Publisert 16. juni 2020 kl. 20.58
Oppdatert 21. juni 2020 klokken 09.33Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 488 ord
Demonstranter i aksjon på Haramsøya på Sunnmøre. Foto: NTB Scanpix
Det er stadig flere som er imot vindkraft på land. På ett år er motstanden gått fra 24 til 34 prosent, og alle har fått med seg de hissige demonstrasjonene på Haramsøya. Lokalbefolkningen vil ikke ha vindmøllene, og sperret veien til utbyggingsområdet, mens politi sørget for at anleggsmaskinene fikk startet opp. Politiet vinner alltid til slutt.
Vi har sansen for motstanderne. Størrelsen (høyden) på turbinene er voldsomme, anleggsveiene, som skal bestå, er brede og lange, og hver eneste oppstillingsplass ved hver turbin utgjør omtrent en halv fotballbane.
Det er stygt og det er dominerende
Det er nærmest umulig å prosedere på at anleggene beriker naturen. Det er stygt og det er dominerende, og vil for mange ødelegge natur- og friluftsarealer i nærheten av boliger.
Det er lett å forstå at motstanden øker over hele landet. Enkelt sagt kan man si at man ikke redder klimaet ved å ødelegge naturen.
I bunnen bør også ligge at Norge er i den helt spesielle situasjon, på grunn av vannkraften, at nesten all strøm skapes av fornybar energi. Ikke noe kull, olje eller gass til strømforsyning her i landet.
Når vi likevel angivelig må ha vindkraft på land, så er det fordi en stor andel av klimagassutslippene, fra fly, biler og industri, stammer fra fossil energi.
Altså tror man at man må ha mer fossilfri energi, og det skal vindkraften skaffe.
Mer vil det også bli, men da må kommuner, utbyggere og grunneiere være enige. Man kan ikke tvinge vindkraften ned over hodene på folk. De som bor nærmest, må bestemme mest.
Det virker også underlig at vindkraftprosjekter som fikk konsesjon for ti år siden plutselig dukker opp med helt andre proporsjoner (turbinene blir større og større) enn i de opprinnelige konsesjonssakene. Da protesterer folk.
De sterkeste vindkraftmotstandere nå er SV og FrP, og man skulle tro dette er rimelig upolitisk og uproblematisk. Turbinene surrer og går enten man ser på med røde eller blå briller.
Alle kan beskytte naturen mot inngrep.
Men SV liker slett ikke at FrP er på samme «lag». Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra SV sier til Nationen at FrP er for å bygge ned strandsonen, at partiet vil ha hyttebyer i hele landet og at FrP «vil asfaltere norsk natur og dyrka mark med firefelts motorvei nærmest hvor som helst».
Da kan ikke FrP være imot vindmøller.
Det er på grensen til det infantile. Barnehage på Stortinget.
«FrP er det fremste partiet for nedbygging og ødeleggelse av norsk natur», sier Haltbrekken, og mener det blir helt feil når FrP fremstiller seg som naturvernparti.
Men det har vel FrP heller ikke gjort. Partiet liker bare ikke vindturbinene eller vindmøllene.
Og alle ønsker at fossilfri energi får en større andel enn i dag.
Det er til og med lov til å forandre mening. Laksemilliardæren Gustav Witzøe har finansiert vindkraftmotstandere på Frøya. Nå er han blitt tilhenger av vindkraft og har trukket støtten.
Vi synes det er fint at SV og FrP for en gangs skyld kan stå sammen.