Regjeringen kan kaste Norges Bank-styret og sentralbanksjef Øystein Olsen. I dag

Sentralbanksjef Øystein Olsen.  Foto: NTB scanpix
Leder

Da sentralbanksjef Øystein Olsen fredag forlot pressekonferansen han hadde deltatt i sammen med finansminister Jan Tore Sanner, var han krystallklar på en ting: Det er hovedstyret i Norges Bank som ansetter leder i Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Finansminister Sanner sa det samme. Ifølge sentralbankloven er det Norges Bank ved hovedstyret som ansetter sjefen for Oljefondet og NBIM.

Det nye var at Justisdepartementets lovavdeling mener finansministeren har et større «handlingsrom» (Sanner) enn det han og departementet hadde trodd. For eksempel kan Finansdepartementet gi innspill om kompetansekrav for stillingen og departementet bør ha innsyn i hvem som er kandidater, slik at de kan finne flere kandidater hvis man ikke finner søkerlisten god nok eller har en mening om søkerne.

Selv om sentralbanksjef Øystein Olsen ofte kan virke litt puslete, er han temmelig sta

I dag vil sentralbanksjefen møte hovedstyret i Norges Bank, og han vil gjenta igjen: Det er vi som bestemmer. Hvis det ikke er slik, hva er da vitsen med en sentralbanklov som sier at styret faktisk skal ansette sjefen for Oljefondet?

Så er det faktisk slik at styret har gjort sin jobb og ansatt en ny leder av Oljefondet. Ingen har hittil sagt eller hevdet at statsråden eller andre politiske organer kan oppheve inngåtte ansettelsesavtaler. Hvis styret står fast på avtalen og påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen ikke trekker seg, er Tangen sjef for Oljefondet den 1. september.

Og selv om sentralbanksjef Øystein Olsen ofte kan virke litt puslete, er han temmelig sta.

Stortinget, ved finanskomiteen, og representantskapet i Norges Bank, som er bankens tilsynsorgan, mener alle, sammen med landets ledende aviser og kommentatorer, at Norges Bank må følge det store politiske flertall som ikke vil ha Nicolai Tangen. De bryr seg ikke om sentralbankloven og maktfordelingsprinsippet som burde være kjent for de fleste.

Finanskomiteen sier blant annet at «Stortinget er også bekymret for at omdømmet til Oljefondets arbeid for skatt og åpenhet internasjonalt kan bli svekket.» Det er et rent politisk spørsmål og gir ikke Stortinget rett til til å instruere Norges Banks hovedstyre. Det var jo nettopp derfor vi fikk sentralbankloven.

«Det er opp til Norges Bank å operasjonalisere og gjennomføre det Stortinget har bedt om,» sa Aps Hadia Tajik. Smart sagt, men det er bare å ta bakveien for å bestemme det hovedstyret har ansvaret for, og det står ingen steder skrevet at Stortinget har det siste ordet.

Det høres vakkert ut med «all makt skal samles i denne sal», men Stortinget må også følge de lover de selv har vedtatt. Justisdepartementets lovavdeling sier slett ikke at departementet kan instruere om hvem som skal få stillingen i Oljefondet, men «handlingsrommet» for statsråden er noe større enn man kanskje tenkte seg.

Norges Banks representantskap, ved lederen Julie Brodtkorb, har kommet med sterk kritikk av ansettelsesprosessen og gode innspill for å få en bedre avtale med Nicolai Tangen, særlig på området mulige interessekonflikter og etiske spørsmål, mens sentralbanksjefen mener Norges Bank har laget et regelverk som er godt nok. Står han fast på det, går både han og styret av i dag.

Professor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH sier at kritikken fra et samlet Storting ikke kan tolkes som annet enn ren mistillit til sentralbanksjefen. Slik føler nok Øystein Olsen det også.

Men Salvanes bommer grovt når han sier «at politikere kan gripe inn mot byråkratiet, det er grunnleggende.» Nei, så primitivt og enkelt er det ikke.

Men regjeringen kan kaste styret og sentralbanksjef. I dag. Det er det handlingsrom til.

trygve hegnars leder
øystein olsen
norges bank
jan tore sanner
nicolai tangen
oljefondet
nbim
Leder