– Våre krav er økt kjøpekraft, samtidig som vi legger vekt på lavtlønnede og likelønn, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun mandag overleverte sine krav i lønnsoppgjøret til NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Nå følger noen dager med det mange regner med blir usedvanlig krevende forhandlinger. Blir de ikke enige i løpet av torsdagen, brytes forhandlingene og de ender opp hos Riksmekleren.
Dersom det blir brudd i meklingen, kan inntil 185.000 LO-medlemmer blitt att ut i streik. Også YS overleverte sine krav mandag.
YS er bekymret for at arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og lønnsforskjellene øker.
– Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte kan ta ut sin del av verdiskapingen, sier leder Anneli Nyberg i YS-privat.
Både LO og YS krever økt kjøpekraft, altså at lønnen øker mer enn prisene. Siden årets prisvekst er beregnet til 4,9 prosent, kan det bety et solid lønnskrav.
NHO-leder Ole Erik Almlid innledet forhandlingene med å si at det helt sikkert blir krevende.
– For oss er det slik at vi har bransjer som opplever ulik utvikling, som har ulike framtidsutsikter, og det må vi ta hensyn til, sa Almlid.
Det er utviklingen i frontfaget, altså industrien, som danner grunnlaget for lønnsoppgjøret. Rammen for lønnsøkningen, blir også førende for andre grupper i samfunnet som skal forhandle senere.
Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at man kun forhandler om lønn.
I fjor økte prisene såpass mye at nordmenn i snitt fikk reallønnsnedgang, altså at kjøpekraften ble svekket.
LO har med bekymring merket seg at toppsjefene fikk mye kraftigere lønnsøkning enn andre grupper.
– Dette har våre forhandlere selvfølgelig med seg inn i forhandlingene, sa Følsvik til NTB i helgen.
NTB