Hegnar: ABC i butikken

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: NTB Scanpix

Det at leverandører til landets dagligvarekjeder, det være seg vaskepulver, brus, brød, kjøtt og melk, blir beskyldt for prisdiskriminering hvis de krever forskjellige priser fra kjedene, er et semantisk mesterstykke. Alle er kjent med at vi ikke kan diskriminere noen på grunn av kjønn, etnisitet eller religion, og da snakker vi om en usaklig og ulovlig forskjellsbehandling, men innkjøp av loff og Coca-Cola blir, etter vår mening, noe helt annet.

Likevel ville næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) undersøke om såkalt prisdiskriminering i dagligvarehandelen bør forbys, og han har nå fått svar fra tre professorer som ikke er i tvil: «Vår vurdering er at argumentene for et forbud mot prisdiskriminering vil lede til høyere priser, er sterkere enn argumentene for at det vil lede til lavere priser».

Man må ikke være professor for å komme til denne konklusjonen.

Som vi har skrevet, vil et slikt forbud mot forskjellige priser påvirke forhandlingene mellom leverandører og dagligvarekjeder, og føre til høyere priser, fordi gevinsten for en kjede ved å fremforhandle en lav pris må gis til alle kjøperne. Fra leverandørens ståsted (Orkla, Tine eller hva det nå er) er det slik at det kan bli kostbart å gi store rabatter til en stor og viktig kunde (f. eks. NorgesGruppen) fordi alle kjedene kan kreve den samme rabatt og pris. Altså blir prisene holdt høyere, noe som igjen rammer forbrukerne ved dyrere dagligvarer.

Årsaken til at en stor kunde får lavere innkjøpspris enn en liten, er at den store kjøper mye mer enn den lille (volumrabatt), og det bør man ikke ha handelsskolen for å forstå. Men det er også andre årsaker: Samarbeid om markedsføring og profilering, preferanser ved plassering i butikkene og kanskje bedre og raskere distribusjon. Og sist, men ikke minst, butikkenes geografiske plassering og synlighet.

Dette skal altså forhandlinger mellom leverandør og dagligvarekjede gi svar på. Det er kjernen i all business. Næringsministeren kan selvfølgelig ikke foreslå en lov som skal sikre like priser for alle (forbud mot prisdiskriminering).

At Konkurransetilsynet skal vurdere dette, er litt sånn Albania

Men taperne i dagligvarekonkurransen, først og fremst nettbutikken Kolonial.no og Coop-kjeden, sipper og sier at de ikke ventet noe annet fra professorene. Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no snakker om en «teoretisk ekspertvurdering» og direktør Bjørn Takle Friis i Coop sier at «det er ikke uventet i det hele tatt, men NorgesGruppen er sikkert fornøyd».

I år 2020 slåss de for like priser.

De spiller derfor nå ballen over til Konkurransetilsynet, som har funnet ut at kjedene faktisk betaler forskjellige priser (surprise, suprise). Men trolig kommer Konkurransetilsynet til at det er gode grunner til forskjellige priser. Hvis NorgesGruppen, som har 44 prosent av dagligvaremarkedet, betaler mindre enn Kolonial.no for kyllingene eller kjekspakkene, så er det nok en grunn til det. At Konkurransetilsynet skal vurdere dette, er litt sånn Albania.

Statsråd Røe Isaksen holder bena på bakken og sier at «jo tyngre reguleringen er, jo sterkere begrunnelse må den ha. Et forbud mot prisdiskriminering er en veldig sterk inngripen».