Hegnar: Skattelettelser til rikinger

Kari Elisabeth Kaski (SV) og finansminister Siv Jensen (FrP). Foto: NTB Scanpix

Dagbladet hevder at «rikingene har fått en milliard av Siv», og det skal visstnok være skattelettelsene de 1.000 rikeste personene har fått i årene fra 2013, da Solberg-regjeringen overtok, til i dag.

Det høres ikke så mye ut, over så mange år, men det interessante er at SVs finanspolitiske talskvinne, Kari Elisabeth Kaski, igjen tar opp at regjeringen ikke kan dokumentere «at skattekutt til de rikeste har skapt så mye som en eneste jobb.»

Så lenge regjeringen og finansminister Siv Jensen ikke kan dokumentere effekten av skattekuttene, mener Kaski og SV at de er «skattegaver fra Erna Solberg & co.»

Ja, Kaski tar i og sier at «man kaster gigantiske skattelettelser etter folk med store formuer i håp om at det skal skape noen arbeidsplasser.»

Dette i motsetning til de som har minst i samfunnet, hvor «hele systemet har en enorm frykt for at noen på trygd skal få noen kroner mer enn de har krav på.»

Vi kan glede Kaski med at det også er vår oppfatning. Mange av de reduksjoner og kutt for trygdede og personer med svært lave inntekter som har kommet i de siste års budsjetter, virker smålig. Trolig i beste mening. Regjeringen vil ha flere i arbeid, og skrur avgifter og skatter til for å oppnå dette. I tider med rekordhøye skatteinntekter, er dette en tvilsom politikk. Den sosiale profilen blir ikke god.

Det er penger som skal yngle

Men når det gjelder det viktige spørsmålet om å dokumentere effekten av skattekutt for de rikeste for å oppnå flere og større investeringer og flere i arbeid, så har Kaski et poeng. Det er vanskelig eller umulig å finne disse effektene i nasjonalregnskapstall eller i de statlige budsjettene. «Vi har spurt igjen og igjen, i årevis, om å få dokumentasjon, men det finnes ikke,» sier SV-politikeren. Det kan hun gjerne fortsette med, men bevis for at skattekuttene har den effekt finansminister Siv Jensen (og vi) mener de har, kan ikke plukkes ut.

Men det har faktisk formodningen for seg at personer som betaler mindre i formuesskatt, og ved dette øker avkastningen etter skatt, investerer mer enn de som betaler mer skatt.

Det er også sannsynlighetsovervekt for at selskaper som har en selskapsskatt på 22 prosent, investerer mer i nye maskiner, utstyr og nye virksomheter enn selskaper som har en skattesats på 28 prosent. Men det kan neppe bevises.

Antar vi at de såkalte «rikingene» har nok penger til champagne, biler, boliger og reiser, vil større overskudd etter skatt sannsynligvis bli plassert i nye virksomheter og investeringer.

Det er altså ikke snakk om «gaver» slik sosialistene tror. Det er penger som skal yngle.

Hvis de rødgrønne, som vi formoder vil skje, strammer skatteskruene til etter 2021, vil «rikingene» trolig ha mindre kapital igjen til investeringer som kunne finansiert ny virksomhet som gir flere i arbeid og bedre velferd.

Finansminister Siv Jensen kan, med rette, si at det går veldig bra i norsk økonomi, med lav ledighet, flere sysselsatte og rekordstore skatte- og avgiftsinntekter, men hun kan ikke bevise at de investeringer Øystein Stray Spetalen, Jan Haudemann-Andersen og andre investorer gjør, er utslagsgivende. Hver enkelt investor har sitt univers de investerer i, og de kan ha ulike mål, men de regner, alle sammen, på resultatet etter skatt.