Helsevesenets hemmelighet: Du har krav på gratis operasjon i utlandet
Står du på venteliste for operasjon i Norge, er staten kanskje pliktig til å gi deg gratis operasjon i et EU/EØS-land med kortere ventetid.
Gründerintervjuet
I 2007 besluttet EU at helse er en lik vare som andre varer, og det kom et direktiv om hvilke rettigheter innbyggerne har. For eksempel at de har krav til å få refundert operasjonskostnaden i utlandet basert på satsene i eget land, uavhengig av alder og inntekt.
– En universell rettighet som alle har, men veldig få vet om, sier Dr. Fast Track-gründer Lars Staveland Nygaard.
Han forteller at det utføres rundt 12.000 hofteproteser i Norge i året, og i snitt er det tolv måneders ventetid på disse operasjonene. Mange av pasientene har så vondt at de ikke sover om natten. Jeg har møtt besteforeldre som ikke kan passe barnebarn fordi de ikke kommer ned på gulvet. Det er fullstendig unødvendig at disse står i helsekø samtidig som det er ledige senger i våre naboland, sier Nygaard.
Dr. Fast Track AS
Navn: Lars Staveland Nygaard (36).
Forretningsidé: Koble pasienter som venter på operasjoner med ledig sykehuskapasitet i et annet land i EU/EØS.
Ambisjon: Bli Europas ledende helseaktør og omsette for 3 milliarder kroner om ti år.
Finansiering: 200.000 kroner fra Innovasjon Norge, hentet 6 millioner kroner.
Eiere: Hovedaksjonær er Nygaard (77%).
Alle som er medlem av Folketrygden har nemlig rett på nødvendig medisinsk behandling i et annet EU/EØS-land, og det eneste kriteriet er at du allerede står på venteliste for operasjon i Norge. En pasient som står i helsekø i Norge kan altså sendes til København der det er ledig kapasitet, og få utført operasjonen med refusjon fra det offentlige. Kostnader til og fra klinikken må pasientene dekke selv.
– For å kunne benytte deg av ordningen med rett til operasjon i et annet land i EU/EØS, må behovet for nødvendig medisinsk behandling ligge til grunn. Du må aller først ha fått henvisning fra lege i Norge og plass på venteliste for operasjon i Norge.
– Så enkelt? Må det ikke forhåndsgodkjennes av noen?
– Nei. Når du har fått plass på venteliste, kan du sette i gang med å finne en behandler med ledig kapasitet og kortere ventetid i et annet land. Be fastlegen om å sende henvisningen til deg. Du trenger den når du skal bestille operasjon hos et av våre partnersykehus, påstår Staveland.
Foto: Eivind Yggeseth
På Helsenorges nettsider er det noe mer nyansert. De opplyser om at du kan søke Helfo om forhåndstilsagn og/eller refusjon for samme behandling i et annet EU/EØS-land, eller om du ikke har mottatt helsehjelp innen medisinsk forsvarlig tid.
– Her ser du hvor vanskelig de gjør det for folk. Pasienten betaler sykehuset, får med seg kvittering og epikrise, logger seg inn på Altinn, fyller inn et refusjonsskjema fra Helfo og får pengene tilbake. I Norge har Helfo bestemt at en kneprotese koster 96.000 kroner. Hvis de for eksempel skal ha 10.000 mer i København, er det vår jobb å forhandle ned prisen til de norske satsene, sier Staveland.
– Må pasienten legge ut for dette selv?
– I utgangspunktet ja, men for pasienter som ikke har anledning til dette, finnes det muligheter for finansiering. Fordi staten garanterer for refusjonsbeløpet, kan banken gi lån, også for de med svakere kredittverdighet, sier Nygaard, som har en bachelor i internasjonal business fra Tyskland og Danmark.
Genetisk interesse
Nygaard er født i Haugesund av fysioterapeutforeldre, som senere eide og drev Avanti Hospital, det eneste private sykehuset på Haugalandet– som etter at det ble fritt sykehusvalg fikk pasienter fra hele landet.
– Men EU-direktivet lar deg ikke velge et privat sykehus i Norge, du må krysse landegrensen. EU lager kun ordninger mellom land. Regjeringens privilegium er å bestemme i landet, sier Nygaard og fortsetter:
– Det er mye ledig kapasitet i Europa, og vi har lange køer her – blant annet på hofter og knær, prostata, grå stær, hjerteflimmer, øre-nese-hals-problemer, endiometrose og brystreduksjon. 600 pasienter i Norge har ventet i over ett år på operasjon av karpaltunnelsyndrom, en tilstand som gjør at hendene svikter, og går derfor på arbeidsavklaringspenger. Det er helt unødvendig. Det er en kjapp operasjon som koster 10.000 kroner, og som kan få arbeidstaker raskt tilbake i jobb.
– Hvordan er forretningsmodellen?
– For pasienter er det gratis å bruke oss. Sykehusene vi samarbeider med betaler oss for pasienter de får inn. Og hvis vi samarbeider på tvers, får kirurgene så store volumer at de blir best på det de gjør. For å svare på spørsmålet ditt, sitter vi igjen med marginer på mellom 8 og 20 prosent, avhengig av type operasjon. Vi regner med å omsette for rundt 20 millioner kroner neste år.
Sender pasienter begge veier
På grunn av det politiske landskapet i Norge er de private sykehusene satt litt på sidelinjen, så de har ledig kapasitet til å ta imot utlendinger. Dr. Fast Track blir nå kontaktet av både norske og utenlandske private sykehus som ønsker flere pasienter.
Foto: Eivind Yggeseth
– I Norge står 260.000 pasienter i kø. I Irland, som har like mange innbyggere som Norge, er det 800.000 i kø. Alle Benelux-landene sliter, og i hele Europa er det debatt om helsekøer og eldrebølger. Systemene er laget for en annen tid. Et moderne sykehus handler om interne strukturer og hvordan de driftes. Det hjelper ikke å ha et moderne ytre. Da min sønn skadet seg i barnehagen og vi reiste til den nye legevakten på Aker sykehus i Oslo, måtte vi vente i fem timer. Men det er mulig å redusere køene. De private sykehusene greier det jo, sier gründeren som lanserte tjenesten i midten av september, og har fått sine første kunder.
– Hvordan har dette blitt tatt imot?
– Interessen fra pasienter så langt tyder på at det er et stort behov i markedet. Under Arendalsuka introduserte jeg det for Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, som begge ble begeistret. Jeg fikk også tre minutter med helseminister Jan Christian Vestre, men han takket senere høflig nei til et oppfølgingsmøte.
– Men nå kan det vel komme konkurrenter?
– Vårt mål er å hjelpe flest mulig til å få tilgang til statlig finansiert helsehjelp så raskt som mulig. Vår fordel er at vi er tidlig ute, bygger verdifull innsikt og sikrer eksklusive samarbeidsavtaler med de antatt beste sykehusene i Europa. Samtidig er det så mye kø i EU/EØS at det er rom for flere aktører. Målet må være å gi flest mulig den hjelpen de trenger. At en rørlegger for eksempel ikke kommer seg på jobb på kanskje et år fordi han har dårlig menisk og venter på operasjon er på ingen måte lønnsomt, hverken for rørleggeren eller samfunnet. At denne rørleggeren faktisk har rett til å få statlig finansiert hjelp utenfor Norge må være helsevesenets best bevarte hemmelighet, og det har vi ikke tenkt til å stå og se på.
Finansavisen har vært i kontakt med og Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med denne artikkelen:
Seksjonssjef Hanne Grøstad i Helfo utland sier:
– Det bør presiseres at operasjonen man vil få refusjon for, må være den man ville fått i Norge. Helfo forvalter regelverket, men bestemmer ikke hva for eksempel en kneoperasjon koster.
Helse- og omsorgsdepartementet har valgt å ikke svare på henvendelsen.