Skriker etter statsstøtte

Vil våre politikere egentlig ha norsk mineralindustri?

Det var spørsmålet Clarksons Securities ville ha svar på ved å arrangere paneldebatt på første dag under årets Arendalsuka.

Svaret på spørsmålet er ja, hvis man skal tro dagens regjering og tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). I juni i fjor la han frem regjeringens mineralstrategi, med overordnet mål om at Norge skal ta en ledende posisjon i å utvikle slik industri.

Som del av strategien ble det presentert fem hovedpunkter. Fra før hadde regjeringen bevilget 30 millioner kroner til kartlegging av mineralforekomster, og i etterkant av at strategien ble lagt frem ble nye 15 millioner kroner innvilget til samme formål.

– Metaller og mineraler er en forutsetning for å gjennomføre det grønne og digitale skiftet, og med denne strategien tar vi sats, sa Vestre ved lanseringen.

Dette er likevel ikke nok, ifølge bransjen selv.

– Det har vært veldig mange fine taler, men foreløpig har veldig lite politikk faktisk materialisert seg, sa toppsjef Gunnar Moe i Rana Gruber under Clarksons’ paneldebatt.

Sjef Alf Reistad i Rare Earths Norway hadde samme holdning.

– Det er gått et år siden regjeringens mineralstrategi ble lagt frem, og vi har fortsatt ikke sett noen konkrete tiltak fra regjeringen som hjelper vårt prosjekt. Ambisjonen om at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring er godt sagt, men det hadde vært bedre om strategien var godt gjort.

– Et paradoks

Helt konkret ønsker Reistad og Rare Earths Norway seg et fast track for konsensjonsbenadlinger, i tillegg til risikoavlastning, altså finansiell støtte.

– Vi ønsker oss ikke særbehandling, men vi ønsker muligheten til å dra nytte av det samme virkemiddelapparatet som andre industrier får gjennom grønt industriløft, sier han til Finansavisen.

Regjeringens prestisjesatsing, Grønt Industriløft, skal gi omtrent 60 milliarder kroner til grønn industri i form av egenkapital, garantier, lån og tilskudd. Ni satsingsområder, inkludert batterier og havvind, er del av industrien. Mineraler er ikke det.

– For meg er det et paradoks at mineraler, som er en forutsetning for de andre industriene, ikke er del av Grønt Industriløft.

Når det gjelder risikoavlastning er det lignende finansieringsordninger som allerede eksisterer under regjeringens miljøsatsing mineraltoppen ønsker seg. Rear Earths eiere har siden 2021 tilført 140 millioner kroner i egenkapital, og selskapet har ikke gjeld.

– Det totale kapitalbehovet fram til investeringsbeslutning er på ca. en milliard kroner, mens første byggetrinn vil komme på rundt ti milliarder kroner.

ØNSKER TILTAK: Gunnar Moe ønsker tydeligere tiltak fra regjeringen når det kommer til mineralstrategi. Foto: Eivind Yggeseth

Kina dominerer

Med eller uten slik støtte vil Rare Earths, og øvrige norske materialselskap, møte motbakke på den internasjonale markedsplassen.

Akkurat som på batteriindustri har Kina tatt en dominerende posisjon på utvikling av mineraler: Allerede i 1987 erklærte daværende statsleder Deng Xiapong at «Midtøsten har olje, Kina har skjeldne jordarter.»

Med det ligger stormakten langt foran Vesten når det gjelder mineralindustri. En analyse EU gjorde for to år siden viste at Kina da produserte 86 prosent av verdensbehovet for sjeldne jordarter.

Rare Earths Norway, som i juni dokumenterte Europas største forekomst av sjeldne jordarter på Fensfeltet i Telemark, vil først være klare for å selge mineraler i 2030, gitt at alt går etter planen.

– Vil dere da være konkurransedyktige på pris, uten subsidier?

– Det vil være utfordrende. Vi trenger i alle fall en eller annen form for prisgaranti, når vi kommer så langt, for eksempel i samarbeid med norske- og europeiske myndigheter, og de store internasjonale kundene. 

– Men når spørsmålet om Norge har råd til å subsidiere blir stilt, vil jeg egentlig stille motsatt spørsmål: Har vi råd til å la være?