Gjestekommentar: Senioradvokat Alex Esra Jægersen og advokat/partner Tone Kaarbø, Ræder Bing advokatfirma
Forslaget om å oppheve dagens regler om skatteamnesti/ «frivillig retting» av skattemeldinger innebærer en vesentlig innskrenkning i adgangen til å rette feil eller mangler i skattemeldingen, uten å bli ilagt tilleggsskatt. Det er fremdeles mulig å benytte ordningen, men det begynner å haste.
Mulighet til å unngå tilleggsskatt og straff
Det norske skattesystemet er tillitsbasert og bygger på at de skattepliktige i rett tid gir korrekte og fullstendige opplysninger til myndighetene. Skattemyndighetene har ikke selv mulighet eller kapasitet til å innhente fullstendige opplysninger for å fastsette skatten for hver enkelt skattepliktig.
For skattytere som har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Skatteetaten gir dagens regler en mulighet til å bringe inntil ti år gamle forhold i orden, og samtidig unngå tilleggsskatt eller å bli anmeldt til politiet. Forutsetningen er at skattyter gir fullstendige opplysninger på egen oppfordring og før skatteetaten har satt i gang kontrolltiltak. Selv om en unngår tilleggsskatt, må den skattepliktige betale den unndratte skatten med renter.
Ordningen ble opprinnelig innført på 1950-tallet og har blitt endret en rekke ganger. Ordningen har like fullt vært en viktig faktor for at betydelige underrapporterte inntekter og formuer er kommet til beskatning i Norge. Med inngåelsen av informasjonsutvekslingsavtaler med andre stater og mottak av tredjepartsopplysninger, har Skatteetaten i dag vesentlig bedre oversikt over de skattepliktiges skattemessige forhold. Regjeringen mener derfor at det ikke lenger er behov for lempelige regler om frivillig retting.
Foreslår å oppheve reglene om frivillig retting
Regjeringen foreslår å oppheve reglene om frivillig retting, og foreslår at det i stedet inntas et unntak for tilleggsskatt under reglene om egenendring. Lovteknisk innebærer dette at det i utgangspunktet ikke skal ilegges tilleggsskatt når den skattepliktige endrer sin tidligere skattefastsetting etter reglene om egenendring.
Egenendring skjer ved at en selv endrer opplysningene i tidligere inngitte skattemeldinger ved å sende en endringsmelding eller rette i selve skattemeldingen. Endringsmelding må være kommet fram til skattemyndighetene senest tre år etter leveringsfristen for skattemelding. Det innebærer at for endringer for inntektsåret 2021, må endringsmelding for personer være sendt innen 30. april 2025. For endringer som gjelder inntektsåret 2023, er tilsvarende frist 30. april 2027.
Konsekvenser av innstrammingen
I praksis innebærer forslaget to vesentlige endringer. For det første reduseres adgangen til å endre feil i skattemeldingen fra de siste 10 til de siste 3 inntektsårene, og for det andre vil unntaket fra tilleggsskatt ikke gjelde dersom vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt.
Den skattepliktige mister i praksis muligheten til «å gjøre opp for seg» uten å bli ilagt tilleggsskatt, slik reglene om frivillig retting legger opp til i dag.
Disse endringene vil medføre flere uheldige konsekvenser for skattyter. I en tenkt situasjon hvor skattyter ønsker å rette en feil som er foretatt de siste 10 årene, vil skattyter bli avskåret fra å rette feilen for hele perioden – da det er kun er skattemeldingene for de tre siste årene skattyter kan foreta egenretting.
Dersom feilen skyldes en uaktsom feil, vil skatteetaten kun ha adgang til å ta opp de to neste årene til endring, men vil samtidig kunne ilegge tilleggsskatt for disse to årene. Tilleggsskatt kan gis med opptil 60 prosent av den unndratte skatt.
Dette blir ytterligere uheldig dersom forholdet kvalifiserer som grovt uaktsomt eller forsettlig. I et slikt tilfelle utvides endringsadgangen for skatteetaten og skatteetaten har mulighet til å ta opp skattemeldingene for de 10 siste årene til endring.
Det foreslås at Skatteetaten da vil kunne ilegge både tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt for hele 10-års perioden. At forholdet er bragt opp av skattyter med et ønske om å endre tidligere feil vil ikke ha betydning for selve aktsomhetsvurderingen, men vil kunne medføre at skjerpet tilleggsskatt ilegges med redusert sats.
I en situasjon der opplysningssvikten anses som tilstrekkelig grov, eller forholdet strekker seg tilbake i tid, vil en mulig konsekvens av de foreslåtte reglene være at skattytere i større grad vil vurdere de negative og uheldige konsekvensene som så store at skattyter heller velger å tie om tidligere feil, fremfor å bringe forholdet i orden.
Satt på spissen, vil skattyter frivillig gå til skatteetaten for å foreta en retting, når hen vil få tilnærmet samme straff som om det overlates til Skatteetaten å oppdage forholdet?
Jeg har underrapportert inntekt eller formue – hva nå?
Høringsfristen er 9. januar 2025 og eventuelt ikrafttredelsestidspunkt vil bli kunngjort på et senere tidspunkt.
Selv om de foreslåtte endringene kun er på høring, og det kan bli justeringer før lovendringen vedtas, så er dette en klar advarsel fra Regjeringen om at det vil komme endringer i dagens ordning med frivillig retting. For skattytere som vurderer om de skal rette uriktige eller mangelfulle opplysninger i tidligere inngitte skattemeldinger bør endringsmelding vurderes sendt inn så snart som mulig.
