Fiskeriministeren henger i en tynn tråd

Finansminister Geir Inge Sivertsen (H). Foto: NTB Scanpix

Da NRK-Debatten tirsdag denne uken tok opp inntektsforholdene til landets nye fiskeriminister Geir Inge Sivertsen, ble det mye rør.

Utgangspunktet var ikke vanskelig. Sivertsen var ordfører i Lenvik kommune, som sammen med tre andre kommuner slo seg sammen til Senja kommune fra og med 1. januar i år. I praksis var Sivertsen ordfører i november og desember selv om han 4. november ble utnevnt til statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Følgelig fikk Sivertsen lønn både som ordfører og statssekretær i november og desember 2019. Dobbelt lønn.

Programleder Fredrik Solvang spurte Eriksen 100 ganger om han virkelig hadde jobbet 80 timer pr. uke i disse månedene, og om han fortjente disse pengene. Men en ordfører fører ikke timelister og fakturerer ikke pr. time. Man er ordfører (hvis man altså er det) og får lønn som det. At man kan være statssekretær samtidig, er hverken overraskende eller umulig i en overgangsperiode.

Spørsmålet var ikke om Geir Inge Sivertsen hadde jobbet 80 timer pr. uke, men om han var ordfører i en en krevende sammenslåingsperiode. Og det var Sivertsen.

Det er absolutt ingen grunn til å sparke Sivertsen for dette. Uansett hvor lite Solvang skjønte av det.

Politikere har mistet jobben for mindre enn dette

Men det er mer. Sivertsen søkte om etterlønn som ordfører, etter 1. januar 2020. Mens han var i gang som statssekretær, og han fikk utbetalt 120.000 kroner i etterlønn. Disse pengene skulle Sivertsen ikke hatt. Han skulle ikke søkt og hvis han fikk slik etterlønn, skulle etterlønnen vært redusert, krone for krone, mot lønnen som statssekretær.

Og søknaden om etterlønn ble sendt nesten tre uker etter utnevnelsen til statssekretær 4. november 2019.

Det kan ikke utelukkes at tidligere ordfører Sivertsen trodde det skal være slik, men det er like sannsynlig at Sivertsen var i overkant grådig, og utnyttet situasjonen. Det har jo vært mye snakk og debatt om politikere og etterlønn.

Politikere har mistet jobben for mindre enn dette, så statsminister Erna Solberg kunne sparket Sivertsen for etterlønnen. Ikke dobbeltlønnen!

Så kom det mer. Sivertsen har også mottatt nesten 27.000 kroner i 2020 som godtgjørelse som fylkestingsrepresentant i Troms og Finnmark fylkeskommune, selv om Sivertsen etter avtale med statsministerens kontor (SMK) skulle fratre disse vervene.

Da Solberg slo i bordet, betalte Sivertsen de 120.000 kronene i etterlønn tilbake og det samme gjelder møtegodtgjørelsen. Til dobbeltlønnen sa Solberg at Sivertsen «hadde rett til lønn i begge jobbene han gjorde».

Burde da statsråd Geir Inge Sivertsen (han er statsråd nå) trekke seg eller bli sparket?

Svaret er ikke opplagt, men selv med all mulig tvil, bør han vel trekke seg. Han er kommet i en nesten umulig situasjon. Som skader regjeringen.

Sivertsen har vist dårlig dømmekraft eller grådighet eller begge deler.

At Sivertsen har en høy grad i Frimurerlosjen (hemmelig brorskap) trekkes også frem, og statsminister Erna Solberg ber Sivertsen trekke seg fra Frimurerlosjen, selv om han påstår han nå bare har et «passivt medlemskap».

Den perfekte avsporing kom da Debatten-leder Solvang trakk frem en kvinne som har fått straff for trygdesvindel, og spurte henne hvordan man skal karakterisere Sivertsen og hans sak.

Underforstått: NAV-svindlere tas hardt, mens politikere slipper billig unna.

Men Solvang fortalte ikke hvor mye kvinnen hadde svindlet og hva slags svindel det var.

Solvang og NRK var mer opptatt av om Sivertsen hadde jobbet 40 timer pr. uke som ordfører.

Likevel: Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen henger i en tynn tråd.