10.054 milliarder kroner

Yngve Slyngstad, direktør i Statens pensjonsfond utland. Foto: Are Haram
Leder

Takket være en rekordlav kronekurs har verdien av Statens pensjonsfond utland (SPU) passert 10.054 milliarder kroner. All omtalen og passeringen av den magiske grensen 10.000 milliarder kroner har trolig ført til en større forståelse av at Norge her har en rikdom som er kommet for å bli. Vi har transformert olje og gass fra havbunnen til penger i hånden.

Oljefondet er blitt stort ved innskudd fra staten, aksjegevinster, renteavkastninger og økning i eiendomspriser, samt fordelen ved å bokføre verdiene med en svekket kronekurs.

Til tross for at pressen, stort sett, har gitt inntrykk av at det brukes for mye av realavkastningen i den løpende husholdningen, har Stortinget hele tiden holdt seg innen grensen på fire prosent og nå 3 prosent. Og fordi fondet vokser så raskt, tar Stortinget sikkert denne grensen ned til 2 prosent.

Det blir galt å si at Norge har skaffet seg en «evighetsmaskin» som skaper løpende inntekter på flere hundre milliarder kroner, men det er ikke langt fra. 3 prosent, som er regelen (handlingsregelen) nå, gir 300 milliarder kroner til statsbudsjettet.

Oljefondets leder, Yngve Slyngstad, er opptatt av å få frem at Oljefondet ikke er en ny «næring», slik tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem noe uhøytidelig sa, men det blir ikke lett å skape eller finne en ny næring (det grønne skiftet) som gir overskudd på flere hundre milliarder kroner hvert eneste år. Det er vel nærmest umulig. Det arbeider kanskje ikke så mange i Oljefondet, men det er vår mest lønnsomme næring.

Det er vår mest lønnsomme næring

Tar man treprosentregelen alvorlig, kan staten bruke (minst) 300 milliarder kroner i 2020.

Det er mer enn staten skal ta inn i skatter fra inntekt og formue, det er omtrent det staten regner med å ta inn i moms og det er 15 ganger mer enn det staten tar inn i avgifter på tobakk og alkohol.

Oljefondet vil, over tid, svinge med utviklingen i de internasjonale børser, hvor Oljefondet har sine aksjer, men fondet blir nok, med fornuftig og heldig forvaltning, mye større enn 10.000 milliarder kroner. Dette er bare begynnelsen. Så det blir nesten en næring i seg selv.

Det kommer stadig forslag om ta en del av oljefondet og plassere i spesielle prosjekter som noen helst ikke vil se i de ordinære budsjettene. Som for eksempel et nytt regjeringskvartal eller nye fregatter. Penger «under streken.»

Noen få tror også fortsatt at staten hvert år tapper fra Oljefondet. Det er litt tungt å forstå at vi bare snakker om en del av realavkastningen. Fondet forblir urørt.

Yngve Slyngstad, som normalt ikke bruker store ord, sier at dette er en «utrolig milepæl. Det er helt enestående at vi som nasjon har opparbeidet en slik formue,» og det er det.

Spør man oss hva vi skal leve av etter oljen (det er veldig lenge til), så er en del av svaret avkastningen fra Oljefondet. Og skulle vi på et eller annet tidspunkt, langt frem i tid, noen år «spise» av fondet selv, så er ikke det en skandale eller noe umulig. Staten er faktisk gjeldfri.

Oljefondet er i dag på 10.054 milliarder kroner. Når 2020 er slutt, er det trolig mye mer, hvis verdens børser ikke kollapser. Men skulle så skje, vil Oljefondet og Slyngstad sannsynligvis kjøpe med begge hender. Det gikk veldig bra i 2008-2009.

oljefondet
statsbudsjettet
yngve slyngstad
statens pensjonsfond utland
Kommentar
Leder