Sentralbankenes hjelpende hånd

Etter en voldsom oppgang i fjor høst korrigerte markedene ned i forrige uke. Spredningen av coronaviruset får skylden, men andre krefter var også i sving.

KNALLRØDE BØRSER: Det meste dreier seg nå om coronaviruset om dagen, men Dovre-forvalter Stig Myrseth mener det også er andre faktorer som forklarer børskollapsen. Foto: NTB SCANPIX

Fjoråret bar preg av svakere makro, og børsoppgangen i USA med tilsvarende multippelekspansjon tok derfor mange på sengen. Ser en imidlertid på balanseverdiene til sentralbankene i perioden, klarner bildet.

Kvantitative lettelser etter finanskrisen blåste opp balansen til Federal Reserve, men fra begynnelsen av 2018 påbegynte de en reduksjon og trakk likviditet ut av markedet igjen.

Når renten i tillegg ble hevet i samme periode, medførte det en signifikant tilstramning. Jeg blir ikke overrasket om de selv undervurderte konsekvensene den doble effekten det ville ha på økonomien.

Siden september i fjor har imidlertid Federal Reserve reversert kursen og økt balansen via kjøp av kortsiktige statsobligasjoner. Hvis en setter den globale pengemengden opp mot utviklingen i S&P 500 det seneste året, er korrelasjonen slående.

Teori og praksis

Flere styremedlemmer i Federal Reserve har derimot uttalt at de ikke ser sammenhengen mellom balanseekspansjon og aksjemarkedsutviklingen. Argumentet er at likviditetsinnsprøytningen i denne runden blir låst som reserver i det kommersielle bankvesenet.

Jeg heller likevel mot at det er en kausalitet her. Reservene kan gires opp i bankvesenet, og likviditetsinnsprøytningen øker antagelig risikovilligheten hos markedsdeltakerne.

Pengemengden har falt igjen fra starten av februar. Når børsene to uker senere fikk sin første korreksjon på lenge, blir sammenhengen for prekær til å være tilfeldig.

Rentefest

Mens amerikanske aksjefond har opplevd kapitaluttak over lengre tid, er det feststemning i obligasjonsfondene. Kombinasjonen av svakere makro, lavere inflasjon og medfølgende nedsatte styringsrenter har resultert i en kraftig økning i obligasjonspriser siden slutten av 2018.

Her kan det nevnes at greske tiårige statsobligasjoner handler på én prosent rente i dag mot rundt ti prosent i 2015. Jeg er nok ikke alene om å være lite fristet av å låne Hellas penger under inflasjonsvekst.

Strategien fungerer

På den ene siden har sentralbankene nå suksess i å tvinge kapital over i mer risikofylte aktivaklasser. Pensjonsfond trenger mer enn én prosent årlig avkastning for å kunne møte sine langsiktige forpliktelser, og det eneste reelle alternativet er aksjer.

Obligasjonslignende aksjer på Oslo Børs med stabilt utbytte har siden 2012 gått fra rundt halvannen til fire ganger prising av bokførte verdier, mens sykliske aksjer og finans har ligget i stabilt sideleie. I lys av siste tids utvikling vil nok disse aksjene fortsette å gjøre det godt.

På den andre siden er også rekordene som settes i kredittmarkedene et tegn på ubalanse. Jeg tror sentralbanksmedlemmene er smertelig klar over at stimulansetiltakene har hatt en større positiv effekt på lommebøkene til kapitaleiere enn for den jevne borger.

Veien videre

Den dårlige nyheten er at Federal Reserve har annonsert en reduksjon i obligasjonskjøpene fremover. Den gode nyheten er at spredningen av coronaviruset, samt skuffende innkjøpsindeks for februar, antagelig vil medføre et videre fall i styringsrenten.

I tillegg er det valgår i USA, og Donald Trump ønsker så sterk børs og økonomi som mulig helt til målstreken. Sentralbanksjefen har uttalt at de er fleksible og kan endre fremgangsmåte avhengig av makroutviklingen. Søker han spillerom for å kunne å tilpasse seg press fra Det hvite hus?

Kina melder seg på

Kinesiske selskaper vakler under presset fra lavere operasjonell kontantstrøm ettersom deler av landet er nedstengt. Millioner av privateide bedrifter kan misligholde på nærliggende gjeldsforfall, ifølge Bloomberg.

Skulle dette inntreffe, kan ringvirkningene få langt større konsekvenser enn markedet priser inn nå. Myndighetene har tidligere vist seg ekstremt handlekraftige når negative sjokk rammer, og de signaliserer allerede at signifikante penge- og finanspolitiske tiltak er rundt hjørnet.

Jeg heller derfor mot at sentralbankene vil fortsette å understøtte markedene fremover, og at korreksjonen ikke utvikler seg til et børskrakk.

Dovre-porteføljen

Dovre-porteføljen
Sist ukeAnbefaltTotalutvikling
Okeanis−23,08%03.05.2019−6,47%
SeaBird Exploration*−19,42%08.11.2019−25,00%
Gentian Diagnostics−16,00%13.12.20192,86%
Zalaris−23,68%14.02.2020−13,43%
Klaveness Combination Carriers−3,61%31.01.2020−7,19%
Multiconsult−13,42%24.01.2020−14,59%
Kursene settes klokken 12 fredag.
Porteføljeavkastning sist uke:−16,54%
Hovedindeksen sist uke:−11,57%
Dovre-porteføljen hittil i år:−21,10%
Hovedindeksen i samme periode:−11,55%
Dovre-porteføljen i 2019:37,67%
Hovedindeksen i samme periode:17,43%
Dovre-porteføljen i 2017:42,31%
Hovedindeksen i samme periode:19,09%
* Stig Myrseth er indirekte aksjonær i SeaBird Exploration
I henhold til markedsmisbruksdirektivet kan mer informasjon om de omtalte selskapene fås ved å kontakte Dovre Forvaltning. Dovre Forvaltning er et forvaltningsselskap og kan ha posisjoner i omtalte selskaper på vegne av våre fond eller kunder.
Tom Hauglunds Hauglund-porteføljen erstattet Dovre-porteføljen i perioden juni til desember 2018.