<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 24. sep. 2019 kl. 21.00
Oppdatert 1. okt. 2019 klokken 12.30
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 522 ord
Greta Thunberg. Foto: NTB Scanpix

Thunbergs barndom

En rasende og gråtende Greta Thunberg (16) langet ut mot verdens toppledere under FNs klimatoppmøte. Hun hevdet at hennes barndom var «stjålet fra henne», hun sa at «vi kommer aldri til å tilgi dere» og «hvordan våger dere!»

Greta Thunberg er en imponerende figur, og det er ikke med glede vi melder en viss uenighet.

Men, ærlig talt, så ser det ut som Greta Thunberg har fått for mye tran.

Hennes barndom er slett ikke stjålet fra henne. Tvert imot har hun seilt over Atlanterhavet, oppholdt seg i New York en måned og hun får snakke til alle verdens ledere i FN. Hun leder an i ungdommens klimastreiker over hele verden. Intet er tatt fra henne. Hun får og får.

Det er ikke sant, som Greta Thunberg hevder, at verdens ledere bare tenker på penger og økonomisk vekst.

Men de fleste av verdens ledere må faktisk tenke på sysselsetting og bekjempelse av fattigdom, som gir økonomisk vekst og bedre samfunn for stadig flere (i Kina, i India, i Afrika og også i Europa).

Det blir underlig når Dagbladets kommentator Geir Ramnefjell skriver at «det er det som er styrken i Thunbergs budskap. Ikke bare følelsene, men evnen til presis, effektiv og ugjendrivelig formidling av harde, nådeløse fakta.»

Vi har nemlig ikke stjålet Thunbergs barndom.

Takket være det demokratiet vi har bygget opp, sitter Thunberg i FN. Og politikerne lytter.

Vår egen klimaminister, Ola Elvestuen (V), sa i New York at «Greta Thunberg kommer til å ha større innflytelse på fremtiden enn de mektigste menneskene i verden i dag, inkludert Donald Trump. Dette er ikke en svingning. Dette er et skifte».

Det kan godt tenkes, med den kraft, følelser og intensitet hun åpenbart har. Hun imponerer.

Vi synes ikke det er noe «ubehag» (Ramnefjell) å høre på henne. Men det er tydeligvis snakk om for mye tran også.

Også hun må lære seg å lytte. Ikke bare skrike

Thunberg overser eller vil ikke se at det gjøres mye i klimapolitikken, over hele verden.

Alle snakker om å erstatte fossil energi, som Norge har mye av, med fornybar energi. Sol, vind og vannkraft. Oljen og gassen ut og noe annet inn.

Men i noen (mange) land må man gjennom prosesser. Har de bare kull til husholdningene, industrien og bilbatteriene, så må endringer komme gradvis. Slik de demokratiske prosessene fungerer og skal fungere. Da kan det ta tid selv om Greta Thunberg gråter og skriker i FN.

En diktator kan muligens bestemme at hans land heretter bare skal bruke atomkraft, hvor klimagassutslippene er null, men det skjer trolig ikke.

FNs klimamål er at temperaturstigningen i dette århundret ikke skal overstige 2 grader (man skal tilstrebe 1,5 grader). Det er et tøft løp, og CO2-utslippene må ned. Poenget er at det i veldig mange land, inkludert Norge, stadig lanseres nye mål for utslippsreduksjoner, og den politiske debatten går om hvilke virkemidler som er best. Her er det uenighet, og Greta Thunbergs skrik om at «vi kommer aldri til å tilgi dere» er rett og slett for mye.

Også hun må lære seg å lytte. Ikke bare skrike. Klimautfordringen er ikke en ubehagelig sannhet, men vår tids største problem, som må løses. Men det vil ta tid å bli enige om løsningene. Der ligger problemet.