Negativ impuls

Erna Solberg og Siv Jensen. Foto: NTB Scanpix
Leder

Statsminister Erna Solberg var under årets budsjettkonferanser opptatt av å legge frem et stramt budsjett, det som da er blitt det populære faguttrykket «negativ impuls», selv om det ville gå på bekostning av lettelser i formuesskatten som regjeringen faktisk lovet i Granavollerklæringen.

Hurra for et stramt budsjett og en reduksjon i bruk av penger fra Oljefondet. Terningkast seks, sier samfunnsøkonomene.

Det kom litt ubeleilig og overraskende for Arbeiderpartiets nye finanspolitiske talskvinne, Hadia Tajik, som hadde trent på å si at forskjellene øker (hun sa det likevel). LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad, som er temmelig aggressiv, sa at budsjettet «bidrar til å forsterke forskjellene mellom fattig og rik». Han hadde også en forklaring på hvorfor det ikke ble skattelettelser: «Man kan jo glede seg over at det ikke kommer videre skattekutt. Men det må også sees som en erkjennelse av at det ikke har effekten de hevder» (Klassekampen).

Altså: Ingen skattelettelser, men likevel øker forskjellene.

Kanskje sikter Tajik og Bjørnstad til at regjeringen fjerner støtte til barnebriller og tannregulering.

Skattesatsen for formuesskatt står uendret på 0,85 prosent og bunnfradraget utgjør fortsatt 1,5 millioner kroner. Skit i Granavollen.

Men her i avisen sto adm. direktør Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet og NHO-sjef Ole Erik Almlid frem og sa at det er «veldig uheldig og overraskende» at skatten på arbeidende kapital består, og «når regjeringen i sin granavollerklæring lover det, og de har en flertallskonstellasjon, så er vi overrasket over at det ikke kommer».

Det er de ikke alene om, men det spørs om ikke Thommessen er i overkant naiv når han sier at «vi har troen på at de vil gjør det til neste år. Det er grunn til å håpe og tro at dette er et hvileår for formuesskatten og at de kommer med ytterligere tiltak neste år».

Så slipper bedriftene å «ta ut egenkapital til først å betale utbytteskatt og så formuesskatt på arbeidende kapital» (Almlid).

Hvileår? Dessverre.

Neste budsjett, som kommer i oktober 2020, blir et valgkampbudsjett for 2021, og det er liten grunn til å tro at Høyre og regjeringen vil ha kutt i formuesskatten i den valgkampen.

Nå var unnskyldningen negativ impuls, neste gang blir det taktikk. Berike de rike? Nei, takk.

Hadia Tajik sa det her i avisen i går: «Vi mener at de som har mest må bidra mest, så en del av formuesskattekuttene vi har sett under Erna Solberg og Siv Jensen er det ikke naturlig at Arbeiderpartiet viderefører».

I 2021 blir det snakk om økninger i formuesskatten og ikke reduksjoner.

Roger Bjørnstad i LO er tendensiøs når han hevder at kutt i formuesskatten uteblir fordi regjeringen angivelig «erkjenner» at det ikke har noen effekt.

Det er korrekt at fagmiljøene, også i Finansdepartementet, har vanskelig for å måle effektene i makrotallene, men det betyr ikke at det ikke skader når eiere må ta ut/tømme selskapene med utbytte og lønn for å kunne betale formuesskatten. Det hindrer vekst og utvikling.

Regjeringen hadde en sjanse til å innfri løftene nå. I 2020 blir det heller ikke kutt.

Regjeringen hadde en sjanse til å innfri løftene nå

Solberg satset på negativ impuls. Det var dumt for norske eiere som må betale formuesskatt.

formuesskatt
statsbudsjettet 2020
statsbudsjett
valgkamp
erna solberg
høyre
siv jensen
frp
hadia tajik
ap
startsidenpromo
Leder