Fantasiløst om lederlønninger i offentlig sektor

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). Foto: ntb scanpix
Leder

Ledere i staten er så mangt. Det er toppledere i større etater og institusjoner, ekspedisjonssjefer, departementsråder, fylkesmenn og politimestere. Ikke helt sammenlignbart med toppledere i næringslivet, men altså ledere.

Statistisk sentralbyrå (SSB) skal ha tall for lønnsveksten for 900 offentlige ledere, og der var lønnsveksten på 4,8 prosent i fjor. Et annet tall fra SSB og Det tekniske beregningsutvalget (TBU) viser en lønnsvekst i fjor på 3,8 prosent for statlige ledere.

Dette er ikke tall å bli skremt av, men det er en alminnelig oppfatning at lønnsveksten for ledere i staten ikke skal avvike fra lønnsveksten i samfunnet. Den nye kommunal- og moderniseringsministeren, Nikolai Astrup (H), sier da også til Aftenposten at «jeg er opptatt av at lederlønnsutviklingen over tid holder seg innen frontfagsnormen.»

Slik har det åpenbart ikke gått, for lønnsveksten for alle norske arbeidstakere har de siste årene ligget på 2,7 prosent. Lederne får mer.

Astrup vil ikke bare at de statlige ledere skal holde seg til gjennomsnittslønnsveksten, den skal begrenses til hva frontfaget (som i prinsippet alle skal følge, men det skjer ikke alltid) oppnår. Det er en liten forskjell.

Nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, sier til Aftenposten at «det er ingenting som kan forsvare at ledere bevilger seg en lønnsvekst langt høyere en de ansatte,» og forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i arbeidstakerorganisasjonen Unio sier at «vi synes det er helt urimelig at toppene har en høyere lønnsvekst målt i prosent enn normale dødelige.»

Også i YS Stat viser de til frontfagsmodellen.

Vi mener de alle sammen tar feil.

For det første: Lederne bevilger seg ikke selv lønnsvekst, slik Peggy Hessen Følsvik ser ut til å tro.

Lederne bevilger seg ikke selv lønnsvekst

For det andre, og mye viktigere, er at det er i alles interesse at de offentlige ledere er gode. De forvalter og påvirker bruken av fellesskapets midler. Et av virkemidlene er å ha en lønn eller lønnsvekst hvor statlige ansatte ønsker og tar lederansvar.

Men enda viktigere er at god lederlønn i staten kan få frem lederemner som ellers ville valgt privat sektor. Lederlønningene i staten må, til en viss grad, være markedstilpasset. Dette er viktigere enn at lederlønningene må passe til frontfagsnormen.

Det er i offentlig sektor massevis av lederposisjoner som er så spennende og utfordrende at de søkes nærmest uansett lønnsbetingelser, men det blir helt feil å si at lønn ikke betyr noe som helst.

Det gjør derfor ingen ting om lederlønningene i staten noen år eller av og til øker mer enn det gjennomsnittlige lønnsoppgjøret. Gode ledere er ikke helt «vanlige dødelige.»

Og uansett er det slik at ledere i staten tjener en brøkdel av hva gode og ettertraktede ledere i privat sektor tjener.

Vil vi ha gode ledere i staten, må vi også ta regningen for det.

lederlønninger
offentlig sektor
offentlig ansatte
nikolai astrup
Kommentar
Leder