NSKOG

Norske Skog har fullført salget av Tasman-fabrikkens industriområde og gjenværende eiendeler i New Zealand til det australske tremasse-, papir- og emballasjekonsernet Oji Fiber Solutions. 

Salget er en viktig milepæl i Norske Skogs strategi om å avslutte sitt langsiktige forretningsengasjement i New Zealand, og Geir Drangsland, konsernsjef i Norske Skog, har sagt seg fornøyd med avtalen.

«Vi er glade for å endelig ha inngått denne salgsavtalen med Oji etter en lang prosess med forhandlinger og innhenting av alle nødvendige regulatoriske godkjenninger for salget,» sier konsernsjef Drangsland i en melding.

Gevinst på 57 mill.

Til sammen får Norske Skog om lag 70 millioner kroner, som tilsvarer 10,9 millioner newzealandske dollar, og inkluderer Tasman-fabrikkens industriområde og gjenværende eiendeler, som bygninger, elektrisitetsutstyr, rør, vann og annen infrastruktur.

Norske Skog opplyser at salget vil generere en samlet bokført gevinst på rundt 57 millioner kroner, som tilsvarer 8,8 millioner newzealandske dollar.

Les også

Kompromissløs milliardær

I løpet av tre måneder kjøpte Geir Drangsland seg opp til å bli største eier av Norske Skog. Nå er han også konsernsjef. – Jeg har min karma og tyngde når jeg først setter på motoren.

«Salget av industriområdet Tasman til Oji er et vesentlig skritt for å avslutte Norske Skogs langsiktige forretningsengasjement i New Zealand,» sier Drangsland. 

Kontantprovenyet fra ble mottatt av Norske Skog den 10. oktober 2023. 

Etter salget av Tasman-fabrikken vil Norske Skog beholde noen mindre landarealer samt områder som tidligere ble brukt til industriell deponi og vannbehandlingsanlegg. Det pågår nå prosesser for å fullføre nødvendige stengingsaktiviteter før en salgsprosess også vil bli utført for disse gjenværende områdene.

Stengte i 2021

Norske Skog bestemte seg for å stenge Tasman-fabrikken i juni for to år siden, da en kraftkrise i landet gjorde det nærmest umulig å drive industriproduksjon der, mente daværende Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt.

Avgjørelsen om stengning kom under ett år etter at selskapet hadde sagt at de ville se på muligheten for å gå over fra avis- til cellulose­produksjon ved fabrikken. Men etter åtte måneders studier ble det konkludert med at dette ikke lar seg gjøre. I stedet for bestemte selskapet seg for å selge området bit for bit, og rundt 160 ansatte mistet jobbene sine.

Les også

Sjefens 11 punkter for å redde XXL: – Jeg er en sta jævel

Freddy Sobin er fersk sjef i et selskap som har stupt på børs og tapt 1,1 milliarder kroner på tre kvartaler. Her er hans plan på elleve punkter for å redde XXL. – Jeg er en vinnerskalle uten like.

– Det som er problemet i New Zealand er at energimarkedet er ekstremt ustabilt. Prisene har en stund nå vært ekstremt høye, samtidig som de hopper rundt. Det har derfor vært umulig å få langsiktige energikontrakter som forsvarer en investering i fabrikken.

Da celluloseplanene første ble kjent, antydet Ombudstvedt at det var snakk om investeringer på mellom 700 millioner og 1 milliard kroner. Men i stedet for endte de opp med å demontert anlegget og solgte noen eiendeler til en nabofabrikk. 

– Det underliggende problemet er at New Zealand faset ut kullkraftverkene for raskt. Den fornybare kraften der er ustabil, noe som gjør det nærmest umulig å drive industrivirksomhet, sier han.

Tidligere hadde kullkraften stått for mellom 50 og 60 prosent av kraftforsyningen i New Zealand. Dette ble imidlertid redusert til mellom 8 og 10 prosent for rundt ti år siden, da de siste kullkraftverkene ble besluttet lagt ned for å kutte CO2-utslippene.