Mørkemenn i hyttemarkedet

Foto: Lars Marius Bækkevold
Leder

Det var en stor overraskelse og nesten sjokk for hytteeiere over hele landet, da det plutselig ble forbudt å bruke sine egne hytter på grunn av corona og lockdown, og den etterlengtede påsketuren gikk fløyten.

Det er mer enn 400.000 hytter her i landet, og det bygges 6.000–7.000 nye hvert år.

Fordi vi nordmenn, inntil for en uke siden, ikke kunne reise til mange land på ferie (mye er åpnet nå), har båtsalget eksplodert og hytter, på fjellet og ved sjøen, er etterspurt og ettertraktet. Prisene går ikke rett opp, men eiendomsmeglerne sier at det blir nye rekorder hele tiden.

Og nå føler hytteeierne at de er velkomne i bygdene. De blir ikke skremt bort av at kommunene egentlig ikke vil ha dem fordi de må reservere plass på sykehus og akuttmottak for bygdas egne innbyggere.

Det hamres og snekres og res opp senger over alt. Og de små lokalbutikkene som lever av hyttefolket, kan smile igjen. Nordmenn ferierer i eget land og i sine hytter. Det burde bli penger av det.

Men forsker Bjørn P. Kaltenborn ved Norsk institutt for naturforskning mener å kunne bevise at hyttebygging ikke er et gode for kommunene. En vesentlig del av verdiskapningen forsvinner ut av bygdene sier han. Angivelig med solid tallmateriale i hånden.

I en regjeringsbestilt rapport fra 2015 heter det også at «hyttebebyggelsen medfører større utgifter enn inntekter for hyttekommunene.»

Men hyttekommunene hører ikke eller vil ikke forstå. Det bygges og bygges.

Det skapes inntekter og det skapes velferd i Bygde-Norge

Det har vel med å gjøre at alle ser snekkerne, murerne, rørleggerne, malerne, lastebilene og kafeene.

I vintersesongen selges det heiskort, skiutstyr og hotellplasser og de lokale restaurantene tar imot bygdas egne innbyggere og alle de tilreisende. Om sommeren gjøres løypene klare for vintersesongen.

Det skapes inntekter og det skapes velferd i Bygde-Norge.

Forsker Kaltenborn viser til Trysil, som han mener er et trist eksempel. Innbyggertallet er stadig synkende og kommunen er angivelig en av de fattigste i landet. Det er kanskje litt aktivitet på kort sikt, men på lang sikt er det lite å hente.

Og alle «gjestene» (hyttefolket) krever kostbare helsetjenester.

«Samtidig har effekten på samfunn og miljø i realiteten blitt fullstendig neglisjert,» hevder Kaltenborn. «Nedbygging av areal er en stor trussel mot artsmangfoldet og mot den uberørte naturen, som er en av grunnene til at man vil ha hytte i utgangspunktet.»

Vi tror ikke noe på det. Når vi ser aktiviteten i Trysil, på Beitostølen, i Hemsedal eller på Norefjell, så er det vanskelig å forstå at kommunene går i minus på hyttefolket. Tvert i mot dyrkes det frem stadig nye prosjekter. Til allmenn glede. Og god helse.

Trygve Hegnar
hyttemarkedet
norsk institutt for naturforskning
trysil
Leder