Regjeringen senker formuesskatten

Finansminister Jan Tore Sanner (H). Foto: NTB
Leder

Utvalget som på vegne av regjeringen skulle evaluere formuesskattens betydning for vekst og sysselsetting fikk ikke en god mottagelse her i avisen. Vi tror ganske enkelt ikke på forskernes konklusjon om at økt formuesskatt gir økt sysselsetting og at eierne vil ta ut mindre i utbytte og lønn når formuesskatten øker. Vannet renner ikke oppover.

Adm. direktør Olaf Thommessen i SMB Norge sa det slik: «Det er et bestillingsverk uten rot i virkeligheten».

Forskerne klarte ikke å vise at det er en kausal sammenheng mellom økt formuesskatt og økt sysselsetting. Når den gjennomsnittlige formuesskatten for eierne av de små og mellomstore selskapene i undersøkelsen var på 28.700 kroner, sier det seg selv at endringer i dette marginale skattebeløpet vil slå helt tilfeldig ut i sysselsettingen i de samme selskapene.

Regjeringen tror i hvert fall ikke på forskerne fra Frischsenteret

Så kunne DN fortelle at en av forskerne i Frischsenteret som gjennomførte analysen, Knut Røed, er sterkt knyttet til Arbeiderpartiet. Han ble i 2017 rådgiver for Jonas Gahr Støre og sitter i dag i Arbeiderpartiets økonomiske råd.

Dermed er det bare å skrote hele rapporten.

Regjeringen tror i hvert fall ikke på forskerne fra Frischsenteret, for i statsbudsjettet for 2021 senker den formuesskatten på arbeidende kapital ved å øke verdirabatten på arbeidende kapital fra 35 prosent til 45 prosent (ble hevet fra 25 prosent til 35 prosent i revidert budsjett i år). Skattegrunnlaget blir altså 55 prosent av verdiene.

Men formuesskatten på arbeidende kapital blir ikke fjernet, og da heller ikke all formuesskatt.

Høyre får problemer med å levere her.

Opposisjonen er selvfølgelig mest opptatt av hva regjeringen gjør med avgifter generelt, og opposisjonen har noen gode poenger når flypassasjeravgiften gjeninnføres, lav momssats dobles (fra 6 til 12 prosent) og dieselavgiften går i taket.

Ser man på det store bildet, er regjeringen heldig. Den tror på sterk vekst, og bruken av oljepenger antas å falle fra rundt 3,9 prosent til 4,2 prosent i år, helt ned til 3 prosent neste år. Det tilsvarer 313 milliarder kroner, og kan sammenlignes med det man trodde skulle bli 480 milliarder kroner i år, men som vil ende på et tall rundt 400 milliarder kroner.

Regjeringen tok høyde for full coronakrise, og ville bruke oljepenger med begge hender, men slapp billig unna (så langt).

FrP har sagt at de vil kjøre hardt mot regjeringen, og indirekte sier de at regjeringen kan bli kastet hvis den ikke innfrir FrPs krav i innvandringspolitikken og avgiftspolitikken.

Hvis FrP ikke får det som de vil, må regjeringen søke flertall hos andre partier, men det er jo utelukket. Høyre får ikke støtte til budsjettet hos Ap, SV, Sp, MDG eller Rødt.

FrP er og forblir et støtteparti til Erna Solberg.

Ett lyspunkt er det også for FrP. Den maksimale satsen for eiendomsskatt senkes fra 5 til 4 promille, og lettbrusen blir billigere. Hadde ikke FrP tatt tak i eiendomsskatten, ville skattesatsen i dag vært 7 promille.

Vi får bare håpe at FrP ikke begynner å mase med regjeringens pengebruk, slik som mange i media gjør. Pengebruken har vært nødvendig, og er kanskje noe av forklaringen på at det ser ganske lyst ut til neste år. Nesten i overkant optimistisk.

Trygve Hegnar
formuesskatt
statsbudsjettet 2021
regjeringen
frp
skatt og avgift
avgifter
skatt
frischsenteret
olaf thommessen
Leder