<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Symbolerstatning for menneskerettighetsbrudd

Det trengs en bred gjennomgang av hvilke gebyrer og sanksjoner som skal kunne ilegges av forvaltningens saksbehandlere, skriver Aksel Storm Forberg og Harald F. Strandenæs i Advokatfirmaet Strandenæs.

Publisert 30. jan. 2023
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Article lead
+ mer
lead
TAS IKKE SERIØST: Klager til Finanstilsynet kan ligge ubehandlet i flere år, til og med uten midlertidig svar, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB
TAS IKKE SERIØST: Klager til Finanstilsynet kan ligge ubehandlet i flere år, til og med uten midlertidig svar, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB

Vi er vant til at den som anklages for lovbrudd har et selvsagt rettsvern: uskyldspresumpsjon, kontradiksjon og rett til å unnlate å forklare seg. Over det siste tiåret har forvaltningen fått en endeløs rekke av romslige lovhjemler til å ilegge straffereaksjoner mot næringslivsaktørene. Felles for lovhjemlene er at forvaltningens tjenestemenn kan ilegge «gebyrstraff» med til dels svært primitiv saksbehandling.

Klager til Skatteklagenemnda har over tre års saksbehandlingstid
Aksel Storm Forberg. Foto: Advokatfirmaet Strandenæs
Harald F. Strandenæs. Foto: Advokatfirmaet Strandenæs

Vi blir stadig mer kritiske til tvilsomme vedtak fra myndigheter som ilegger gebyr for angivelig svikt i alt fra antihvitvaskingsarbeid til skattesaker. Slike saker rammer næringslivsaktørene og deres selskaper både økonomisk og psykologisk, åpenbart sterkere enn man kan forestille seg fra et skrivebord i et departement eller direktorat. Vi forstår at svikt i regeletterlevelse må sanksjoneres, men ensidigheten i saksbehandlingen er ofte slående. Kan det være fordi forvaltningens tjenestemenn ikke selv møter de samme sanksjoner ved brudd på regelverket?

Næringslivsaktørenes vern mot urettmessig straffereaksjon er adgangen til å påklage forvaltningsvedtaket til et klageorgan. Klagebehandlingen har imidlertid ofte en hårreisende lang saksbehandlingstid. Fra vår virksomhet ser vi at klager til Finanstilsynet kan ligge ubehandlet i flere år, til og med uten midlertidig svar. Klager til Skatteklagenemnda har over tre års saksbehandlingstid. Dette er imidlertid direkte i strid med kravene i Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Problemet er velkjent i forvaltningen, noe som førte til at Finansdepartementet den 14. oktober 2022 foreslo en ordning som skal kraftig redusere og standardisere en kompensasjon for menneskerettighetsbrudd i skattesaker.

Etter lovforslaget skal det gis en kompensasjon på 1,5 rettsgebyr (1.865 kroner) per påbegynte måned etter bruddet på retten til behandling innen rimelig tid finner sted. Dette er en vesentlig reduksjon i kompensasjon for skattytere som er ilagt høy tilleggsskatt. Kompensasjonen er videre begrenset oppad til totalt 80 rettsgebyr (99.440 kroner). Det innebærer at det maksimalt utbetales kompensasjon for ventetid i fire og et halvt år etter bruddet. Det utbetales dessuten ikke kompensasjon til skattytere som ikke gis fullt medhold, ut over den ilagte tilleggsskatten. Standardiseringen innebærer samlet sett en redusert og ikke-individuell erstatning for menneskerettighetsbrudd.

I 2021 ble nesten 30 prosent av skattevedtakene endret eller opphevet i klagerunden

Forslaget er i seg selv en flau innrømmelse av prioriteringen mellom statens økonomi og rettssikkerheten til borgerne. Konvensjonsbruddene blir ikke møtt med tiltak som skal forebygge dem, men med tiltak som setter små plastre på sår av varierende størrelser. Lang saksbehandlingstid er et utslag av sviktende økonomisk prioritering og unødig omstendelig klagebehandling, og kunne med letthet vært brakt i orden.

Ingen kan kreve at ethvert vedtak er korrekt – det er heller ikke mulig – men i 2021 ble nesten 30 prosent av skattevedtakene endret eller opphevet i klagerunden. Mange skattevedtak og andre vedtak om «gebyrstraffer» er med andre ord feilaktige. Formålet med tilleggsskatten er å motvirke skatteunndragelser. Når treffsikkerheten ved vedtakene er såpass lav, er iallfall ikke brudd på menneskerettighetene en akseptert pris å betale for å oppnå formålet.

Det er påvist en total systematisk svikt i saksbehandlingstiden, som utsetter alminnelige skattytere for at uriktige og urimelige vedtak blir stående i flere år. Selv om innfordring av tilleggsskatten settes i bero under klagen, vil det materielle skattekravet bli innfordret uten nåde, også der virkningen er konkurs for skattyter.

Vi mener det nå er på høy tid med en bred gjennomgang av hvilke gebyrer og sanksjoner som skal kunne ilegges av forvaltningens saksbehandlere. Det er også på tide at de få skattytere som får vedtakene omgjort, kompenseres med full dekning av sakskostnader.

Vi står nå ved et veiskille hvor ivaretakelse av menneskerettigheter må prioriteres over statens økonomi. Høringsfristen for kompensasjonsordningen var 17. januar. Overraskende mange høringsinstanser, herunder Advokatforeningen, har unnlatt å kommentere det åpenbare. Det er selvsagt at Norge ikke bare burde innfri kravene etter EMK, men faktisk også arbeide for rettslige systemer som gir solid distanse mot krenkelser av grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.

Les vårt høringssvar til Finansdepartementets lovforslag her.

Høring - kompensasjon ved brudd på EMK i saker om tilleggsskatt - regjeringen.no

Aksel Storm Forberg

Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Strandenæs

Harald F. Strandenæs

Advokat i Advokatfirmaet Strandenæs