Gahr Støres overtramp

Ap-leder Jonas Gahr Støre.   NTB scanpix
Leder

Det er ingen som helt sikkert vet hva Jonas Gahr Støre mente da han på Cicero-konferansen sa at «vi må venne oss til å si at Oljefondet er et politisk redskap.» Var det en prøveballong, frieri til miljøbevegelsen eller signal om en helt annen klimapolitikk og et nytt mandat for Oljefondet?

Statsminister Erna Solberg var i hvert fall klar. Hun svarte med at «han er ute og kjører på en linje som jeg mener er dum.»

Et partipolitisk redskap kan Gahr Støre neppe ha ment, men det er jo politikk å ha et slikt fond for ettertiden, det er politikk og etikk når Stortinget sier nei til investeringer i tobakk og våpenindustri og fondet styres av Finansdepartementet, via Norges Bank (NBIM), og Finansdepartementet styres av regjeringen og Stortinget.

Det er mye politikk i dette. Og avkastningen (bruken av pengene) styres helt og holdent av Stortinget med handlingsregelen i de årlige budsjetter.

Forvaltningen av Oljefondet har vært så god, faglig forankret og suksessfull (basert på den årlige avkastningen) at knapt noen er kritiske til den. At Oljefondet skal bli et «politisk redskap» er derfor noe de fleste blåser av.

Men ser man på sammensetningen av en ny regjering i 2021, er det dessverre åpenbart at flere av de aktuelle partiene har stygge planer eller ønsker.

Det var kanskje bare en prøveballong

Ifølge Klassekampen som har spurt de mulige regjeringspartnere, er SV, Rødt og MDG «begeistret» over Gahr Støres budskap.

SVs nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes, som er svært aktiv i næringspolitikken, sier «det er positivt, og jeg liker tenkningen,» Arild Hermstad fra MDG sier at de nå kan få Gahr Støre med på “mer spenstige ting fordi han nå er villig til å gå mye lenger i å flytte penger fra fossil til fornybar energi i Oljefondet, Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier at «det er klart at vi må bruke noen av våre 10.000 milliarder kroner til fornuftig klima- og industripolitikk» og SVs Knag Fylkesnes oppsummerer med at «vi bør gjøre fondet som sådan til en kraft for å vinne klimakampen.»

Fylkesnes er ikke så godt inne i hvordan man kjøper og selger aksjer, og han mener derfor at Oljefondets kjøp av aksjer (det er snakk om 9.000 selskaper) må skje ved en form for «prekvalifikasjon», det vil si at selskapene, før Oljefondet kjøper, må dokumentere at virksomheten er innenfor klimamålene i Parisavtalen. Det kan sikkert bli mange morsomme samtaler når Oljefondet ringer. Og det gis da signaler om at Oljefondet er en potensiell kjøper av aksjen.

Rødt har allerede (i vår) signalisert at de vil ta penger fra Oljefondet til en grønt industrifond.

Men det er et par lyspunkter. MDG vil ikke bruke Oljefondet til nasjonale klimainvesteringer. MDG vil heller arbeide med å styre Equinors portefølje.

Mannen som kan og vil holde Jonas Gahr Støre i ørene, er Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum. Han vil ikke ha et «partipolitisk spill om å investere her og der,» fordi «vi heller gjennom de årlige budsjettdebattene kan ta penger ut av fondet, i samsvar med handlingsregelen før vi bruker dem.» Slagsvold Vedum «synes ikke politikere i større grad enn i dag skal diskutere hva fondet skal investere i.» Han er redd for at man i den gode saks tjeneste gjør feilslåtte vurderinger» (han mener vel investeringer).

Det kan altså bli Ap, SV og Rødt mot Sp og MDG.

At politikerne klarer å holde fingrene unna 10.000 milliarder kroner (pluss, pluss) har vi liten tro på. Men hvis Sp blir større enn Ap, kan det tenkes at Jonas Gahr Støre tar rev i seilene.

Det var kanskje bare en prøveballong.