Hegnar: På sporet av en genistrek

Jon Georg Dale. Foto: NTB Scanpix

Vy (tidligere NSB) fikk anbudet på å trafikkere Bergensbanen, inkludert Vossebanen, de neste ni årene (med en opsjon på to år til). På papiret ser det ut som en genistrek. Vy får i dag rundt 200 millioner årlig fra Samferdselsdepartementet (skattebetalerne) for å drifte Bergensbanen, men de neste ti årene vil Vy betale staten 2,2 milliarder kroner for å kjøre togene vestover.

Det er en stor forskjell.

Det ser sannelig ut som samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP) kan trylle

Staten vil, etter at Sørlandsbanen (Trafikkpakke Sør) skal opereres av britiske Go-Ahead og Nordlandsbanen (Trafikkpakke Nord) av svenske SJ og Bergensbanen av Vy, spare eller tjene 12 milliarder kroner. I stedet for at staten betaler for togdriften, får staten inntekter fra togselskapene. Det ser sannelig ut som samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP) kan trylle.

Hvis det er så enkelt, kan man lure på hva gamle NSB har drevet med frem til i dag.

Samtidig som pengene strømmer inn og ikke ut fra statskassen, skal togtilbudet også bedres ved flere avganger og bedre tog, samt andre tilbud.

De nye driverselskapene må, for å få dette til, senke kostnadene og øke passasjererantallet.

Med et smil sier Dale at «å bryte opp et monopol gir resultater». Det tror også vi på. Det står i våre lærebøker.

At Vy, etter å ha tapt to av anbudskonkurransene, nå vant på Bergensbanen, var avgjørende for Vy. Selskapet kunne endt opp med å være et busselskap og et selskap for utleie av elbiler. Litt kjedelig kanskje, etter å ha brukt 200 millioner kroner på et uforståelig navneskifte.

Fra de ansatte i gamle NSB er det nå ikke mye kritikk. De beholder sine lønns- og pensjonsrettigheter ved at det er snakk om virksomhetsoverdragelse. Men noen snakker om at de nye driverselskapene må ta pengene, som de skal betale til staten, fra andre steder. For eksempel ved dårligere og billigere vedlikehold.

På papiret skal dette ikke være mulig, for staten må selvfølgelig følge opp at de nye kontraktørene gir den kvalitet som ligger til grunn for anbudsdokumentene. Hele anbudskonkurransen gikk jo på både pris (hvem som betaler mest til staten) og kvalitet.

På Bergensbanen var vektingen 60 på kvalitet og 40 prosent på pris.

Statens oppfølging av tilbudene er viktig, slik vi også ser i den betente konflikten rundt luftambulansetjenesten i Nord-Norge. Flyene skal ikke stå på bakken. De som vinner anbudskonkurransene, må levere eller straffes økonomisk.

Er da alt bra med revolusjonen innen togdriften i Norge (og EU)?

Nei, det at man splittet gamle NSB opp i massevis av selskaper, som Norske Tog (utleie av tog), Entur (salg av billetter), Mantena (vedlikehold) og et nytt Jernbanedirektorat som står for anbudskonkurransene, ga også massevis av direktører, nye administrasjoner og informasjonsfolk.

Det viktigste nå er likevel at revolusjonen går på skinner og at staten får store inntekter.