Bøndene vil ha slavedrift

Foto: Dreamstime
Leder

Årets landbruksoppgjør satte en nærmest uslåelig rekord. Oppgjøret startet på en mandag og ble avsluttet følgende onsdag. Slikt er selvfølgelig bare mulig hvis man forhandler med seg selv. Staten ved Landbruksdepartementet er ikke en normal motpart, men bøndenes bakrom.

Denne gangen sa man lite og ble enige om å øke støtten over statsbudsjettet med 350 millioner kroner, mens summen av økte priser skal utgjøre 300 millioner kroner.

Prisreguleringen for salatblader og poteter er selvfølgelig marginal og knapt målbar, mens den økte støtten over statsbudsjettet kommer på toppen av 20 milliarder kroner. Det siste sier hverken bønder eller Landbruksdepartementet et pip om. Summen er stor for så få bønder.

Trolig er det rundt 39.000 årsverk og det er grovt regnet ett årsverk pr. gård (det kan ikke kalles stordrift).

Mange aviser har i det siste hatt rørende og tåredryppende artikler om landbruket, og trolig henger det sammen med at noen (utrolig nok) tror at coronapandemien truer matforsyningen.

Norske forbrukere klarte jo å tømme butikkene for doruller og mel.

VG er blitt helt soft og skriver at «vi tror forbrukerne har fått økt forståelse for at vi må ha en oppegående norsk matproduksjon, og at det betinger produsenter som kan leve av det».

En hjelpende hånd der, altså.

Men vi tar ikke til tårene når VG skriver om «den viktige og tidvis utakknemlige jobben våre bønder utfører for oss hver eneste dag».

Bøndene og Senterpartiet lever på billig arbeidskraft fra Øst-Europa

For det første produserer våre dyktige og investeringsvillige bønder mer mat enn vi klarer å spise (kjøttberg, eggflom, melkeflom og frossede sauer), og den offisielle inntekten er i år anslått til 352.000 kroner pr. årsverk. Det ser ikke så mye ut, men bøndene tjener omtrent like mye på annet arbeid (snemåking, utleie av lokaler og bygg, samt renter og pensjoner).

Husholdningsinntekten til bonden er over 600.000 kroner.

Dessuten er bøndene noen rå beist som får lov til å ansette 30-40.000 sesongarbeidere som sliter på minstelønn (123 kroner pr. time). Bøndene og Senterpartiet lever på billig arbeidskraft fra Øst-Europa. Hvem skulle trodd det i de bitre EU-kampene?

Det er ikke pusekatter vi snakker om.

Og tro det eller ei, men nå åpnes det opp for at bøndene også kan få leie billig arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. «Dette er viktig for næringene våre», sier landbruksminister Olaug Bollestad (KrF). Rene slavedriften, dette.

Eller sunt bondevett i praksis.

Rosinen i pølsa nå er at bøndene vil ha støtte fra staten for å dekke ekstrakostnader til coronatiltak med karantene for gjestearbeiderne. Men kanskje er det en spøk.

Vi må kanskje ha «en oppegående norsk matproduksjon» (VG), men nå flakser hønene i alle retninger.

Trygve Hegnar
olaug bollestad
bønder
landbruk
landbruksdepartementet
jordbruksoppgjøret
coronakrisen
vg
Leder