Coronakrisepakkene vokser

Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner presenterte krisepakken søndag kveld. foto: ntb scanpix

Til alt hell er det blitt lite partipolitikk og mer felles dugnad i de hjelpepakkene Stortinget nå enes om. Første fase eller pakke som kom sist fredag, var ganske god, men feilet helt på behovet for likviditetshjelp til næringslivet, og Erna Solberg fulgte derfor opp søndag med de to fondene som samlet skal utgjøre 100 milliarder kroner, hvor statlige garantier skal sikre banklån (det er lån, ja) og hvor store selskaper skal sikres finansiering i en obligasjonsordning styrt av Folketrygdfondet.

Dette er ganske kraftige virkemidler i norsk økonomisk politikk.

Men opposisjonen hadde konkrete forslag med en bedre sosial profil, som regjeringen umiddelbart aksepterte. Det var først og fremst at permitterte skal få full lønn i 20 dager og ikke 15 (forskjellen er ikke så veldig stor), og dernest at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få en inntektssikring som garanterer dem 80 prosent av gjennomsnittlig inntekt de siste tre årene, begrenset oppad til 6G eller ca 600.000 kroner.

For mange musikere, underholdningsartister, trenere, konsulenter og lignende kan inntekten bli null etter at alle hoteller, restauranter og barer stenger og bedrifter trapper ned, så dette er kjærkomment. Men køen av aktører som vil ha sin inntektssikring, blir lang. Og det vil ta lang tid å behandle dette. Vanskelig blir det også.

Køen av aktører som vil ha sin inntektssikring, blir lang

At folk opprettholder inntekt i tiden fremover er selvfølgelig bra, men denne coronakrisen blir langvarig, så regjeringens mange gode forslag kan bare være starten på noe som kommer til å bli en stor utgiftspost i de kommende statsbudsjettene. Heldigvis har Norge nok å ta av.

Kanskje blir vi for en stund også kvitt maset fra alle som synes staten bruker for mye penger.

Nå er det bra vi svømmer i olje og Oljefondet.

Så er det også slik at regjeringen må se på hvordan makrotallene utvikler seg. Både vekst, sysselsetting og investeringer går ned, og det gjør trolig også det private konsumet. Drahjelp får vi ikke fra andre land som kjøper våre varer og tjenester.

Det drastiske rentekuttet i USA søndag kveld, som kom etter at president Donald Trump hadde mobbet sentralbanksjefen i Federal Reserve noen dager før, for at han hele tiden lå bakpå, forteller at Trump er bekymret for at oppgangskonjunkturen, som skal sikre han gjenvalg, ebber ut. Om det beroliger finansmarkedene og aksjeinvestorene gjenstår å se, mandag formiddag stupte alle de europeiske børsene.

Sentralbankens rentekutt ble fulgt opp av flere andre sentralbanker søndag kveld.

Og da gjenstår å se om Norges Bank følger opp. Det kom et overraskende kutt på et halvt prosentpoeng til en prosent for noen uker siden, og det blir trolig mer ganske snart. Et kutt til 0,5 prosent.

Deretter må regjeringen kanskje også se på finanspolitiske tiltak.

Varer coronakrisen ut året eller enda lenger, blir dette blodig for næringslivet, noe børsfallene gir et godt bilde av. Og kostbart for statskassen. Slusene må åpnes.

Vår uro er om NAV er bemannet til å håndtere alle permitteringsønskene. Det skal søkes, regnes og utbetales til lønnstakerne. Det går ikke av seg selv, og de NAV-ansatte sliter vel fortsatt med trygdeskandalene.