Ved alternativet «bekoste» må utbygger dekke kommunens nettokostnad, altså kostnaden som gjenstår etter at kommunen har fått MVA tilbakebetalt fra staten. Dette samsvarer med statsrådens svar om at kommunen «ikkje kan krevje finansieringsbidrag ut over det infrastrukturen kostar kommunen».
Tolker man plan- og bygningsloven på denne måten, bidrar kommuner til lavere boligpriser, mer boligutbygging og utvikling av kommunen, og ikke minst til like konkurransevilkår for utbyggere uavhengig av geografi
Ved alternativet «besørge» må utbygger derimot dekke bruttokostnad, altså også MVA. Dette samsvarer ikke med statsrådens svar.
Vi mener plan- og bygningsloven skal tolkes slik at utbyggers kostnad skal være lik uavhengig av om utbyggingsavtalen bruker alternativet «bekoste» eller alternativet «besørge».
FAKTISKE KOSTNADER, MEN IKKE MER: Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Foto: NTB
Dette innebærer at plan- og bygningsloven pålegger kommuner å inngå justeringsavtaler som gir utbyggerne hele MVA-kostnaden tilbake, med fratrekk av dekning av kommunens kostnader. Bare da unngår utbygger å måtte velte MVA-kostnaden over på boligkjøper. Kommuner er derfor etter plan- og bygningsloven forpliktet til å bidra til at «totalkostnaden for utbyggjar ikkje blir større enn den lova legg opp til», og at boligprisene slik blir lavest mulig.
Statsråden mener at det følger av plan- og bygningsloven at kommuner bare kan kreve «administrasjonsgebyr» som dekker kommunens kostnad. Vi mener loven også ellers pålegger kommuner til å bidra til at utbyggers totale kostnad ved opparbeidelse av offentlig infrastruktur blir lavest mulig.
Tolker man plan- og bygningsloven på denne måten, bidrar kommuner til lavere boligpriser, mer boligutbygging og utvikling av kommunen, og ikke minst til like konkurransevilkår for utbyggere uavhengig av geografi.
Var også dette i tankene hos statsråden da han ga sitt svar?
Olav Pedersen
Advokat og ledende partner i advokatfirmaet Harris
Eirik Bjørhusdal
Senioradvokat i advokatfirmaet Harris