nesten som SSB som vanskeliggjør tilgjengeligheten av viktige data. Er dette pålegg fra globalistene ?
Dataene fra Svalbard viser at dager med minus 10 dager eller kaldere, telte 131 i årlig snitt for perioden 1961 - 1990.
For perioden 2010-2019 skal dette tallet ha vært 67.
Men det mer interessante er studier innen siste 29 års periode (1991-2019), mot 1961 - 1990. Tall for de siste 5 år, mot
tall for prognoser for de kommende 5 år.
Det er utviklingen etter 2010 som er mest relevant nå, og siden 2015. Tallene blir verre og verre hurtigere og hurtigere nemlig.
Og Sibir burde studeres. Dere virker det å være like ille som Svalbard. Er det oppvarming fra Europa som havner der pga.
jordrotasjonen ? Kanskje blandet med noe varm luft fra Sahara ?
Interessant, men ikke noe særlig nytt for undertegnede.
Rart man måtte bruke 6 år på å finne disse dataene. Vet ikke Meteorologisk institutt hvor gamle værdata befinner seg ?
Har de ikke funnet de frem selv forlengst ?
Det virker som Meteorologisk institutt kan bidra med mye opplysninger av historisk karakter, men gjør dette ikke.
Nesten som SSB som vanskeliggjør tilgjengeligheten av viktige data. Er dette pålegg fra globalistene ?
Dataene fra Svalbard viser at dager med minus 10 dager eller kaldere, telte 131 i årlig snitt for perioden 1961 - 1990.
For perioden 2010-2019 skal dette tallet ha vært 67.
Men det mer interessante er studier innen siste 29 års periode (1991-2019), mot 1961 - 1990. Tall for de siste 5 år, mot
tall for prognoser for de kommende 5 år.
Det er utviklingen etter 2010 som er mest relevant nå, og siden 2015. Tallene blir verre og verre hurtigere og hurtigere nemlig.
Og Sibir burde studeres. Dere virker det å være like ille som Svalbard. Er det oppvarming fra Europa som havner der pga.
jordrotasjonen ? Kanskje blandet med noe varm luft fra Sahara ?
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
Det er ventet 20 plussgrader Celsius ved Ajon-Severnyj, Tsjukotka, på mandag. Dette stedet
ligger ved den nord-russiske kysten, ca 1000 km fra Beringstredet.
Gjett om det smelter når sola er oppe hele døgnet. Riktignok vil det ikke være 20 grader hele døgnet.
Det smeltet som bare det, bare fra 18. til 19. Juni.
ligger ved den nord-russiske kysten, ca 1000 km fra Beringstredet.
Gjett om det smelter når sola er oppe hele døgnet. Riktignok vil det ikke være 20 grader hele døgnet.
Det smeltet som bare det, bare fra 18. til 19. Juni.
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
Pr. 18 Juni 2020 ligger vi 2 dager før i fjor. Dvs. på samme nivå som 20 Juni 2019.
Pga. alle isbryterdagene i forkant av seilingsåpent i fjor, vil trolig mange av disse bli
konsumert i år. Som skrevet i går, vi kan komme i tilnærmet isfritt ca 10 Juli. Det er
mer åpent vann i Nordøstpassasjetraseen i år enn i fjor. Dette kan gjøre at isfritt
seilingsåpent fremskyndes litt på toppen her. Så kanskje 9 Juli ?
Perioden 19 Juni - 9 juli blir i allefall en formidabel smeltingsperiode.
Pga. alle isbryterdagene i forkant av seilingsåpent i fjor, vil trolig mange av disse bli
konsumert i år. Som skrevet i går, vi kan komme i tilnærmet isfritt ca 10 Juli. Det er
mer åpent vann i Nordøstpassasjetraseen i år enn i fjor. Dette kan gjøre at isfritt
seilingsåpent fremskyndes litt på toppen her. Så kanskje 9 Juli ?
Perioden 19 Juni - 9 juli blir i allefall en formidabel smeltingsperiode.
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
I og med at det nesten var isfritt seilingsåpent 12 Juli i fjor, kan vi komme i en
lignende situasjon rundt 10 Juli i år. Det har smeltet formidabelt fra 16. til 17. Juni.
Det kan bli seilingsåpent fra 8 - 11 Juli istedenfor som antydet f.o.m. 19 Juli.
Det er grunt langs nord-Russland (ca 60 meter) og det går varm havstrøm inn fra
nordøst-Atlanteren inn der. Sola er nå oppe hele døgnet i disse områdene. Og det
er varmegrader døgnet rundt.
lignende situasjon rundt 10 Juli i år. Det har smeltet formidabelt fra 16. til 17. Juni.
Det kan bli seilingsåpent fra 8 - 11 Juli istedenfor som antydet f.o.m. 19 Juli.
Det er grunt langs nord-Russland (ca 60 meter) og det går varm havstrøm inn fra
nordøst-Atlanteren inn der. Sola er nå oppe hele døgnet i disse områdene. Og det
er varmegrader døgnet rundt.
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
Dette var det i fjor : F.o.m. 30 juli - t.o.m. 16 okt = 79 dager isfritt seilingsåpent
Gjetting for i år : F.o.m. 19 juli - t.o.m. 20 okt = 94 dager isfritt seilingsåpent.
Isbryting gjør mulighet for litt lenger åpent enn dette.
Ting tyder på at denne trenden vil holde seg. Så det er ikke så mange årene til det er åpent 150 dager i året.
Gjetting for i år : F.o.m. 19 juli - t.o.m. 20 okt = 94 dager isfritt seilingsåpent.
Isbryting gjør mulighet for litt lenger åpent enn dette.
Ting tyder på at denne trenden vil holde seg. Så det er ikke så mange årene til det er åpent 150 dager i året.
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
Ut fra data pr. 16. Juni 2020, ser det ut til at det vil bli ny rekord i år. Dvs. flest
seilingsåpne dager noensinne. Rundt 10 Juli vet vi mye mer om dette.
Forøvrig økte de globale karbonutslippene i 2019 med 0,5 %. Tall sluppet i dag.
Det globale energiforbruket økte med 1,3 % i 2019 mot 2018.
seilingsåpne dager noensinne. Rundt 10 Juli vet vi mye mer om dette.
Forøvrig økte de globale karbonutslippene i 2019 med 0,5 %. Tall sluppet i dag.
Det globale energiforbruket økte med 1,3 % i 2019 mot 2018.
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
Publisert akkurat nå :
GLOBAL VARMEREKORD I MAI
Gjennomsnittstemperaturen på kloden forrige måned er den høyeste som noen gang er registrert i mai, ifølge EU-forskere.
Temperaturen lå 0,63 grader høyere enn snittet for perioden fra 1981 til 2010. De aktuelle målingene strekker seg tilbake til 1981, ifølge EUs Copernicus-program.
Særlig i Alaska, Antarktis og deler av Sibir var det uvanlig varmt. Her lå snittemperaturen opptil 10 grader høyere enn normalen.
I Norge var situasjonen annerledes. Her var årets mai måned den kaldeste på 23 år, ifølge Meteorologisk institutt.
Som følge av den globale oppvarmingen settes varmerekorder oftere enn før. Men det er store naturlige variasjoner mellom ulike regioner og tidsperioder.
_____________________________________________________________
Det forskrekkelige her er særlig omtalen av Arktisknære strøk. Det er veldig
stor forskjell kontra resten av verden. Visste at Arktis skiller seg mye ut, men
opptil 10 grader Celsius mer, kontra 0,63 grader Celsius mer, er veldig mye.
Og illustrerer hvorfor det smelter i Arktis.
Kanskje økt varme i Sibir og Alaska har noe med økte utslipp i Kina å gjøre ?
Skulle ikke forundre meg om det er noe i en slik hypotese.
GLOBAL VARMEREKORD I MAI
Gjennomsnittstemperaturen på kloden forrige måned er den høyeste som noen gang er registrert i mai, ifølge EU-forskere.
Temperaturen lå 0,63 grader høyere enn snittet for perioden fra 1981 til 2010. De aktuelle målingene strekker seg tilbake til 1981, ifølge EUs Copernicus-program.
Særlig i Alaska, Antarktis og deler av Sibir var det uvanlig varmt. Her lå snittemperaturen opptil 10 grader høyere enn normalen.
I Norge var situasjonen annerledes. Her var årets mai måned den kaldeste på 23 år, ifølge Meteorologisk institutt.
Som følge av den globale oppvarmingen settes varmerekorder oftere enn før. Men det er store naturlige variasjoner mellom ulike regioner og tidsperioder.
_____________________________________________________________
Det forskrekkelige her er særlig omtalen av Arktisknære strøk. Det er veldig
stor forskjell kontra resten av verden. Visste at Arktis skiller seg mye ut, men
opptil 10 grader Celsius mer, kontra 0,63 grader Celsius mer, er veldig mye.
Og illustrerer hvorfor det smelter i Arktis.
Kanskje økt varme i Sibir og Alaska har noe med økte utslipp i Kina å gjøre ?
Skulle ikke forundre meg om det er noe i en slik hypotese.
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
Longyearbyen nå 8 grader.
Kirkenes nå 12 grader.
Novaja Semlja nå 5 grader.
Sola er oppe hele døgnet i Arktis nå.
Det blir spennende å følge den neste måneden. Tipper vi får ny rekord mht. seilingsåpent i Nordøstpassasjen i år.
Nå setter smeltingen inn for fullt.
Kirkenes nå 12 grader.
Novaja Semlja nå 5 grader.
Sola er oppe hele døgnet i Arktis nå.
Det blir spennende å følge den neste måneden. Tipper vi får ny rekord mht. seilingsåpent i Nordøstpassasjen i år.
Nå setter smeltingen inn for fullt.
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
https://www.yr.no/
Det er 17 grader i Kirkenes i dag. Smeltingen ligger pr. 24 mai noe etter i fjor. Men nå
setter smeltingen inn for alvor for i år. Tipper vi får ny Nordøstpassasjerekord i år.
Både luftstrømmer og havstrømmer har innarbeidet over tid en trasé. Fra norskehavet
til Kapp Arktis og Bolsjevik Island innenfor. Når den er isfri er det gjerne isfritt mellom
Bolsjevik Island og Beringstredet også.
Det er 17 grader i Kirkenes i dag. Smeltingen ligger pr. 24 mai noe etter i fjor. Men nå
setter smeltingen inn for alvor for i år. Tipper vi får ny Nordøstpassasjerekord i år.
Både luftstrømmer og havstrømmer har innarbeidet over tid en trasé. Fra norskehavet
til Kapp Arktis og Bolsjevik Island innenfor. Når den er isfri er det gjerne isfritt mellom
Bolsjevik Island og Beringstredet også.
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
En utslippsreduksjonsnedgang på 20 - 30 % som vi ser nå, hjelper.
Spørsmålet er om det er nok ?
Hva er målet ?
Dette med sjøisen i Arktis er viktig, fordi om den smelter, så vil det i seg selv påvirke klimaet.
Og Grønlandsisen vil begynne å smelte om den Arktiske sjøisen er borte. Og begynner den
å smelte, så vil verdenshavene begynne å stige.
Mange vil antagelig synes at det ikke er ønskelig å få noen isfri Nordøstpassasje. Men slik
jeg ser det, vil dette følge med av utviklingen. Vi vil få åpen Nordøstpassasje okke som
utslippsreduksjonsscenarier. Det blir resultat av utviklingen okke som. En konsekvens
av utviklingen okke som. Å unngå det er det nok vanskelig å få gjort noe med.
Det menneskene kan gjøre er å forsinke utviklingen. Og håpe på at ting lenger frem
bremser opp. Men også at forsinket utvikling hjelpes av at reduserte utslipp
svekker den uheldige hendelsesutviklingen.
Dvs. vi får både forsinket og avdabbende utvikling ved betydelige utslippsreduksjoner.
Vi mennesker har endret den arktiske sjøisen så mye de siste 50 år, at dette kan bli
en varig konsekvens. Ihvertfall trolig ta lang tid å rette opp.
Det vi må være kritiske til er alle tiltakene som koster mye mer enn de smaker.
Utviklingen brukes til å melke og ramme jordens befolkning med egoistiske metoder.
Folk som profiterer på å svindle med denne utviklingen. Agenda2030 er en forkastelighet.
Svindel satt i system. Ikke noe annet.
Spørsmålet er om det er nok ?
Hva er målet ?
Dette med sjøisen i Arktis er viktig, fordi om den smelter, så vil det i seg selv påvirke klimaet.
Og Grønlandsisen vil begynne å smelte om den Arktiske sjøisen er borte. Og begynner den
å smelte, så vil verdenshavene begynne å stige.
Mange vil antagelig synes at det ikke er ønskelig å få noen isfri Nordøstpassasje. Men slik
jeg ser det, vil dette følge med av utviklingen. Vi vil få åpen Nordøstpassasje okke som
utslippsreduksjonsscenarier. Det blir resultat av utviklingen okke som. En konsekvens
av utviklingen okke som. Å unngå det er det nok vanskelig å få gjort noe med.
Det menneskene kan gjøre er å forsinke utviklingen. Og håpe på at ting lenger frem
bremser opp. Men også at forsinket utvikling hjelpes av at reduserte utslipp
svekker den uheldige hendelsesutviklingen.
Dvs. vi får både forsinket og avdabbende utvikling ved betydelige utslippsreduksjoner.
Vi mennesker har endret den arktiske sjøisen så mye de siste 50 år, at dette kan bli
en varig konsekvens. Ihvertfall trolig ta lang tid å rette opp.
Det vi må være kritiske til er alle tiltakene som koster mye mer enn de smaker.
Utviklingen brukes til å melke og ramme jordens befolkning med egoistiske metoder.
Folk som profiterer på å svindle med denne utviklingen. Agenda2030 er en forkastelighet.
Svindel satt i system. Ikke noe annet.
Redigert 21.01.2021 kl 02:07
Du må logge inn for å svare
-
«
- 1
- 2 »