Politikere og diplomater har jobbet på høygear etter sikkerhetskonferansen i München og Trumps mange skremmeskudd som ny president i USA. Også næringslivstopper har fått noe å tenke på når Europa heretter må ta ansvar for sin sikkerhet på en helt annen måte enn før. Man kan like det eller ei, men krig, eller forsøk på å unngå den, skaper god butikk for endel bransjer.

Vinner på opprustning: Den nye sikkerhetssituasjonen i Europa skaper forretningsmuligheter for konsernsjef Anders Gustafsson og NRC Group som er spesialister på kritisk infrastruktur. Foto: NRC Group

– Det er urolig i verden og i Europa nå. Samtidig skaper det også forretningsmuligheter for selskapet med tanke på at vi er spesialister på kritisk infrastruktur. Dette er overskriften for hva vi skal drive med fremover, sier konsernsjef i NRC Group, Anders Gustafsson, som tiltrådte for halvannet år siden i forbindelse med en stor snuoperasjon i selskapet. 

NRC Group opererer i Norge, Sverige og Finland, som alle har økt sine forsvarsbudsjetter betydelig i tråd med Natos anbefalinger. Selskapets kjerneområder er jernbane, demninger, kaier, broer, energiforsyning og forsvarsanlegg.

Det er urolig i verden og i Europa nå. Samtidig skaper det også forretningsmuligheter for selskapet

Anders Gustafsson, konsernsjef i NRC Group

– Vi gjorde en emisjon i fjor og har fått nye investorer i selskapet. De ser det samme som oss, et voksende markedet innen våre spesialiseringsområder og at selskapet har en god posisjon, legger Gustafsson til. Blant de nye eierne er også private investeringsfond, som Holmen Spesialfond og Kistefos, som er investor Christen Sveaas' private investeringsselskap.

Gikk for NRC: Christen Sveaas ser mulighetene innenfor kritisk infrastruktur. Foto: Iván Kverme

Prioriterer trygghet

Vanligvis forholder NRC Group seg i stor grad til nasjonale transportplaner med tiårige tidshorisonter, men med den nye sikkerhetssituasjonen tror konsernsjefen at både beslutninger og investeringer kan komme raskere på bordet.

– For det som gjelder opprustning, er det rimelig å anta at Forsvaret vil prioritere trygghet og få i gang prosjekter så fort som mulig over hele landet, sier Gustafsson.

En av de mest nærliggende oppgavene synes å være ruste opp Narvik havn og tilhørende jernbane mot strategiske punkter nord i de nye Nato-landene Sverige og Finland. På Narviks hjemmesider skriver kommunen at byen nå aktivt tar rollen som den viktigste hubben for mottak, lagring og videre distribusjon av Nato-materiell og -personell for forsvaret av Norge, Sverige og Finland. I den forbindelse forberedes det nå investeringer på anslagsvis 2,5 milliarder kroner i infrastruktur. Det har naturligvis aktører som NRC Group fått med seg.

– Historisk har jernbane vist seg å være viktig når man skal forflytte store mengder personell og forsvarsmateriell på kort tid. Dette er tung last som ofte transporteres på jernbanen og i Sverige ser man nå på hvordan transportere forsvarsmateriell, sier Gustafsson.

Kapital har tidligere skrevet at også den svenske regjeringen allerede er i gang med å utvide jernbanebudsjettene, noe som støtter opp under NRC Groups svenske virksomhet. I fjor ble det vedtatt å forsere utbyggingen av hele jernbanenettet i Nord-Sverige. I første omgang skal malmbanen mellom Luleå og Kiruna fullstendig moderniseres, med oppstart allerede i år. Nye prosjektvedtak ventes, ikke bare for å sørge for sikkerheten, men som følge av den svenske regjeringens ambisjon om å øke elektrifiseringsgrad for hele det svenske jernbanenettet – som ellers i Norden.

Gustafsson tror det blir hard konkurranse om jobbene som skal gjøres nord i Sverige, Norge og Finland.

– Ja, alle de store aktørene som er spesialisert på infrastruktur, ser muligheter i de økte budsjettene. Disse jobbene er store og komplekse, så det er ikke alle som kan legge inn et anbud på for eksempel et forsvarsanlegg på flere hundre millioner kroner. Det må være dokumentert spesialistkompetanse i selskapene, påpeker Gustafsson.

– All time high

Jernbaneveteran Gjermund Sogn, som har jobbet i bransjen siden 1977, er daglig leder i Nordic Infrastructure Group, som er den tredje største jernbaneentreprenøren i Norge etter Baneservice og NRC. 66-åringen tror også på hektiske tider for alle som kan levere tjenester til oppgradering og bygging av ny jernbane.

Lyse fremtidsutsikter: Gjermund Sogn, daglig leder i Nordic Infrastructure Group, spår all time high for jernbaneentreprenører. Foto: Nordic Infrastructure Group

– For oss som er entreprenører innen jernbane, er dette som skjer nå veldig stort. Det kommer til å bli enda større satsing i Sverige, som er nye Nato-medlemmer, og som har fått krav til mer infrastruktur. I det totale bildet er det gode til enorme muligheter for oss som er i denne bransjen, sier Sogn.

– Snakker vi all time high i etterspørsel i de nærmeste årene?

– Hvis politiske myndigheter og forvaltere som Bane Nor og Trafikverket fortsetter å prioritere slik planene ligger nå, vil dette være all time high.

– Hvem tror du blir vinnere i dette racet?

Etterspurt kompetanse: Det er ventet økt etterspørsel innenfor NRC Group kjerneområder som er jernbane, demninger, kaier, broer, energiforsyning og forsvarsanlegg. Her fra et anlegg i Barkåker. Foto: Jannik Fagerhøi/NRC Group

– Med økende etterspørsel vil behovet for personell og maskiner være avgjørende. Dessuten er det viktig både å beholde eksisterende ansatte og utdanne nytt sertifisert personale og management. I tillegg spiller gode systemer en sentral rolle for å sikre en solid bedriftsstruktur og effektiv gjennomføring av prosjekter, avslutter Sogn.

Langvarig trend

Også IT-giganten Atea får trolig et vedvarende løft i omsetningen ved at Europa vedtar rekordstore forsvarsbudsjetter.

– Det er ikke tvil om at våre aksjonærer og finansmarkedet generelt er klar over at i de neste åtte til ti årene kommer Ateas omsetning til å være positivt påvirket av økte investeringer i forsvar og sikkerhet. Når man ser hvor mye penger regjeringene i Norge og Europa har dedikert til disse formålene, står vi foran en lang trend som vi forventer at vil påvirke vårt salg positivt i mange år, sier Ateas toppsjef, Steinar Sønsteby.

Selskapet jobber i hele Norden samt i Baltikum, hvor alle nå føler på en økt trussel fra et aggressivt Russland, samtidig som sikkerhetsgarantiene fra USA synes å forvitre. Atea leverer IT-løsninger til hemmelige tjenester og betjener både offentlige og private virksomheter på tvers av ulike bransjer.

Økt pågang: – Vårt salg til forsvars- og sikkerhetssektoren har økt siden fullskalainvasjonen av Ukraina.Adm. dir. i Atea, Steinar Sønsteby Foto: Iván Kverme

– Nå er IT blitt en grunnmur for nesten enhver utvikling i samfunnet. Når det skal satses mer på forsvar og sikkerhet går våre produkter og tjenester hånd i hånd med alt av det fysiske forsvaret, legger Atea-sjeften til.

– Hvordan ruster Atea seg for år med økt etterspørsel?

– Vårt salg til forsvars- og sikkerhetssektoren har økt siden fullskalainvasjonen av Ukraina. Det vil mest sannsynlig fortsette i mange år. Vi er godt forberedt, men må ansette flere folk, sier Sønsteby.

NRC-prosjekt: Saimaa-­kanalen i Finland på grensen til Russland. Foto: Pauliina Pykälä/NRC Group

Han tror vinnerne i opprustningsprossen først og fremst er de selskapene som leverer tradisjonelle forsvarsprodukter direkte til Forsvaret.

– Men vi ser også at alt av fysisk sikring av samfunnet generelt økes. Alt dette må styres digitalt, hvilket gir oss medvind. Det digitale blir en utsatt ressurs og dermed blir Cyber Security også helt avgjørende. Derfor sitter Atea på en god plass.

Skriker etter våpen

Den mest åpenbare effekten av at Europa må bygge opp forsvarsevnen, er naturligvis ytterligere økning i etterspørselen etter våpen og ammunisjon. Tre år etter Russlands brutale angrep på Ukraina skriker Europa etter begge deler. Krigen har tæret på våpenlagrene til land som har støttet de ukrainske frihetskjemperne militært. Følgelig er etterspørselen enorm, og kursen på våpenaksjer har gått til himmels. Den trenden vil nok fortsette, selv om man skulle lykkes med å fremforhandle våpenhvile eller fred i Ukraina, spår aksjeanalytiker Håkon Fuglu i SEB.

– Selv om det blir fred i Ukraina, er det nå klart at Europa heretter må klare seg selv på et helt annet nivå enn før, så det er klart at det vil bli et drag i europeiske våpenaksjer fremover, sier Fuglu.

Selv om det blir fred i Ukraina, er det nå klart at Europa heretter må klare seg selv på et helt annet nivå enn før,

Håkon Fuglu, aksjeanalytiker i SEB

En stor utfordring er at det ikke er gjort i en håndvending å bygge ny produksjonskapasitet. Ifølge Financial Times finnes bare en av verdens ti største produsenter i Europa, britiske BAE Systems.

Det norsk-finske selskapet Nammo har 3.600 ansatte i 11 land, hvorav 1.200 på hovedkvarter på Raufoss. Det er en av Europas største produsenter av ammunisjon, hvilket har blitt en stor knapphetsfaktor etter år med intens krig mellom Ukraina og Russland. De siste årene har selskapet flerdoblet investeringsnivået, ansatt hundrevis med sikte på å mangedoble produksjonen.

Satser: Fra produksjonslokalene til våpenprodusenten Nammo på Raufoss som satser på å mangedoble produksjonen. Foto: Heiko Junge/NTB

Ifølge informasjonsdirektør i Nammo, Thorstein Korsvold, kan Europa oppfylle ønsket om å styrke forsvarsindustrien på to måter: Enten ved et felleseuropeisk program som finansierer store industriprosjekter, eller ved at nasjonale myndigheter øker ambisjonsnivået.

– Satsinger som EUs ASAP-program har vært gode, men i økonomisk omfang og ambisjonsnivå er det smått. En neste satsing kan være mye større. Dersom vi virkelig ønsker å styrke den europeiske industrien, kan det være snakk om flere tusen milliarder, sier Korsvold.

Årsproduksjoner forsvinner ila uker

Nammo-talsmannen peker på at det er viktig at folkevalgte i Europa forstår at produksjonskapasiteten er for liten etter 30 år med dyp fred. Deres bidrag bør blant annet være å kutte i byråkrati, sikre forsvarsindustrien god tilgang på infrastruktur og strøm, samt prioritere råvarer, energi, maskiner og kanskje til en viss grad arbeidstakere med ekspertise på forsvarsindustrien.

– Industrien er rett og slett ikke stor nok. Et eksempel er artillerigranater. Bare å produsere det som Nato og Ukraina trenger på kort sikt kan ta 30-40 år, hvis vi legger sammen dagens kapasitet i all europeisk forsvarsindustri. Et annet eksempel kan være enkelte luftvernmissiler, der hele årsproduksjoner kan bli brukt i løpet av noen uker, ifølge Korsvold, som legger til at det vil ta flere år å få til virkelig store kapasitetsøkninger. Dette fordi industrien må ansette og lære opp tusenvis, kjøpe maskiner, bygge nye fabrikker og få på plass infrastruktur. Og underleverandørene må gjøre det samme. Tilgangen på for eksempel eksplosiver og krutt er i dag faretruende svak.

Industrien er rett og slett ikke stor nok. Et eksempel er artillerigranater. Bare å produsere det som Nato og Ukraina trenger på kort sikt kan ta 30-40 år

Thorstein Korsvold, informasjonsdirektør i Nammo

– Hvem vil bli “vinnerne” i forsvarsindustrien i denne opprustningsprosessen?

– I den grad det er vinnere i en situasjon der man må ruste opp, er det kanskje landene som får en bedre evne til å beskytte demokrati og frihet. Men de bedriftene som evner å skalere opp og omstille seg raskt, samtidig som man greier å opprettholde utvikling av nye produkter, er nok de som kan klare seg best, spår Korsvold.

Påvirker hodejakten

Ifølge Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, vil satsingen på forsvar berøre mange bransjer utover de som direkte eller indirekte er involvert i produksjon av forsvarsmateriell. Ringvirkningene vil nå til blant annet bygg- og anleggsbransjen, konsulenter, økonomer og advokater, ettersom landenes forsvarssektor vil måtte hente ressursen utenfra i et så raskt og stort satsingsløft, mener Haugland. Dette resulterer i at konkurransen om arbeidskraften, som allerede er rimelig hard, særlig i tekniske bransjer, vil bli enda hardere.

Brer om seg: – Forsvarsløftene vil trolig også i økende grad rettes mot det sivile samfunn, som er en viktig del av totalforsvaret. Eksempler kan være økte bevilgninger til oppbygging av sivilforsvar, sikkerhets- og innkjøpsavtaler med næringslivet og bygging av tilfluktsrom, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets. Foto: Ole Berg Rusten/NTB

– Det er en av årsakene til at vi venter en fortsatt høy lønnsvekst framover, og gjenstridig inflasjon som begrenser antall rentekutt i Europa mer enn det som er priset inn i markedene i dag, sier Haugland.

DNB Markets’ sjeføkonom spår at satsingen på forsvar i Norge vil bli finansiert av økt offentlig pengebruk, finansiert av Oljefondet, mens andre europeiske land vil ty til økt gjeldsopptak.