Hegnar: Et håpløst søksmål

Foto: NTB Scanpix
Leder

Noe av det siste tidligere olje- og energiminister Sylvi Listhaug (FrP) gjorde, var å dele ut et stort antall nye letelisenser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Norge skal finne mer olje og gass. Det er stortingsflertallets ønske.

Ikke alle er enige i dette, og i 2016 saksøkte Natur og Ungdom og Greenpeace staten for brudd på den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven, fordi regjeringen hadde delt ut letelisenser i Barentshavet.

Denne miljøparagrafen er en ullen og lite håndterlig sak. Det heter i § 112 følgende:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten…»

Lovgiver har ikke vært god da dette ble vedtatt, og personer og organisasjoner som mener at norsk produksjon av olje og gass skal stoppes, trodde de hadde funnet smutthullet som kunne overkjøre Stortingets vedtak om norsk olje- og gasspolitikk.

I stedet for politikk i Stortinget skulle paragraf 112 og rettssystemet bestemme oljepolitikken.

Oslo tingrett var åstedet, og saksøkerne tapte så det suste. Staten ble også tildelt saksomkostninger på 580.000 kroner, penger som ble skaffet ved en innsamlingsaksjon.

Men saksøkerne ga seg ikke, og Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet sluttet seg til søksmålet og ankesaken i Borgarting lagmannsrett. På laget har Besteforeldrenes klimaaksjon også tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund.

Men saksøkerne tapte igjen. De hevdet at oljeboring i sårbare, arktiske havområder er klimafiendtlig og et brudd på miljøvernparagrafen 112, og at dersom vi skal unngå katastrofale klimaendringer, og overholde forpliktelsene fra Parisavtalen i 2015 om å kutte utslipp for en levelig klode, må oljeboring i Arktis stanses.

Oljepolitikk igjen. Og saksøkerne tapte igjen. Dommen kom i forrige uke.

Dette er spørsmål Stortinget og de folkevalgte skal ta stilling til. Det er ikke noe for Oslo tingrett eller Borgarting lagmannsrett.

Og om målet om en maksimal temperaturøkning på verdensbasis på to grader nås, avgjøres ikke i Oslo.

Hvis vi skulle ende på denne galeien, må domstolene også ta hensyn til om tapte inntekter fra olje og gass kan svekke et miljø som sikrer helsen og velferd, og hvor mangfold i vid forstand svekkes.

Kanskje etterslekten sikres best ved en god økonomi for Norge og befolkningen. Skole, helse og omsorg. Det blir i hvert fall umulig å overlate tildelingen av enkeltlisenser i Barentshavet inn for domstolene.

Men saksøkerne tror fortsatt på dette korstoget. De sier de vil anke dommen i Borgarting lagmannsrett til Høyesterett. «Dommen gir oss nok seire til at vi tror vi skal vinne denne saken, enten det skjer i rettssalen eller utenfor», sier leder i Natur og Ungdom, Therese Hugstmyr Woie.

Det er brukerlandene som har ansvar for utslipp av klimagasser

Med tanke på at bare en tiendedel av ankesakene slipper til i Høyesterett, er dette lite sannsynlig. Ungdommen må nok forholde seg til de folkevalgte og Stortinget.

Dommen i Borgarting lagmannsrett åpner opp for at Norge kan ha ansvar for utslipp fra olje som er blitt eksportert (nesten all norsk olje og gass eksporteres). Forbrenning etter eksport kan være «relevant» for saken. Det er et tynt halmstrå, og dårlig jus i strid med alle internasjonale avtaler. Det er brukerlandene som har ansvar for utslipp av klimagasser.

Skulle Norge, som produsentland og eksportør, få ansvaret for utslippene i andre land, må vi i Norge innstille oss på et nullutslippssamfunn hvor vi alle må gå, fly stanses, skip legges til kai og industrien legges ned.

Det er ikke et spørsmål for Høyesterett.

Trygve Hegnar
sylvi listhaug
olje
norsk olje og gass
stortinget
natur og ungdom
Leder