<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Industrigiganter forurenser mest – får titalls milliarder i utslippsstøtte

De ti største industrigigantene i Norge har de siste ti årene fått over 25 milliarder kroner i utslippsstøtte, men har kun klart å kutte i utslipp med 7 prosent.

Publisert 4. juli 2024
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 1 ord
Article lead
+ mer
lead
STATSSTØTTE: Oljeraffineriet på Mongstad er det aller mest forurensende anlegget i Norge. Siden 2021 har Equinor fått CO2-kompensasjon for anlegget.  Foto: NTB
STATSSTØTTE: Oljeraffineriet på Mongstad er det aller mest forurensende anlegget i Norge. Siden 2021 har Equinor fått CO2-kompensasjon for anlegget.  Foto: NTB

De ti selskapene som forurenser mest på land i Norge, står for en firedel av landets klimautslipp, sluker like mye av strømmen og går samtidig med solide overskudd, skriver Dagens Næringsliv.

Siden 2013 har de ti selskapene – hvor seks av dem er utenlandsk-kontrollert – fått nesten 25 milliarder kroner i statsstøtte, viser en oversikt som avisen har utarbeidet.

De ti selskapene det gjelder er Equinor, Hydro, Elkem, Heidelberg, Eramet, Yara, Gassco, Alcoa, Ineos og Wacker.

Samlet har disse selskapene redusert utslippene med 7 prosent siden 2013, men flere har samtidig kuttet i produksjonen, særlig Equinor og Alcoa. Bare halvparten har i løpet av ti år redusert utslippene noe særlig mer enn produksjonen.

Den økonomiske støtteordningen til kraftkrevende industri skal kompensere for høyere strømpris som skyldes europeiske CO2-kvoter. Hensikten er å hindre at kraftkrevende industri flytter fra Norge til land med færre klimakrav og lavere strømpriser.

Det har så langt ikke vært noen krav til at CO2-kompensasjonen brukes til klimatiltak, slik kravet er i flere andre land. Flere kritikere har derfor innvendt at den norske ordningen gir industrien milliarder i støtte uten å stille krav til at pengene brukes til utslippsreduserende tiltak.

Da Skatteutvalget la fram sin rapport i 2022, var de sterkt kritiske til ordningen, og foreslo at den ble avviklet, men senest i mars i år ble det inngått en ny avtale med regjeringen og industrien og fagbevegelsen.

(NTB)