Idioti i system

Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Leder

Det er knapt noe som er logisk eller fornuftig i norsk landbrukspolitikk. Alt er gjennomregulert og styrt, og skattebetalerne må ta regningen med tilskudd til bøndene på rundt 15 milliarder kroner årlig. I tillegg til verdens høyeste matvarepriser for norske forbrukere.

Salg og kjøp av landbrukseiendommer er et kapittel for seg, og vi kan trygt si det er idioti satt i system.

NRK kan fortelle om et ungt par som kjøpte gården Bruserud i Midt-Telemark, med 37 mål dyrket landbruksjord, for 3 millioner kroner, noe som var 950.000 kroner over takst.

Paret fikk bolig og en mulighet til å drive med frukt og bær.

Men kommunen mener prisen er for høy, og dessuten er huset angivelig i dårlig stand, og nekter derfor å gi konsesjon til kjøperne.

Det er altså ikke kjøper som klager på pris og standard, men kommunen hvor gården ligger.

Selger er fornøyd og det er også kjøper.

(I parentes skal sies at hadde gården vært to mål mindre, ville det ikke vært konsesjonsplikt).

Det pussige er at regjeringen i 2017 hevet grensen for priskontroll fra 2,5 millioner kroner til 3,5 millioner kroner, og den avtalte prisen er altså under denne grensen.

Saksbehandler Dag Gjermund Roheim ved Midt-Telemark landbrukskontor sier til NRK at «etter vår vurdering var huset ikke i brukbar stand og det må gjøres investeringer for å flytte inn. Det var såpass stort sprik mellom taksten og avtalt pris. Vi innstilte derfor på avslag».

Selv om selger har bodd på gården og leid ut til studenter.

Men igjen: Kjøper som ville betale 3 millioner, og som sikkert vurderte hva som må gjøres ved oppussing, var fornøyd.

Så sitter noen nisser og sier nei. Det er idioti satt i system

Så sitter noen nisser og sier nei. Det er idioti satt i system.

Tanken bak er at prisen på landbrukseiendommer ikke skal være høyere enn at kjøper kan forrente kjøpesummen (for bolig og jordbruksdrift). Dette får imidlertid ikke kjøper vurdere og bestemme selv.

Norges Bondelags leder, Lars Petter Bartnes, sier at eiendommene fort kan bli for dyre, og «slik sett blir det vanskeligere å ha et godt næringsgrunnlag som gir tilstrekkelig inntekt».

Svada. Hva med selgeren? Kanskje han eller hun skal flytte til Oslo hvor de for 3 millioner kroner får en hybel på 30 kvadratmeter for salgssummen, og likevel vil ikke kommunen akseptere en høyere pris enn 2,1 million for gården.

Kjøperne kan anke saken til Fylkesmannen, hvor de også vil få nei, eller de kan reforhandle kjøpekontrakten med selger og håpe at selger godtar en pris som ligger på takstnivået. Til det sier megler Baard Ivan Janitz at «dersom man har solgt eiendommen, er man da villig til å gå ned 950.000 kroner fordi noen i kommunen mener det er feil pris. Jeg kan ikke tenke meg det».

Og landbruksbyråkratiet jobber videre.

trygve hegnars leder
lars petter bartnes
landbrukspolitikk
Leder