Streiker til dommedag

Parkerte busser i Oslo under streiken.  Foto: NTB
Leder

Oppdatering torsdag morgen: Etter i overkant av ti dager med busstreik ble partene enige klokken 7 torsdag. De første bussene vil være i gang fra klokken 12.

Her er Trygve Hegnars leder, publisert kvelden før streiken ble over:

Mer enn 8.000 bussjåfører over hele landet streiker, og Riksmegler Mats Wilhelm Ruland innkalte igår partene til et møte for å finne ut hva status er, og om det er grunnlag for å gjenoppta meglingen. Det var ikke partene i tariffoppgjøret som ba om møtet. De har ikke rikket seg en millimeter, og direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport sier at «arbeidsgiversiden står fast på sitt tilbud, som gir en lønnsvekst på samme nivå som andre yrkesgrupper har fått i årets oppgjør.»

Noe annet kan ikke Stordrange si, for han er bundet av resultatet i frontfagsoppgjøret som gav en ramme på 1,7 prosent. Det er frontfagsmodellen og den består. Denne måten å løse tariffoppgjørene på er ikke lovbestemt, men LO, NHO og staten er enige om at det er slik det skal gjøres. Man ser hva de konkurranseutsatte eksportnæringene tåler av lønnsvekst, og deretter må alle, i privat eller offentlig sektor, avfinne seg med det samme.

Bussjåførene tror de kan unngå dette, og tillitsvalgt i Tide, Dag Guttormsen, sier til VG at «vi kan streike til dommedag.»

Han har åpenbart ikke hørt om tvungen voldgift som brukes når det er fare for liv og helse og vitale samfunnsfunksjoner.

Om vi er der nå, er ikke godt å si, men det er klart at streiken gjør det vanskelig for ansatte i helsesektoren å komme på jobb. Haukeland universitetssykehus sier at 25 prosent av de ansatte pleier å reise kollektivt, og da hovedsaklig med buss.

Nå må de sykle, gå eller kjøre bil, eller bli hjemme. Åpenbart er streiken en trussel mot et velfungerende helsevesen.

Regjeringen synes neppe dette er viktig nok, selv om statsministeren er fra Bergen, så vi må komme dit at folk faktisk blir syke av streiken, og det kan skje hvis det, når bussene står, blir så trangt på trikker, T-baner og tog at folk blir smittet av corona.

Det ser ut til å gå greit i Oslo, enn så lenge, fordi mange av dem som normalt reiser med buss, er på høstferie, eller de bruker bil. Når de, i neste uke er tilbake i arbeid, vil det bli tettere på trikkene og T-banen, og vanskelig å holde en avstand på minst en meter, og selv om det er innført påbud om munnbind, kan pandemien bre seg temmelig raskt.

Åpenbart er streiken en trussel mot et velfungerende helsevesen

Med en økning i smittetilfellene i Oslo tror vi det skal lite til før en tvungen lønnsnemnd blir lansert fra regjeringens side. Det er bra for alle de andre partene i arbeidslivet som nå også forhandler om en lønnsvekst innen en ramme på 1,7 prosent, og det er bra for folkehelsen.

Streik til dommedag blir det ikke.

Så er det slik at mange har sympati for bussjåfører som tjener rundt 450.000 kroner i året, og det er korrekt at bussjåførene tidligere en blitt forespeilet (ikke lovet) en lønnsvekst så stor at de kan nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det har gått riktig vei, men bussjåførene er ikke ved målet. De er visstnok 40.000 kroner for lavt.

Men dette «gapet» kan ikke bli fylt nå, ved et tariffoppgjør.

Vi har faktisk mer sans for at det må gjøres noe med den krevende skiftordningen, som gjør at bussjåførene jobber om morgenen i rushtiden da barn som eldre, reiser kollektivt for å komme til skole og jobb, så må de gå timevis uten arbeid midt på dagen, før de tar ettermiddagsrushet. Det blir lange og dårlig lønnede dager.

Men det blir ikke en endring på dette heller nå. Det blir nok tvungen lønnsnemnd om en uke eller to. Helsen først.

trygve hegnars leder
busstreik
Leder