Mer skatt, mer skatt

Foto: NTB SCANPIX
Leder

Dette var Trygve Hegnars leder torsdag 16. juli 2020.

Alle er enige om at de ulike tiltakene i forbindelse med coronakrisen har vært fornuftige. Ansatte har fått full lønn en måned, og deretter en gunstig permisjonsordning som har sikret inntektene på et rimelig nivå i 26 uker (som kan bli 52 uker). For å holde liv i flest mulig bedrifter som er rammet av inntektsbortfall på grunn av pandemien, har staten gitt garantier, lån og direkte pengetilskudd (kompensasjonsordningen).

Noen tror at det er eierne som har fått penger av staten, men det er det ikke. Selskapene får penger for å unngå konkurser og beholde de ansatte.

Eiere og ansatte er i samme båt. Eierne kan tape all egenkapital som er bygget opp over år, og de ansatte kan ende opp arbeidsløse.

Det er en akademisk øvelse å drøfte, slik Dagbladet gjør, om det er eierne (ikke alle er rike) eller de ansatte som rammes hardest av coronakrisen.

Men hvis det systematisk er slik at det er folk med liten utdannelse, lav inntekt og lav sosial bakgrunn som rammes hardest, må de norske velferdstiltakene i regi av NAV og staten forbedres og revurderes (det er litt forskjell på USA og Norge her).

Dagbladet skriver derfor at «framover må Stordalen og andre eiere og investorer forberede seg på å være de som avlaster fellesskapet.»

Og avisen viser til at en gruppe meget rike mennesker i USA har undertegnet et opprop, kalt «Millionaires For Humanity», hvor de ber om at de og andre rike må skattlegges hardere etter pandemien. «Skatt oss, skatt oss, skatt oss», sier de i et brev i forkant av helgens G20-toppmøte.

Det er interessant, for de som mener de betaler for lite skatt, kan jo ganske frivillig betale mer hvis de ønsker det.

Vi vet jo heller ikke hva de i dag betaler i skatt. Antagelig er det veldig lite, fordi gaver til allmenne formål i USA er fullt fradragsberettiget. Å sammenligne superrike amerikanere med norske eiere blir derfor litt søkt.

Det viktige spørsmålet er om det blir flere bedrifter, som ansetter flere, hvis skattene blir høyere etter pandemien. Det tviler vi på. Tusenvis av selskaper er tynt allerede, med egenkapital som fordunster hver dag, og en ekstra skattebyrde vil gjøre det vanskeligere.

Det beste hadde trolig vært å unnta bedriftene for selskapsskatt et par år, slik at egenkapital og muskler kunne bygges opp, men det er selvfølgelig ikke aktuell politikk.

Så må man være klar over at det er forskjell på inntektsskatt og selskapsskatt, og det sies ikke noe om hvilke skatter de rike i USA vil betale mer av.

Et annet viktig poeng, som Dagbladet viser til, er om vi «gjennom krisa, ved å bruke av Oljefondet, har lånt fra fremtidige generasjoner og svekket velferdsstatens finansieringsgrunnlag.» Så mye at «framover bør det være de rikestes tur til å bære en større del av ansvaret for å finansiere det offentlige.»

Det kan man godt mene, men vi tror det er motsatt. Statens pengebruk, og bruken av avkastning i Oljefondet i disse krisetider, er nettopp det som styrker (redder) velferdsstaten og skaper et enda bedre grunnlag for de kommende generasjonene.