Hegnar: – Det er ikke et luksusliv å være på arbeidsavklaringspenger

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Foto: NTB Scanpix

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har mye å stri med når det gjelder NAV-skandalen. Hadde hun større kjennskap til NAVs feilaktige tolkning av EØS-avtalen i relasjon til bruk av trygdeytelser i utlandet enn hun sier, og når fikk hun kjennskap til den gale tolkningen som førte til et stort antall fengselsstraffer? Satt Hauglie på sin kunnskap for lenge uten å varsle Stortinget? Og når fikk egentlig statsminister Erna Solberg konkret kunnskap om NAVs feil?

Vi tror statsråden kommer bra ut av høringene og saken.

Men hun angripes også for at regjeringen angivelig er blitt så brutal og følelsesløs når det gjelder såkalte arbeidsavklaringspenger (AAP). Anniken Hauglie vil nemlig ha en grense (i antall år) for hvor lenge man kan få AAP.

Nå er situasjonen at man først kan få sykepenger i ett år, og er man ikke blitt frisk dette året, kan man få AAP i tre år (frem til 1. januar 2018 var det fire år). I disse AAP-årene skal NAV finne ut om det er mulig å finne arbeid eller om man må overføres til uføretrygd.

Det går altså mange år før NAV slipper taket.

Problemet er at NAV ved årsskiftet sluttet å utbetale AAP til litt under to tusen personer, og disse menneskene havner da på sosialhjelp.

Det er ikke et luksusliv å være på arbeidsavklaringspenger

Noen har faktisk fått AAP helt siden år 2000, og så er det kommet innstramninger. Først en makstid på fire år og deretter tre år.

Er dette brutalt av Anniken Hauglie? Vi synes ikke det. Det er rundt 68.000 personer som mottar AAP, og det er jo å håpe at flere ender opp med arbeid. Det skumle er at antall personer som kastes ut av AAP, øker. NAV får det ikke til, eller folk gir opp.

Det er ikke et luksusliv å være på AAP. Man mottar 66 prosent av inntekten og det er trolig greit, men ikke mye.

Mister man AAP, må man over på sosialhjelp, og det er vesentlig mindre. En enslig får 6.150 kroner pr. måned og i tillegg kommer bostøtte. Men for å få sosialhjelp må man ha brukt opp alt av sparepenger og deretter selge alt man har av verdier. Da er man temmelig nær bunnen.

Når det gjelder ungdom under 25 år, så er deres AAP-beløp kuttet med 66.000 kroner i året.

Alt dette tyder på, og våre lesere, som lever under helt andre forhold, har godt av å se hvordan det virker når sykdom som ikke leges, slår ut. Likevel mener vi statsråd Hauglie satser riktig. Hun må få antall på AAP ned, og de syke ut i arbeid. Eller de må uføretrygdes.

Håpet er selvfølgelig at flere går fra AAP til jobb. Med færre år som AAP-mottager er det en form for mild tvang.