Hegnar: Vold og profitører

Rødt-leder Bjørnar Moxnes (t.v.) og SV-leder Audun Lysbakken. Foto: NTB Scanpix

Etter at vi skrev at partiet Rødt og SV bør bankes opp, er vi på sosiale medier blitt beskyldt for å oppfordre til fysisk vold. Noen gjør seg åpenbart dummere enn de er. For oss var det snakk om å banke opp i overført betydning. Det vil si at vi mener både Rødt og SV bør tas hardere, og mer alvorlig, i det offentlige ordskiftet.

Mer enn hver tiende velger ville i dag stemt på kommunistene (Rødt) eller sosialistene (SV), og det er urovekkende. Valgkampen frem mot valget i 2021 vil bli hard og spennende.

At velgere på venstresiden er blitt så hårsåre og fremstår som persilleblader, er litt rart når nettopp partiledernes grove sprogbruk er bakgrunnen for vår kritikk.

Det gjelder i første rekke Bjørnar Moxnes og Audun Lysbakkens bruk av begrepet «velferdsprofitører».

Mange vil, selv 75 år etter krigsslutt, forbinde profitører med noe svært negativt.

Både Moxnes og Lysbakken bruker begrepet velferdsprofitører

I samme bås som hvitsnippnazister, brakkebaroner og krigsprofitører.

100.000 personer ble i tiden etter 1945 etterforsket for å være krigsprofitører, og spørsmålet var om man i krigsårene hadde oppebåret en uberettiget fortjeneste som krigsprofitør.

Når både Moxnes og Lysbakken bruker begrepet velferdsprofitører, så vet de utmerket godt hva de sier og gjør. Og det bør de tas hardt for.

Vi har i Norge mange private aktører innen barnehagedrift, eldrepleie, sykehjem og annen helse, og i mange tilfeller tar kommunene (særlig Oslo) tilbake private institusjoner på rent ideologisk grunnlag. Selv om driften har vært prikkfri og populær.

Sosialistene ergrer seg også over private barnehageeiere som har har tjent penger på å selge sine barnehager til norske eller utenlandske kjøpere. Noe som er selsomt siden nettopp de private barnehagene reddet Kristin Halvorsen og SV da løftet om full barnehagedekning skulle innfris.

I Rødts og SVs sprogbruk snakker vi om helseprofitører.

Man skulle tro at man i det offentlige ordskiftet i 2019/2020 burde vite og forstå at enhver aktør trenger overskudd til å dekke alle sine kostnader og for å ha kapital til forbedringer, utvidelser og fornyelser. Kvalitet koster penger.

Man er ikke en «profitør» fordi man driver med overskudd. Alle må i prinsippet ha overskudd. Kommunale aktører må få mer penger fra eieren (skattebetalerne) hvis kostnadene overstiger inntektene.

Overskudd er ikke nødvendigvis uberettiget gevinst.

Partilederne Moxnes og Lysbakken vet selvfølgelig dette, og inntil de slutter med demagogien og snakket om helseprofitører, bør de tas hardere i debattene. Fysisk vold er det ingen som har snakket om. Ingen skal bankes opp.

Persillebladene i sosiale medier kan slappe av.