Aftenposten, coronakrisen og de rike

President Donald Trump. Foto: Bloomberg
Leder

Med nye redselstall for smittede og døde i USA, Brasil og mange andre steder, og president Donald Trump som virker hjelpeløs, er det veldig vanskelig å si hvilken vei krisen går. 10 millioner mennesker med covid-19 på verdensbasis og 500.000 døde, så langt.

Dette er selvfølgelig et voldsomt slag for økonomien verden over. BNP-vekst og fremgang er erstattet av økonomisk nedtur, massearbeidsløshet og ny fattigdom. I noen land faller BNP noe mindre enn antatt, men det går nedover. Prognosene er dystre.

Krisen gjør ikke de rike rikere

Verden over er verdien av flyselskaper, banker, hoteller, bilprodusenter og mye annet falt til ekstremt lave nivåer. Eierne har fått enorme tap og de må fylle opp selskapene med ny egenkapital for å unngå konkurser.

Det er ikke tiden for de rike nå.

Likevel klarer Aftenposten (av alle) på kommentarplass å skrive at «Krisene gjør de rike rikere.»

Noen er kanskje blitt rikere, som for eksempel Amazon og Jeff Bezos som tjener på økt netthandel under coronakrisen, men da er det snakk om få næringer og få eiere, og særlig innen tech-sektoren som har drevet Nasdaq-indeksen oppover

Krisen gjør ikke de rike rikere. Det kan Klassekampen og Dagsavisen skrive, men ikke Aftenposten.

Hva tror Aftenposten har skjedd med formuene til John Fredriksen og Petter Stordalen?

Eller med eiere av kasinoer, cruiseselskaper, varehus og reiselivsbedrifter (hoteller, barer og restauranter) i USA.

Det spesielle som har skjedd, særlig i USA, er at børsene har tatt seg raskt opp igjen etter store fall. Det har gått raskere enn man kunne tenke seg, og oppgangen har nesten gitt rekordnivåer.

Mye av dette skyldes, også på Oslo Børs, at det brukes enormt med offentlige midler for å holde hjulene i gang, og sentralbankene skaffer likviditet til næringslivet ved obligasjonskjøp og lave renter. De aksjeeiere som har hatt en nedtur, kan glede seg over at aksjemarkedene ser fremover.

Det er et vesentlig trekk ved markedene at investorene velger å glemme 2020 og tilbakeslagene i år. Blikket rettes mot 2021 og 2022 og lenger ut.

Aftenpostens kommentator Christina Pletten mener å vite at «finansmarkedene ser ut til å være frakoblet fra realøkonomien.» Dette fordi aksjekursene stiger igjen. Men slik er det ikke. Børsfall over hele verden viste at finansinvestorene skjønte alvoret. Tidene ville bli dårlige.

Så er det slik at man, kanskje litt vel optimistisk, tror at verdensøkonomien vil komme tilbake om 2-3 år, og da er det kanskje fornuftig å sette penger i markedet nå. Markedene er ikke frakoblet realøkonomien. Får vi en ny bølge med smitteutbredelse og nedstengninger av alt fra bedrifter til kultur og annen aktivitet, slik vi ser i USA i disse dager, vil aksjemarkedene reagere kraftig ned. Finansmarkedene og realøkonomien henger sammen.

Det er kanskje morsomt sagt av Pletten når hun skriver at «mens folket krangler på Main Street, kan ulvene danse videre på Wall Street».

Nei, det blir nok ikke slik, og krisen gjør ikke de rike rikere. Noen selvsagt (Bezos), men ikke det store flertall av de rike. De har mistet og skal miste mye.

Meninger
finansmarkedene
aftenposten
donald trump
amazon
jeff bezos
Leder