Kvinnekvotering i kunstmarkedet?

Agnes Moxnes. Foto: NTB Scanpix
Leder

Noen har regnet på, og funnet ut, at det er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder omsetning av billedkunst. Tall fra 2018 viser at mer enn 90 prosent av omsetningen i annenhåndsmarkedet var arbeider fra mannlige kunstnere. Bare ni prosent av omsetningen var fra verk laget av kvinnelige kunstnere.

Siden vi selv ofte har gleden av å være til stede på kunstauksjoner og i andre fora hvor billedkunst selges i annenhåndsmarkedet, tror vi at det er godt belegg for si at kjøperne av kunsten overhodet ikke har i tankene om det står en mannlig eller kvinnelig kunstner bak. Det er opplevelsen av kunsten og prisen som avgjør hva man kjøper. Et kjønnsperspektiv er fullstendig uinteressant.

De som kjøper billedkunst, kjøper altså hva de vil. Med egne penger

Men i Dagsnytt 18 var det liv og røre. Kunstner og styreleder i Norske Billedkunstnere, Ruben Steinum, reagerte kraftig på tallene, og sa at «det er helt på trynet, og gjenspeiler ikke befolkning og kunstnerpopulasjon. Det er rett og slett et gufs fra fortida vi fortsatt drar med oss i kunstfeltet og et forhold vi er nødt til å gjøre noe med.»

Når man i fremtiden kjøper billedkunst i annenhåndsmarkedet, må man altså foreta en form for kjønnskvotering, uavhengig av hva man vil kjøpe og eie. Vi tror nesten ikke hva vi hører.

Billedkunstner Marte Aas synes forskjellene er «hårreisende» og mener «det er ekstra ille når kvinnelige kunstnere i dag er i flertall.»

Men de som kjøper billedkunst, kjøper altså hva de vil. Med egne penger. TIlsynelatende bryr de seg ikke om det er mann eller kvinne som har laget verket.

Kunster og styreleder Steinum mener det er store forskjeller også når det gjelder førstegangskjøp av kunstverk, og han mener «det offentlige må gripe inn.»

Så på auksjonene hos Blomqvist, Grev Wedels auksjoner, Christiana auksjoner eller på auksjoner på landsbygda, må statlige innkjøpere stille opp for å kjøpe kunst av kvinner for å få en kjønnsbalanse i kunstmarkedet.

Programlederen i NRK Dagsnytt 18 hadde ikke et eneste kritisk spørsmål.

Det var ikke alt. Steinum mener å vite at «det er menn som får de høyeste prisene også i førstehåndsmarkedet, og at det er menn som selger mest der også.»

Vi skal kanskje betale mindre enn vi er villig til for en mannlig billedkunstner og mer for en kvinnelig billedkunstner?

Det finnes ikke en eneste privat kjøper som er så dum, at dette kjønnsperspektivet trekkes inn. Man kjøper det man vil ha.

Steinum har imidlertid svaret her også: «Et av de viktigste grepene er rett og slett at museene må på banen og kjøpe kunst av de kunstnere som virker i dag.» Altså statlig kjønnskvotering for de knappe midlene de har til innkjøp.

Det er selvfølgelig fint om museene kjøper kunst fra kvinnelige samtidskunstnere, men kvotering?

Billedkunstner Ruben Steinum tar dette inn i parodien når han sier at «det er menn som har kjøpt menn,» og det må endres ved at man «begynner å kjøpe kunst av kvinner og kjøpe kunst som representerer mangfoldet av kunstnere som virker i dag.»

Moxnes har åpenbart ikke hørt om Christian Ringnes og Christen Sveaas

Men vi vil kjøpe det vi liker og ønsker.

NRKs kunstekspert, Agnes Moxnes, som normalt har peiling, sier at «det er ville tall» og det «dummeste kvinnelige kunstnere gjør, er å være kvinner.»

God jul.

Moxnes mener også at «det er menn som er de store kunstsamlere i Norge. Det er menn som investerer, menn som kjøper menn, og dermed fortsetter å gi de mannlige kunstnere den autoriteten som altså gjør at de slår totalt knockout på sine kvinnelige kolleger.»

Hun har åpenbart ikke hørt om Christian Ringnes og Christen Sveaas.

kunst
Leder