<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Grønn offshore-teknologi må gis bedre beskyttelse

Norske bedrifter risikerer at deres teknologi blir urettmessig utnyttet, skriver Lars Erik Steinkjer i Wikborg Rein og Rikard Mikalsen.

Publisert 24. nov. 2023 kl. 20.20
Oppdatert 26. nov. 2023 klokken 15.39
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 611 ord
GRÅSONE? Mye tyder på at lovgiver har oversett behovet for beskyttelse av teknologi som opereres til havs, skriver artikkelforfatterne. Her havvindskipet «Edda Breeze». Illustrasjonsfoto: NTB

Takket være olje- og gassvirksomheten har Norge lykkes i å bli verdensledende i teknologiutvikling på dette området. I dag er «offshoreindustri» langt mer enn olje og gass: nye utnyttelsesformer som havvind, offshore havbruk, havbunnsmineraler, karbonfangst og -lagring m. m. er viktige satsningsområder. Innen disse områdene satses det enormt på ny teknologi. Men mye tyder på at lovgiver har oversett behovet for beskyttelse av teknologi som opereres til havs.

Lars Erik Steinkjer. Foto: Sten E. Eriksen
Rikard Mikalsen. Foto: Karnov Group

Felles for all offshoreindustri er at utnyttelse av ressursene som regel vil skje utenfor norsk territorialfarvann, altså mer enn 12 nautiske mil utenfor grunnlinjene, og at utnyttelse fordrer bruk av ny, avansert teknologi. Skal norsk leverandørindustri lykkes i å ta en sentral rolle i det grønne skiftet og bli verdensledende innenfor de nevnte områdene, slik den er blitt innenfor petroleumsindustrien, er det avgjørende at teknologien sikres effektiv beskyttelse mot urettmessig kopiering og utnyttelse. Dette gjelder også der utnyttelsen finner sted i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel. Men i dag er det bare tekniske løsninger innenfor petroleumsvirksomheten som nyter slikt vern. Petroleumsloven § 1-5 bestemmer at norsk lovgivning kommer til anvendelse for petroleumsvirksomhet som drives på sokkelen fra permanent plasserte innretninger; derved gjelder patentloven og lov om vern av forretningshemmeligheter for slik virksomhet.

Tilsvarende regulering finnes ikke for de nye formene for næringsvirksomhet som det tas sikte på å etablere i den økonomiske sonen og på kontinentalsokkelen. Dette dreier seg blant annet om virksomhet knyttet til undersjøisk gruvedrift, karbonfangst, akvakultur, bølgekraft og ikke minst flytende havvind. Konsekvensen er at norske bedrifter i dag risikerer at deres teknologi blir urettmessig utnyttet uten at utnyttelsen kan stanses eller kreves kompensasjon for. Dette reduserer incentivet til å investere nødvendig risikokapital innenfor disse områdene.

Norges internasjonale forpliktelser stenger ikke for at patentloven og lov om vern av forretningshemmeligheter gis anvendelse for nye former for offshorevirksomhet

At denne problemstillingen er aktuell, kan illustreres gjennom en dom avsagt av High Court i Storbritannia tidligere i år. Her ble den største offshore havvind-farmen i Storbritannia ansett å ligge utenfor den engelske patentlovens jurisdiksjon. Siemens hadde saksøkt GE Energy for patentinngrep som følge av at GEs Haliade-X havvindturbiner var installert på Doggerbank i britisk sektor av Nordsjøen. Dette førte ikke frem, blant annet med begrunnelse i at engelsk patentlovgivning ikke gjelder for havvindmøller utenfor britisk territorialfarvann.

På dette punktet er lovgivningen i Norge og Storbritannia ganske sammenfallende. Det er derfor grunn til å tro at utfallet ville bli likt om saken fant sted i Norge. Dette vil for eksempel gjelde de nylig utlyste områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira.

Myndighetene synes ikke å ha vært seg bevisst behovet for beskyttelse av tekniske løsninger som opereres utenfor sjøterritoriet som ledd i de nye utnyttelsesformene. Et eksempel er Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergiloven). Loven har ikke en tilsvarende bestemmelse som petroleumsloven, om at norsk lovgivning kommer til anvendelse for fornybar energiproduksjon til havs.

Norges internasjonale forpliktelser stenger ikke for at patentloven og lov om vern av forretningshemmeligheter gis anvendelse for nye former for offshorevirksomhet. Norske myndigheter bør derfor raskt komme på banen og adressere manglene i dagens lovverk. Grovt sett kan det gjøres på to måter. Det mest nærliggende er en lovendring som klargjør at virkeområdet for de aktuelle lovene omfatter, foruten norsk territorium, norsk kontinentalsokkel og økonomisk sone innenfor de begrensninger som følger av folkeretten. Alternativt kan det velges samme løsning som i petroleumsloven, altså at det for eksempel i havenergiloven fastslås at annen norsk lovgivning gjelder for fornybar energiproduksjon på norsk sokkel og i den økonomiske sonen.

Lars Erik Steinkjer

Advokat og partner i Wikborg Rein

Rikard Mikalsen

Patentfullmektig i egen praksis