Forskning og skatt

Kari Elisabeth Kaski (SV). Foto: NTB
Leder

SVs finanspolitiske talskvinne, Kari Elisabeth Kaski, ber om at formuesskatten økes, slik at det blir ansatt flere i bedriftene. Basert på fire forskeres arbeid, er hennes utspill ikke overraskende, men vi kan ikke utelukke at hun mener det ironisk. Kanskje hun ikke tror på den nye forskningen.

Forskerne, to ved Frischsenteret og to ved Senter for skatt- og adferdsforskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har på oppdrag fra regjeringen, undersøkt effekten av formuesskatten, og det oppsiktsvekkende resultatet var at høyere formuesskatt gir økt sysselsetting og at eierne i bedriftene tar ut mindre i lønn og utbytte ved økt formuesskatt.

Vi er kritiske til denne forskningen og resultatet, og det bygger på at undersøkelsen omfatter svært små selskaper hvor eierne bare har betalt (i gjennomsnitt) 28.000 kroner i formuesskatt.

Det er et så lite skattebeløp at det blir nærmest useriøst å hevde at noen få tusen mer eller mindre i formuesskatt har vært utslagsgivende eller sterkt medvirkende til større investeringer i arbeid (lønninger), eller at eierne øker eller reduserer egen lønn og utbytte.

Det er for mange faktorer og tilfeldigheter som virker inn ved så små skattebeløp, og det er ikke mulig å finne kausale sammenhenger.

Vi er kritiske til forskningen og resultatet

Anerkjente og seriøse professorer står derfor nå i kø med kritikk av denne forskningen.

Men det hindrer selvfølgelig ikke at politikere kan bruke resultatet til å kreve mer formuesskatt.

Fagsjefen i den venstreorienterte tenketanken Agenda, Hannah Gitmark, liker imidlertid ikke kritikken mot funnene fra formuesforskningen, og i en kommentar i Dagsavisen (Agenda på mandag) skriver hun at «fortell meg hvordan du forholder deg til faglig uavhengig forskning, og jeg skal si deg hvem du er.»

Her er Gitmark særdeles dristig, for vi vet at en av de fire forskerne, seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret, i 2017 ble håndplukket av partileder Jonas Gahr Støre til å være rådgiver for Arbeiderpartiet og Røed sitter i dag i Arbeiderpartiets økonomiske råd.

Det er selvfølgelig mulig å drive uavhengig forskning om formuesskatt selv om man har en så sentral rolle i Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartiet er en sterk tilhenger av å øke formuesskatten, men vi kan jo svare at vi vet hvem Hannah Gitmark og Knut Røed er.

Veldig uavhengige er de ikke.

Og når resultatene fra forskningen strider mot sunn fornuft og hva man kan forvente av adferd fra skatteyterne, så må det selvfølgelig åpnes for debatt om denne såkalt uavhengige forskningen. Økonomiprofessorene er allerede på banen.

Hannah Gitmark tar i samme slengen også med de nye funnene og tallene fra SSB som angivelig viser at inntektsulikheten er økt dramatisk og at den er større enn man tidligere har trodd. Også disse tallene (fra SSB-forskere) har vakt oppsikt, naturlig nok, men SSB har tatt et «grep» som er morsomt for å få debatt om inntekt og ulikhet, men det er litt kunstig.

SSB sier nemlig at eiernes andel av overskudd som de ikke har fått som lønn eller utbytte, er inntekt likevel fordi andelen av selskapsoverskuddene ligger i eiernes selskaper.

God skatterett har hittil vært at man ikke har oppebåret inntekt før man har fått pengene, nå er det blitt en teoretisk inntekt som som det skal beregnes en fiktiv skatt på. Ifølge Gitmark skal en av forskerne ha sagt at «det er ikke uvanlig å bruke kapital i selskapene til båter, biler og andre forbruksgoder. Eierskap, også i selskaper, gir dessuten makt i samfunnet.»

Dette blir både uredelig journalistikk og forskning.

Trolig ble det for kjedelig med Gini-koeffisienten. Det er jo valgkamp.

trygve hegnars leder
kari elisabeth kaski
formuesskatt
Leder