Krangel om statens kontantstøtte

Debatten-programleder Fredrik Solvang.  Foto: ntb scanpix
Leder

Regjeringen har delt ut rundt 1 milliard kroner i såkalt kontantstøtte til små og store bedrifter. Formålet er å redde selskapene fra konkurs, og på den måten beholde de ansatte på sikt. Det er støtten for driften i mars som er utdelt. Nå kommer snart april-tallene og alt tyder på at regjeringen må ut med mye mer penger. Og deretter kommer mai-støtten.

Staten sprøyter penger utover hele landet

Ikke alle skjønner hva det går om. Debatten-leder Fredrik Solvang i NRK synes det er festlig at rike utlendinger som eier virksomheter i Norge får støtte, men det burde være opplagt at det ikke er behovsprøving over landegrensene når kontantstøtten deles ut (etter søknad).

Det er de norske selskapene som skal reddes. Reglene er ganske firkantede, og det må de faktisk være. Mer enn 20.000 selskaper har fått penger, og det viser seg at halvparten av pengene går til å dekke bedriftenes husleie og 15 prosent går til å dekke andre faste kostnader som leie av maskiner, inventar og transportmidler.

Regjeringen stengte ned den 12. mars og fordi salget har gått til null eller nesten null, må de faste kostnadene dekkes (delvis) av staten.

Fjord Line AS i Rogaland fikk mer enn 20 millioner kroner, Oslo Plaza Hotell i Oslo 6 millioner og Travel Retail Norway 7 millioner kroner. Men gjennomsnittet har fått noen titalls tusen kroner. Og bedriftene i Oslo mer enn selskaper i andre deler av landet.

Fordi selskapene i Oslo er større og da også taper mer når butikkene og forretningene er stengt.

Noen synes det altså er moro at selskaper som Travel Retail Norway, som driver taxfree-salget på flyplasser, og som delvis har tyske eiere, skal få penger av staten, men det er jo nesten tomt på flyplassene fordi det ikke går fly. Da blir tapene store.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum finner alltid en distriktspolitisk vinkling, og denne gangen har han et interessant regnskapsteknisk poeng, som vi faktisk forstår og stiller oss bak (det er ikke ofte). Han sier til Klassekampen at «næringslivet i distriktene eier gjerne sine egne hus eller sine egne maskiner, og da får de ingenting i støtte.» Det kan for eksempel, sier Slagsvold Vedum, gjelde busselskapet i distriktet hvor selskapet eier bussen selv, og derfor ikke får dekket faste kostnader som leie. «Du får null i støtte for den bussen.»

Det samme gjelder selvfølgelig hotelleieren som eier hotellet og ikke har leie, men som skriver ned verdien gjennom avskrivningene. Han som leier, har avskrivningselementet i leien og får støtte fra staten.

Det har også vist seg at sesongbedrifter kommer dårligere ut enn selskaper med virksomhet jevnt fordelt over året. Og det er flere sesongbedrifter i distriktene.

De virkelig store bedriftene rammes, på sin side, av tak på støtten på 30 millioner kroner.

Regjeringens kontantstøtte til bedriftene er følgelig ikke perfekt, men staten sprøyter penger utover hele landet, og det virker. Bedrifter holdes i live til omsetningen tar seg opp igjen (og det tar tid).

Meninger
fredrik solvang
Corona
trygve slagsvold vedum
kontantstøtte