Bøndene produserer for mye

Sesongarbeidere fra Polen ved en gård i Lier. Foto: NTB Scanpix

Mens inntekts- og livsgrunnlag svikter for stadig flere næringsdrivende og arbeidsledigheten skyter i været til rekordnivåer på grunn av alle permitteringene, er bøndene opptatt av hvordan de skal få fortsette med 30-40.000 midlertidige sesongarbeidere fra Øst-Europa som skal hjelpe til med såing og salatplukking. Grensene er jo stengt. Billige utlendinger holdes ute.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) er så bekymret for bøndene på grunn av coronaviruset at han mener bøndene må ha et høyere inntektsnivå, og han mener at bondens status må styrkes. «Bøndene gjør en viktig, nasjonal jobb. Det bør de få større anerkjennelse for, også når det gjelder inntektsnivå», sier Bondevik til Nationen.

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, mener at bøndene må produsere mer mat, og bøndenes krigere i landbrukssamvirket og i propagandasentralen Agri Analyse krever at importen av matvarer må reduseres («det er galskap å gi andre land tollfrie importkvoter på kjøtt»). Og: «Tollsatsene er ikke høye nok til å hindre import», heter det i bekymringsmeldingene.

Mens fanfarene gjaller, settes så dødsstøtet inn: Selvforsyningsgraden er for lav, og nesten glemte Per Olaf Lundteigen (Sp) sier at «coronaviruset vil bli et før og etter-punkt i synet på selvforsyning».

Dette med selvforsyning er merkelig. Vi tror alle er enige i at Norge må importere bananer, appelsiner, sitroner, druer, kokosnøtter og avokado, for å nevne noe fra butikkenes hyller. Her skal selvforsyningsgraden være null. Vi vil ikke ha bananplantasjer i Tyssedal, Sogn eller andre steder. Det har vi ikke penger til, selv med Oljefondet.

Like opplagt burde det være at vi produserer mer enn nok av melk, sauer, svin, kyllinger, egg og mye annet. Selvforsyningsgraden er mer enn stor nok. Bøndene produserer for mye, og mye havner på fryselager eller på billigsalg i utlandet (Oman). Hønene vil ingen ha.

Bøndene produserer for mye

Likevel påstår bøndene at selvforsyningsgraden er under 50 prosent. Vi kjøper for mye av utenlandske bær, poteter, grønnsaker og meieriprodukter.

Hvis vi korrigerer for bananene og appelsinene, blir selvforsyningsgraden høyere, og så har bøndene funnet på noe lurt om at norsk produksjon (for eksempel storfekjøtt) som er produsert med importert fôr, teller mindre.

Selvforsyningsgraden er til slutt sett på som «engrosforbruket av matvarer regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon». Tåkelegging, tåkelegging. Gresk.

Her har helt sikkert Kjell Magne Bondevik falt fra.

Coronakrisen brukes altså til et angrep fra bøndene på forbrukerne. «At det blir knapphet på grønnsaker, poteter og frukt er høyst sannsynlig», heter det i Nationen.

Neida, det blir det ikke. Selv ikke under tørkesommeren 2018, da alle bønder klaget på kornmangel og nedslaktning av melkekyrne, var det mangel på noe som helst. Alt kunne importeres, og bøndene i Nord-Norge solgte korn til bøndene i Sør-Norge.

Landbruksminister Olaug Bollestads (KrF) morsomme forslag er at norske frisører eller andre som er blitt permittert, kan overta for østeuropeerne i åkeren.

Det blir ikke lett. Men kanskje et hyl om dårlig selvforsyningsgrad kan gjøre susen.

Trygve Hegnar kommenterer utviklingen på Oslo Børs, utviklingen i oljeprisen og hvordan coronakrisen påvirker alt og alle over hele verden. På Oslo Børs var det blandet onsdag, med sterk oppgang i Eqinor og fall i oppdrett. Noreco var også blant vinnerne, etter at selskapet skal ha sikret oljeprisen på over 50 dollar fatet i tre år.