Frykter millionverdier har gått tapt

Det sier med-gründer og tidligere styreleder i Vibrent, Sigrun Syverud, til Kapital om tiden etter konkursen. Hun er nå bekymret for at hele lageret med eksklusive utleieklær ikke skal finne veien tilbake til sine eiere.

Seks år og 50 millioner kroner har gründerne brukt på å utvikle teknologien til klesutleieselskapet Vibrent. Siden 2016 har de bygget opp en digital plattform for leie av klær og tilbehør. Selskapet er mest kjent under navnet Fjong, men var nødt til å bytte navn da de ekspanderte til Sverige i fjor høst, ettersom Fjong ble sensurert da det betyr ereksjon på svensk.

Ambisjonen var å “revolusjonere klesbransjen” ved å tilby klesleie som et bærekraftig alternativ og en del av det grønne skiftet i moteindustrien.

Tusenvis av kunder har i løpet av årene leid plagg eller lånt ut garderoben sin til Vibrent, som har leid klærne videre ut, mot noen kroner i kassa til utlåner. Det inkluderer en rekke kjendiser og influencere som Jenny Skavlan, Gunhild Stordalen, Isabelle Ringnes, Sophie Elise, Sandra Lyng og Amalie Snøløs for å nevne noen.

I februar ble det imidlertid klart at kleskapittelet var slutt. Da ble Vibrent meldt konkurs. På dette tidspunktet betjente utleieselskapet over 10.000 plagg, hovedsakelig eid av merkeleverandører og privatpersoner. Det opplyses i den foreløpige innberetningen sendt inn til tingretten tidligere i år. Kapital erfarer at det er snakk om klær verdt flere titalls millioner kroner.

Boet ble kjøpt for en slikk og ingenting av klesutleiekonkurrent Reli, men det har vist seg å være vanskelig å få tilbake plaggene. Nå frykter flere kunder og tidligere eier at de ikke vil få tilbake de mange eksklusive plaggene som ble lånt ut. 

– Jeg var selv utleier på Fjong og har ikke fått igjen noen plagg, sier Vibrent-gründeren.

Tydelig oppfordring

Bakgrunnen for konkursen er at selskapet ikke fikk inn tilstrekkelig finansiering til å fortsette driften. Syverud og daværende daglig leder Sophie Wiik, som også er medgründer, ble rådet av selskapets advokat til å melde oppbud med en gang. De ble betrygget om at bobestyrer ville ta seg av eiendelene til alle som hadde lånt ut klær til Vibrent, noe de stolte på, forteller styrelederen.

– I stedet valgte bobestyrer å selge hele boet videre. Det innebar da muligheten til å videreføre utleieavtalene og fortsette med klesutleie, men også ansvaret for å gi tilbake utlånte klær dersom klesutleie ikke ville bli videreført, sier Syverud.

– Det er Reli som nå har ansvar for å levere tilbake varene, bekrefter bobestyrer Pan Farmakis i Langseth Advokatfirma.

– Boet har fått opplyst at kjøper (Reli) har sendt flere e-poster til utleiere av klær med oppfordring om å hente egne klær/varer på Vibrents hovedlager, skriver advokaten i en e-post.

Flere kunder av Vibrent som Kapital har vært i kontakt med har imidlertid ikke fått informasjon fra Reli om hvordan de kan få tilbake plaggene sine. Det synes den tidligere styrelederen er leit.

– Min forståelse var at Reli ville fortsette vår drift med utleie, og videreføre utlånskontraktene. Hvis de ikke gjør det, er det viktig at de prioriterer at alle som har leid ut klær får dem tilbake dersom de ønsker.

(Se svaret fra Reli lenger ned i saken. Se faktaboks for hvordan du forhåpentligvis kan få tilbake etterlyste klær hvis du er blant dem som mangler noe.)

Etterlyser plagg til titusener pr. stykk

For det er ikke snakk om småkroner når det gjelder verdien på klærne som Reli har fått ansvar for. På konkurstidspunktet hadde 300 privatpersoner og 100 merkevareleverandører og butikker leid ut klær til Vibrent, opplyses det i innberetningen. Utleieselskapet eide kun en mindre av andel plaggene som Vibrent betjente ved konkurs. Den tidligere styrelederen antar et sted opp mot 10 prosent, men det kan også være mindre, påpeker hun.

– Jeg vil si plaggene Vibrent eide hadde en gjennomsnittlig retailverdi på 2.000–3.000 kroner, sier Syverud, som var i mammapermisjon på tidspunktet oppbudet ble meldt.

Tar man utgangspunkt i prisen som Vibrents styreleder opererer med for samtlige 10.000 plagg betjent ved konkurs – snakker vi om en retailverdi på minst 25 millioner kroner.

Mye kan imidlertid tyde på at det er et konservativt beløp, da Kapital har vært i kontakt med flere som har lånt ut klær og vesker til selskapet og etterlyser de eksklusive plaggene sine. Mye opplyses å ha en kostpris på 10.000 kroner og mer pr. plagg.

– Føler dere noe ansvar i denne sammenheng?

– Vi mistet jo ansvar og kontroll etter oppbudet, men gjorde det vi kunne “utenifra”. Vi hadde et sterkt ønske om å gjøre avviklingen så god som mulig for alle involverte. Men når bobestyrer involveres, er deres jobb å pådra seg minst mulig kostnader i avviklingen. En slik avslutning, etter å ha jobbet og lagt sjelen vår ned i Vibrent i så mange år, føles sårt, sier Vibrent-gründeren, som ikke har stått i en konkurssituasjon før.

Frykter klærne selges unna

Kapital har sendt en rekke spørsmål til med-gründer og daglig leder i Reli, Rebecca Sjølie, på e-post. Hun svarer ikke direkte på spørsmålene, men sender en lengre tekstmelding hvor hun opplyser at de har sendt ut informasjon til Vibrents kunder.

– Siden mars har vi kontaktet eiere av plagg leid ut gjennom tidligere Vibrent for å tilrettelegge for retur av eiendeler leid ut. Flertallet av de vi har vært i kontakt med har valgt å donere plaggene til Reli – mens rundt 100 privatpersoner/brands har hentet tilbake sine eiendeler, sier hun.

Tidligere styreleder i Vibrent stiller seg kritisk til informasjonen i mailen Reli henviser til. Denne oppdaget Syverud først etter at Kapital tok kontakt. 

– Min opplevelse er at informasjonen ikke har vært tydelig, siden flere har henvendt seg til meg, og jeg ble først nå gjort oppmerksom på mailen om at klærne kunne hentes, sier Syverud i etterkant.

Kapital har sett mailen som er sendt ut som et nyhetsbrev. Den innledes med at man kan starte å leie klær igjen, hvilke merker man kan velge mellom og hvor showroomene deres befinner seg. Nederst, i det som tilsynelatende ser ut til å være en generisk reklamemail, fremkommer informasjon om “siste frist for henting av personlige eiendeler”. Datoen er satt til dagen etter at mailen ble sendt ut i april. Det er uvisst hva som har skjedd med klærne som ikke er hentet. Kapital er kjent med at Reli har forsøkt å selge klær, og Syverud håper ikke det er plaggene til Vibrents kunder som ikke fått informasjonen.

— Vanskelig å gjennomføre i praksis

Det er ikke bare Vibrent-gründeren som er redd det kan bli vanskelig å returnere de flere tusen plaggene. Juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, presiserer at alle har rett til å få tilbake produktene de eier, og som er lånt til Vibrent, men at det kan være vanskelig å gjennomføre i praksis.

– Konkurser byr ofte på mer utfordrende situasjoner enn ved avvikling. Det kan være vanskelig for kundene å vite hvem de skal henvende seg til, og bobestyreren har ikke alltid den totale oversikten over dette. Det er ikke sikkert at man har en adresse å sende leide klær tilbake til, eller at de nye eierne har oversikt over hvem som eier hva. 

– Er det noe Vibrent kunne gjort annerledes?

– Ideelt sett skulle de hatt en rutine som trådte i kraft da selskapet gikk konkurs, som blant annet sørget for at alle eiendelene fant tilbake til riktige eierne. Men når man starter opp i et nytt marked, må man være tøff og satse. Det kan være det ikke går veien, men det betyr ikke at man ikke burde prøvd, sier Iversen, som forteller at Forbrukerrådet er fornøyde med at det nå blir satt ned et lovutvalg som skal lage nye regler om leie av ting i den sirkulære økonomien.

– Mangler ⅓ av klærne

Reli har ikke besvart Kapitals spørsmål om hvorfor de ønsket å kjøpet boet til Vibrent eller gå inn på hva som skjer med klærne de hevder er donert. De svarer heller ikke på hvordan de skal inndrive klærne som var lånt ut til andre på tidspunktet Vibrent gikk konkurs. Reli informerer imidlertid om at de har tilrettelagt for over 10 fulle dager for opphenting av plagg/eiendeler.

– Arbeid inkluderte bl.a. å sortere og navngi eierne til 10.000 plagg, noe som har tatt flere uker, hevder daglig leder i Reli.

Et mindretall av de Kapital har vært i kontakt med, bekrefter å ha mottatt informasjon om henting. Og til tross for at Reli hevder de har navngitt samtlige plagg, melder flere ifra om at de ikke har fått alle tingene sine.

Et par influencere Kapital har snakket med mangler samtlige klær. En annen kjendis, som hadde leid ut flere titalls plagg, har fått tilbake endel, men over en tredjedel av luksusplaggene er ikke kommet til rette. Det er uvisst hvor de resterende plaggene er, opplyser hun. Kun én svarer at hun ikke hadde problemer med å få tilbake tingene sine. Heller ikke dette ønsker Relis daglige leder å kommentere på. Det gjør derimot Vibrent-gründeren.

– Jeg blir utrolig lei meg av å høre det. Det har føltes vanskelig og trist å stå utenfor og ikke bli involvert eller kunne gjøre de tingene vi har ment var riktig i prosessen etter konkursen. Men sånn er det i en konkurs, sier Syverud.

“Skampris”

Det er ikke kun de eksklusive merkeklærne som var av verdi i boet, ifølge Vibrent-styrelederen. Teknologien som selskapet utviklet gjennom årene er verdt mange titalls millioner kroner, mener Syverud. Denne har nå konkurrenten sikret seg på "billigsalg".

– Vi bygget en veldig bra app, nettside og håndteringssystem. Det var lett å planlegge hvilke klær du skulle ha flere måneder frem i tid. Du kunne filtrere på alle mulige ting, events, størrelse. I tillegg til håndterings- og lagersystem med oversikt over alt ut til kunde, til hvilken tid, når det skulle tilbake, hvor det var lokalisert, hvem som eier et plagg, hva de får betalt osv.

– Det opplyses at dere har brukt omtrent 50 millioner på å utvikle dette. Hva er anslått verdi av teknologien?

Det er imidlertid milevis unna hva Reli måtte ut med for å sikre seg boet – eller mer presist to promille av Syveruds anslag. Bobestyrer opplyser nemlig til Kapital at virksomheten ble solgt for 150.000 kroner etter budrunde.

Prisen har ikke vært omtalt før, og Syverud var heller ikke kjent med summen da Kapital tok kontakt. Hun beskriver beløpet som en “skampris”.

– De har gjort et røverkjøp, sier den tidligere eieren. Hun tror årsaken til den lave prisen blant annet er at boet ikke inneholdt noe særlig av håndfaste, fysiske assets, men derimot avtaler om utleie av klær og en teknologi for utleie som ikke hadde bevist lønnsomhet.

– Verdt å kjempe for

I løpet av de seks årene Vibrant var i drift, fikk gründerne med seg rundt 150 kvinnelige investorer på laget som spyttet inn millioner av kroner. Med konkursen tapte totalt 263 aksjonærer pengene de hadde investert, og 14 ansatte mistet jobben. Flere medier skrev tidligere i år at Vibrent hadde en gjeld på 44 millioner kroner, men mesteparten av dette var konvertible lån, presiserer Syverud.

– Rundt 40 av millionene var lån som egentlig var egenkapitalinstrumenter, ikke lån som skulle tilbakebetales med renter og avdrag. Vi hadde også mer penger på bok enn utestående bankgjeld da vi meldte oppbud.

Det hersker liten tvil om at klesleie er et krevende marked. Nærmest samtlige selskaper som har satset på området, har lidd samme skjebne som den norske virksomheten.

– Det er nesten ingen som har fått det til i Europa, alle har gått konkurs, foruten om et selskap i London. Vi fikk tilbakemelding fra europeiske investorer at vi hadde en ledende teknologi og konsept på klesutleie i Europa, sier hun stolt.

Til tross for utfordringene segmentet står overfor, har Syverud likevel troen på klesutleie som en nødvendig del av den grønne omstillingen i fremtiden.

– Klesindustrien står for opp mot ti prosent av CO₂-utslipp globalt og står for helt sinnssyke mengder overproduksjon. Vi er helt sikre på at klesleie har kommet for å bli. Bærekraftig forbruk er verdt å kjempe for, og når klesleie i en gang fremtiden vil lykkes, håper vi å ha bidratt med lærdom for de neste som prøver seg.