Debattinnlegg: Eirin Larsen, stabssjef og juridisk leder i Unloc
1. juli kom det nye lovkrav til innhold i arbeidsavtaler. Finansavisen skriver 11. juli at «Regnskap Norge har regnet seg frem til at en oppdatering av alle arbeidsavtaler i landet vil koste 235 millioner kroner». Videre står det at «Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener at endringene vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for virksomheter».
Bedriftenes kjerneoppgave er produktutvikling og lønnsom drift. Mer tid til administrasjon for administrasjonens del er tid bort fra produktutvikling og svar på markedets behov
Svaret fra departementet gir uttrykk for en grunnleggende mangel på forståelse for hvor mange roller bedriften sjonglerer, risikoen knyttet til drift av virksomhet og de mange krav som allerede stilles til bedriftene som arbeidsgivere. Med alle de nye kravene påføres bedriftene som arbeidsgivere enda mer unødvendig administrasjon.
Arbeidsavtalen gir det rettslige grunnlaget for ansettelse mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Supplert av lov og avtale, gis grunnlaget for arbeidsgivers styringsrett. Samtidig aksepterer arbeidstager ordninger, som for eksempel pensjon, knyttet til arbeidsforholdet. Ordningene kan avtales individuelt eller være av mer generell karakter. De nye endringene i loven tvinger flere rene administrative oppgaver over på arbeidsgiver. For administrasjonens skyld.
Bedriftene må nå bruke betydelig mer tid på administrasjon av innhold og oppdateringer av arbeidsavtaler – kun for å svare ut én regel. Arbeidsgiver kan ikke lenger henvise til ordningene som bedriften har inngått, alt må inn i arbeidsavtalen. Staten bestemmer nå hvordan bedriftene selv skal organisere informasjonen til sine ansatte. Risikoen er at det ikke kun blir med informasjonen, men at styringsretten innskrenkes.
Navnet på leverandøren av for eksempel forsikringer må inn i avtalen og kan ikke henvises til generelt. Et praktisk eksempel vil være hvor bedriften forhandler en slik avtale med tredjepart, inngår en arbeidsavtale med en fremtidig ansatt og ved ansettelse må oppdatere arbeidsavtalen for å henvise til en ny leverandør. Det virker nesten komisk.
Men det er også tragisk. Bedriftene bruker allerede mye tid på å håndtere ansatte, aksjonærer, styret, kunder, marked og konkurranse. Kravene til oppdaterte avtaler gir økt administrasjon, økte kostnader og mer risiko for å gjøre feil. Bedriftenes kjerneoppgave er produktutvikling og lønnsom drift. Mer tid til administrasjon for administrasjonens del er tid bort fra produktutvikling og svar på markedets behov. Mer tid til administrasjon betyr at ansatte som ellers kunne drevet med produktutvikling, nå må bruke tid på unødvendig administrasjon. Mer tid til administrasjon betyr rene administrative stillinger, som gjør veien til lønnsomhet lengre.
Det dramaet vi i bedriftene nå tar del i, er et teater som nærmer seg det absurde.
Eirin Larsen
Stabssjef og juridisk leder, Unloc
