Kostbart kjønnsregnskap

Det er en relativt liten forskjell på lønn for kvinner og menn når det gjelder betaling for samme arbeid i Norge. Et godt eksempel er mannlige og kvinnelige sykepleiere. Med samme utdanning, erfaring og jobb, blir lønnen nesten lik.

Likevel snakkes det mest om gjennomsnittlig lønn for menn og kvinner, hvor man ser bort fra at kvinner (dessverre, må vi si) ofte er sterkest representert i lavinntektsgrupper innen helse, omsorg og renhold. Da må selvfølgelig gjennomsnittslønnen for kvinner bli lavere enn for menn.

Bedriftene skal rapportere sitt kjønnsregnskap

Juristen og likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, som tidligere har vært arbeidsminister for Arbeiderpartiet, er åpenbart ikke fornøyd med den lønnsulikhet som finnes, og hun har klekket ut hvordan bedriftene skal rapportere sitt kjønnsregnskap for å oppnå bedre likestilling.

Det ser ikke bra ut. Virkelig ikke.

Fra den 1. januar i år må bedrifter med minst 50 ansatte (20 ansatte hvis de tillitsvalgte krever det), rapportere til et offentlig kontor (kan skape mange nye arbeidsplasser landet rundt) om lønnsforskjeller i bedriftene. Ikke bare lønnsgjennomsnittene, men lønnsnivåene for kvinner og menn på ulike nivåer i bedriften. Det blir et pes.

Det skal utarbeides en oversikt over hvor i bedriftshierarkiet henholdsvis menn og kvinner er innplassert, det skal lages oversikter over hvem som tar ut foreldrepermisjon i bedriften, og hvor mange uker, og det skal lages oversikter over deltidsbruk og ufrivillig deltid.

Hvilket kontor som skal motta skjemaene og se på dem, er uklart for oss, men det blir vel 1. sekretærer, 2. sekretærer og byråsjefer.

Hvis mottagerne (granskerne) finner noe de ikke liker, for eksempel stor lønnsforskjeller, har de ingen sanksjonsmuligheter, men likestillingsombudet sier at «det vil ikke se særlig bra ut for dem det gjelder.» Nei, da så.

Bjurstrøm sier begeistret at «dette blir et kjempeviktig likestillingspolitisk verktøy som vi er veldig glade for å få på plass. Det vil gi arbeidsgivere en bevissthet om eventuelle skjevheter, og det kan bli et viktig verktøy for de tillitsvalgte.»

Det er mulig, men det er helt sikkert at det vil bli kostbart. Tall skal telles og rapporteres. Det er ikke gratis. Personalavdelingene vil svulme opp. Særlig i små og mellomstore bedrifter hvor de de fleste ansatte er.

Likestillingsminister Trine Skei Grande (V) sier at «kartleggingen kan gi arbeidsgiverne grunnlag for å vurdere om det er risiko for lønnsdiskriminering.» Risiko for.

Det er ikke mulig å være negativ til mangfold og likestilling, men når bedriftene tvinges til å granske og telle på alle nivåer i bedriften, blir det byråkratisk. Hvilke nivåer og hvor mange nivåer og hvor skal grensene gå?

Trine Skei Grande mener telletiltaket vil redusere lønnsforskjellene, og det kan ikke utelukkes, men forskjellen er ikke stor i utgangspunktet (lik lønn for samme arbeid).