Flytte til Norge?

Gjestekommentar: Advokat/partner Rune Andersen i Ræder Bing advokatfirma AS

I debatten om formuesskatt og emigrasjonsskatt har man fokusert på opprinnelige norske investorer som flytter ut. I tillegg kommer at Norge skattemessig blir mindre attraktivt å flytte til. Samlet sett kan Norge bli mindre attraktivt for investorer med kapital og personer som ønsker å starte virksomhet.

Immigrasjon

Utlendinger som oppholder seg i Norge, risikerer å bli skattemessig bosatt i Norge etter skattelovens regler om immigrasjon. Etter disse reglene vil en person som oppholder seg i Norge mer enn 183 dager i løpet av en 12 måneders periode, bli ansett som skattemessig bosatt i Norge. Det samme gjelder dersom personen oppholder seg i Norge mer enn 270 dager i løpet av enhver 36 måneders periode.

Advokat/partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap DA Selskapet

Når en person blir definert som skattemessig bosatt her, er utgangspunktet i norsk skatterett at personen skal innberette og skattlegges i Norge for sin inntekt og formue uansett hvor inntekten er opptjent, eller formuen befinner seg. Dette er omtalt som globalskatteprinsippet.

For mange av disse utlendingene kan skatteavtalen med utlendingens hjemland redusere den norske skatteplikten etter nærmere regler. Men hvis skatteavtalen ikke har regler om formuesskatt, kan oppholdet i Norge i det konkrete tilfellet innebære plikt til å betale formuesskatt etter skatteloven.

Skattlegging av verdier skapt utenfor Norge

En konsekvens av at en utlending ved immigrasjon kan bli formuesskattepliktig til Norge etter globalskatteprinsippet, er at verdier som er skapt utenfor Norge, blir fullt ut skattlagt i Norge. I slike tilfeller kan formuesskatten innebære at skattyter må hente ut utbytte fra selskapene for å finansiere skatten.

Dette utbyttet vil også fullt ut bli skattepliktig til Norge dersom utlendingen også er skattemessig bosatt i Norge etter skatteavtalen. Den effektive skattesatsen for utbytte er 37,84 prosent, som gjør at selskapet vil bli ytterligere tappet for verdier.

Det er mange ulike grunner til at utlendinger oppholder seg i Norge, eller flytter til Norge. Årsaken til oppholdet i Norge kan være relevant for å vurdere bostedsspørsmålet etter skatteavtalen, men det er irrelevant etter skattelovens regler om immigrasjon. Etter norsk intern rett er det antall dager i Norge som er avgjørende.

Hjemreisen kan bli kostbar

Dersom skattyter først er blitt definert som bosatt i Norge, vil opphør av bostedsskatteplikten avhenge av emigrasjonsreglene. Her kan emigrasjonsskattereglene (utflyttingsskatt eller «exit tax») innebære en overraskelse. Riktignok er det i skatteloven en bestemmelse som gir skattyter en anledning til å oppregulere inngangsverdien til markedsverdien på innflyttingstidspunktet, men den latente gevinsten ved emigrasjonen kan uansett bli betydelig dersom aksjene har steget i verdi. Etter de foreslåtte reglene om at utflyttingsskatten skal bli betalbar innen 12 år, kan utflyttingen innebære en skattekostnad som krever salg av aksjene for å finansiere skatten.

Karensperiode

Dersom utlendingen har flyttet til Norge og vært ansett som bosatt i Norge etter skattelovens regler i mer enn 10 år, vil en karensperiode på 3 år gjøre at emigrasjonen kan bli ekstra kostbar på grunn av formuesskatten. For personer som har vært bosatt i Norge mer enn 10 år før utflytting, opphører bostedet i Norge etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det året vedkommende tok fast opphold i utlandet. Dette forutsetter at skattyter ikke disponerer bolig i Norge og ikke har oppholdt seg i Norge mer enn 61 dager i hvert av de tre inntektsårene. 

Dette innebærer at en person som opprinnelig flyttet til Norge fra Sverige, og som har formue som overstiger fribeløpet, må betale formuesskatt i 3 år etter at vedkommende flyttet tilbake til Sverige selv om personen ikke lenger har noen formue i Norge.

Innflytting kan bli svært kostbart

Formuesskatten er mer skadelig for næringslivet i et skatteregime som også har høy utbytteskatt. Dette skyldes at aksjonæren i tillegg til å finansiere formuesskatten også må finansiere utbytteskatten som utløses når utbytte tas ut for å betale formuesskatten. For utlendinger som er i en innflyttingssituasjon, kan formuesskatten bli så høy at vedkommende bestemmer seg for å flytte tilbake til opprinnelseslandet. Det kan selvsagt også være andre personlige grunner til at skattyter bestemmer seg for å flytte, for eksempel samlivsbrudd, mistrivsel og opphør av arbeid. Uansett grunn kan en utflytting utløse emigrasjonsskatt.

Kombinasjonen av formuesskatt, utbytteskatt og emigrasjonsskatt gjør at det beste faglige skatterådet i flere tilfeller er å ikke flytte til Norge overhodet fordi det samlede skattetrykket blir for stort. Det samme gjelder for personer som ønsker å starte opp virksomhet. På grunn av formuesskatten kan det i det konkrete tilfellet være best å starte opp selskapet utenfor Norge.